Thomas Knarvik: – Satiren er min mĂ„te Ă„ delta i samfunnsdebattene pĂ„

6
3296

Fra redaksjonen. Republisert.  Intervju med Thomas Knarvik.

Thomas Knarvik har karikert og kommentert norske politikere og profilerte samfunnsdebattanter i flere Är nÄ, og spesielt de som befinner seg pÄ venstresiden.

I 2017 kom han ut med boka In your Face. Boka er en samling av flere hundre av hans tegninger med forklarende utdrag fra presse og utdrag fra diskusjoner pÄ sosiale medier. I forkant av lanseringen ble det arrangert en samtale og debatt i Litteraturhuset mellom Thomas Hebdo, Mímir Kristjånsson, journalist i Klassekampen, Mahmoud Farahmand, hÞyrepolitiker, LIM talsperson, VebjÞrn Selbekk, redaktÞr i Dagen, forfatter, og Usman Rana, samfunnsdebattant, lege og forfatter av boka: Norsk islam. Det var en interessant debatt over Knarviks satire og er relevant til intervjuet nedenfor. For videre lesing, les mine kommentarer og anmeldelse av den debatten her https://debatt1.no/satiredebatt-pa-litteraturhuset-anmeldelse

Thomas Knarvik driver ikke bare med satirekunst og karikaturer, men ogsÄ med tradisjonell kunst. Det tar opp mer av hans tid. Han har et kunstnerliv som han uttrykker gjennom maling, som er fri for satirer og karikaturer, forteller han. Satiren derimot, det er hans mÄte Ä delta i samfunnsdebattene pÄ.

Aliaset Thomas Hebdo, som han bruker pÄ fb der hans plattform er, er inspirert av det franske ukemagasinet Charlie Hebdo, hvis lokaler og ansatte ble utsatt for et terrorangrep i 2015. SÄ mange som 12 personer av dem som jobbet der ble drept av islamske terrorister. Fordi de hadde tegnet satire over islam og Muhammed. Motstanden mot islam stÄr sentralt i Thomas Knarviks samfunnspolitiske engasjement og satirevirke. Jeg kan og huske fra tidligere at Knarvik ikke har kommet forbi den gangen Jonas Gahr StÞre, som utenriksminister i 2006, sendte unnskyldningsbrev rundt om i muslimske land pÄ vegne av Norge fordi karikaturer over islam og Muhammed ble trykket i en norsk avis. (Noe som bl.a. gikk hardt utover redaktÞr i Dagen, VebjÞrn Selbekk).

Thomas Knarvik fikk 60 dagers utestengelse fra fb for denne tegningen.

Det er ikke mange ukene siden, det var den 18.mai, Thomas Hebdo slapp inn igjen pÄ facebook etter sÄ mye som en 60 dagers utestengelse. Dette etter Ä ha publisert en karikatur av SV politikeren Inga Marte Thorkildsen. Fra fÞr av har han blitt utestengt fra fb rundt 15-16 ganger, -ikke helt sikker pÄ antallet, det har vÊrt sÄ mange ganger, sier han.

Facebook, som sosialt medie, baserer seg stort sett pÄ et sÄkalt rapporteringsregime (et uttrykk som blir brukt med negativt fortegn), der brukerne kan klage pÄ det de mener er stÞtende innhold og facebook vil ikke bare sensurere / fjerne din post, men vil blokkere deg ogsÄ. I tillegg kommer retningslinjene som fb har, men rapporteringer ser ut til Ä vÊre viktigst. MÄten fb utestenger folk pÄ er kritisert av mange. Med rette. Men pÄ tross av alle problemene med fb sÄ kommer Thomas tilbake igjen og igjen. Hvorfor? Jeg har lenge fulgt Thomas Hebdo pÄ fb og jeg ser at han kommenterer samfunnsdebattene i Norge med sine tegninger. Da er det ikke bare Ä bytte til et annet forum. Vi har dessverre fÄ arenaer pÄ norsk nett for samfunnsdebatt. Debatt1 er i sÄ mÄte en ny arena og et supplement til fb, som jeg hÄper vil bli brukt av mange framover.  PÄ Fb der `er alle` og det er et unikt medium Ä nÄ ut med sitt budskap og Ä delta i den norske debatten pÄ.

I dag skriver vi 12. juni og Thomas er fortsatt pÄ fb, men jeg har lagt merke til at flere av hans fÞlgere har bedt ham om Ä vÊre litt forsiktig slik at han ikke bli kastet ut igjen med en gang. SÄ fÄr tiden vise om han klarer eller Þnsker Ä vri satirekunsten dit hen at folk flest mener den er innenfor?

De som er venner med og fÞlger Thomas Knarvik/Hebdo pÄ fb ga han en strÄlende velkomst tilbake etter utestengelsen. Men hvor populÊr er han egentlig sett i forhold til andre som er aktive i samfunnsdebatten pÄ fb, og som jeg regner som (politiske) pÄvirkere? PÄ en innskytelse tok jeg en kikk pÄ fb profilene til Helge LurÄs, Kjetil Rolness og pÄ BjÞrnar Moxnes RÞdts side, og scrollet meg 10 poster nedover pÄ hver deres profilside. Hvem av dem har flest likes og engasjement pÄ sine poster? Det jeg fant (10.06) var at bare Kjetil Rolness var mer populÊr enn Thomas Knarvik med et snitt pÄ 466 likes, mens Thomas kom pÄ en 2. plass med 365 i snitt. Deretter kommer BjÞrnar Moxnes RÞdts side et snitt pÄ 277 og Helge LurÄs `lÄ nede` pÄ 223.

Som den erfarne fb brukeren jeg er sĂ„ forteller dette meg at Thomas «Hebdo», i likhet med de nevnte karene ovenfor, er en pĂ„virker. En Ă„ regne med.

Tema for intervjuet er selvfÞlgelig satiredelen av hans kunstarbeid. Den er mest spennende for en som meg som er interessert i samfunn og politikk, og det er ogsÄ den delen av hans arbeid som har skapt mest oppmerksomhet fordi den ofte kommer til Ä handle om grenser for ytringsfriheten. Jeg har selv villet klage inn en fb post fra Thomas Knarvik. Fordi den handlet om meg. Fordi jeg opplevde noen stygge kommentarer til meg fra enkelte i kommentarfeltet der. Jeg har selv opplevd Ä fÞle at jeg har en god grunn til Ä ville sensurere ham pÄ fb. Men bÞr en stÄ i mot? Eller bÞr en rapportere inn det en mener er langt over streken? Dette er absolutt interessante spÞrsmÄl og de fleste av mine spÞrsmÄl til Thomas handler om hans syn pÄ ytringsfriheten og hva han tenker om sin plass i samfunnsdebattene.

Thomas Knarviks collager av satire og karikaturer har blitt kommentert av riksmedier i Norge mer enn en gang, og hans satire har dermed blitt kjent for stadig flere. Men av mange blir han kritisert. Å drive med propaganda og legge til rette for hat er beskyldninger han fĂ„r mot seg. Han bruker ofte sex og nakenhet som virkemiddel, noe som vi f.eks. vet ikke er i samsvar med (konsverative) fb pĂ„ dette omrĂ„det. Hva vil han oppnĂ„ med det mange mener er en for usmakelig og politisk rettet satire mot venstresiden og islam i sĂŠr? Er han ytringsfrihetfundamentalist, hva mener han om hatytringer og hvorfor bruker han foto i sine karikaturer? Jeg forsĂžker Ă„ fĂ„ svar pĂ„ dette og mer intervjuet, og det ble til 11 spĂžrsmĂ„l.foran indikerer Thomas Knarviks svar.

1.

Er all kunst i bunn politisk? Og gÄr det en grense for hvilke kunstneriske virkemidler en bÞr kunne bruke i politisk Þyemed?

– Nei, all kunst er ikke politisk. 99.9% av den kunsten jeg ser pĂ„ og inspireres av tilhĂžrer kunstrommet, og ikke det kunstpolitiske. Og hvor grensene gĂ„r er som alt annet, ved lovverket.

2.

Hva er viktigst for deg: Å oppnĂ„ endring i samfunnet pĂ„ omrĂ„der du mener er viktig, eller Ă„ avslĂžre ulike maktaktĂžrers meninger / gjerninger som du mener faller igjennom og bĂžr pĂ„tales uavhengig av deres politiske stĂ„sted?

-Det Ä avslÞre usunne strukturer og holdninger for Ä flytte makt er satirens mÄl. Samtidig er holdninger og moralsk stÄsted subjektive, sÄ all satire har slagside. Jeg mener islam har Þdelagt for den frie tanke gjennom politikere som har eksponert denne degenerative og aggressive offermentalitet for et tidligere fritt Europa vi nÄ ser forvitrer eksponentielt med islams inntog.

Andre vil hevde jÞdene stÄr bak all deep state konspirasjon, og andre igjen ser ikke verden for annet enn sosioÞkonomiske forskjeller. Uansett er ikke satiren annet enn et verktÞy til ikke Ä stivne rundt antatt virkelighetsoppfatning. En og annen sjelden gang fÄr jeg et glimt av erkjennelse i mÞte med politiske tegninger. Uavhengig om de stÞtter min oppfatning eller ikke. En tegning kommuniserer direkte gjennom fortellingen, og behÞver derfor ikke gÄ gjennom sprÄkets kulturelle sensurfilter.

3.

Aksjonskunst og uaktsom karikatur, er det nyttige begreper synes du?  Og din forelegger for In your face har brukt aksjonskunst om din kunst. Synes du selv det er et dekkende begrep for ditt arbeid?

– Det er flere spĂžrsmĂ„l vdr nyttigheten av begrepene aksjonskunst og uaktsom karikatur uten at jeg selv er opptatt av begrepene. Men nĂ„r det fĂžrst er uttalt lyder jo unektelig uaktsom karikatur som en motsigelse, eller kastrering av egen tegning. Det kan vĂŠre at tegningen fĂ„r en uaktsom effekt, for ofte er det umulig Ă„ vite hvordan ting blir mottatt. Se pĂ„ karikaturstriden, fĂ„ visste vel ambassader ville bli brent,men er den i utgangspunktet uaktsom bĂžr tegneren legge ned pennen. For godt til han/hun klarer Ă„ tenke klart igjen. Jeg kan ikke svare for min forlegger, men selvsagt Ăžnsker jeg Ă„ pĂ„virke/endre eller opprettholde makt. SĂ„ i det henseende er det jo en form for aksjon.

4.

Synes du det er forstÄelig hvis folk (som pÄ fb) eller at redaktÞrer i medier synes din kunst er for skarp og at du derfor kan sensureres og ikke kan slippe til overalt?

-NĂ„r jeg ser hvor raskt Europa forfaller i stadige voldsspiraler, stadig innskrenket ytringsfrihet og du ikke lenger kan bevege deg over tidligere landegrenser fordi du ikke har de ”rette” holdningene, som da en amerikansk journalist skulle til England for Ă„ intervjue Tommy Robinson, da er jeg stolt jeg viste instinkt pĂ„ et tidlig tidspunkt. Ikke at det er noe trĂžst i dette sisyfos-virke med feige og forutsigbare politikere. Det er dĂžmt til Ă„ gĂ„ galt, derfor er satiren for meg en mĂ„te Ă„ riste av meg akkumulert slagg. Jeg signerer min lugar i Titanic med mine tegninger.

Jeg klarer ikke lese msm lenger uten Ä fÄ hÞyt blodtrykk over vinklene og prioriteringene. Det er rart Ä se jeg ikke deler annet enn biologiske behov med journalister.

Venstresiden og kulturmarxistene har alltid fjernet den viktigste Ärsaken til menneskets sjelsliv i deres Þnskebilde, selve den metafysiske troen. Selv etter all dÊvelskapen de har stelt i stand insisterer de hele tiden pÄ Þnskereprise, som om dette skal gjÞre fortiden litt bedre i fremtiden. I mine Þyne er det ikke annet enn aktiv historieforfalskning og den reelle grunnen til et Þdelagt Europa.

Jeg vil ytre meg pÄ tross av skjenn og utestengelse fra sosiale medier, for jeg vet slike som meg har begrenset levetid i stadig mer underkuende og underkastede medier som Google, Twitter og Facebook.

Selvsagt er det ikke greit at noen fĂ„r meg sensurert fordi de finner satiren min for ”skarp”.

I dag kan vi le av at Monthy Pytons Life of Brian ble for drÞy kost for norske kinoer sÄ den ble forbudt, men fÄ reflekterer over banaliteten ved selve grunnlaget for denne tenkemÄten. Blir du stÞtt av noe du ikke forstÄr eller ikke liker skal du altsÄ fÄ ekskludere kultur for din egen ignoranse eller moral. Det er ikke et samfunn jeg holder lydighet til.

5.

Vil du karakterisere deg selv om ytringsfrihetfundamentalist eller mener du det gÄr en grense, selv for denne kunstformen hvor satire inngÄr?

-Jeg er ingen ”ytringsfrihetsfundamentalist” for jeg ser hvor flytende og umerkelig verbale appropriasjoner glir inn i sprĂ„k og kultur og blir en del av et felles hele, ogsĂ„ tankemessig, og allerede her finner jeg ordet misvisende, for ytringsfrihet er vĂ„r stĂžrste frihet, det motsatte av fundamentalisme som oftest stĂ„r i sammenheng med religion. Jeg er for det frie ord og tanke, og dermed en motstander av fundamentalisme. Men total ytringsfrihet er et vanskelig tema nĂ„r det er sĂ„ mange ulike faktorer som agitasjon, gruppe osv som vil kunne utgjĂžre fare for et samfunn. Derfor sĂ„ jeg pĂ„ fjerningen av blasfemiparagrafen som noe veldig farlig, for jeg visste da at vi ikke hadde noen buffer mot rasismeparagrafen siden islam i vesten utrettelig arbeider for Ă„ putte mest mulig inn i sekkebetegnelsen rasisme. Jeg vil leve i et samfunn hvor jeg har muligheten til Ă„ hĂžre alt jeg ikke liker. Om jeg vil. For den informasjonen er dog den viktigste for min og mines sikkerhet. Integrasjon bestĂ„r av ord. Stagnasjon bestĂ„r i Ă„ bli krenket av ord.

6.

Er det Ä kunne fÄ gi uttrykk for reaksjonsytringer som forakt og hat viktig for et samfunn? Og finnes det trygge og ikke trygge mÄter Ä gjÞre det pÄ?

– Det er viktig Ă„ kunne gi uttrykk for forakt og hat i et samfunn. Å ikke tillate dette vil skape evnukker pĂ„ den ene siden og trykkokere pĂ„ den andre. Jeg har lenge likt aggresjonen i fransk forstads-rap. Det var ventilen for at ikke forstad etter forstad  eksploderte tidligere. Vi tiltrekkes av kulturell energi, men vi mĂ„ la den vĂŠre akkurat det for at den skal ha den effekten. Bryter vi ned den usynlige barrieren mellom kultur og aksjon blir grensene vanskelige Ă„ lese og dynamikk blir Ăždelagt, enten voldelig eller betydningslĂžs.

7.

Synes du satiren gir en sterkere effekt nÄr en benytter virkelige fotografier av personer istedenfor Ä tegne dem? Og mener du virkelige bilder av personers ansikter vil oppleves mer krenkende for den som blir karikert?

RedaktĂžr i Aftenposten har tidligere sagt om din satire: ”Hans egen ytringslinje er ikke fri. Den er bundet til et prosjekt som oser av forakt overfor alle som er uenig med kunstneren selv.” Har du en kommentar pĂ„ det?

– Bruken av foto av personen jeg putter inn i tegnede fremstillinger er effektive i den grad de gĂ„r rett pĂ„ forfengelighet og ikke tolkning. Tegner jeg, vil den portrettere forsĂžke Ă„ lete etter formildende og festlige detaljer som viser jeg ikke er direkte ondskapsfull. Hermeneutikk er gĂžy, men jeg har poenger jeg ikke Ăžnsker skal gĂ„ tapt. Dette er umulig nĂ„r jeg bruker foto for da er det situasjonen og personens handlinger som dĂžmmes, slik den bĂžr gjĂžres. For det er innhold, ikke form, som mĂ„ pĂ„ dagsorden. Det har for lenge vĂŠrt vanlig Ă„ tenke pĂ„ en politiker som en som skal overtale snarere enn overbevise. Satiren skreller bort det forfengelige for Ă„ nettopp la slike som redaktĂžren i Aftenposten stĂ„ tilbake liten og linjelĂžs. Det handler ikke om min ”forakt” nĂ„r Stanghelle ikke fĂžler seg ”fri”, snarere hans egen forfengelighet i mĂžte med en natur han ikke forstĂ„r dybden i.

8.

Bilde og film fester seg i hukommelsen lettere enn ord. NĂ„r du poster karikaturer pĂ„ facebook har jeg lagt merke til at du legger ved en trĂ„dstart – en tekst om hva tegningen er kommentar til.

Hvis konteksten (i TS) ikke kommer fram ved spredning av satiretegningen, har du tenkt pÄ at den kan fÄ en annen effekt enn den du mente? Eller mener du en slik tankegang kommer i veien for din ytringsfrihet og at det er seernes/lesernes ansvar Ä sÞke mer informasjon?

Se til eks med Sylvi Listhaugs post om at ap setter terroristers rettigheter fÞrst. Med hennes TS kom bildet i en kontekst, mens uten TS fikk det fort en sterkere effekt. Hun ble felt pÄ bildet og den korte teksten pÄ bildet, og konteksten hennes i TS ble sett bort ifra.

– Om mine tegninger eller tekst blir tatt ut av kontekst er det bare gĂžy. Det hjelper pĂ„ publikasjon og likes at flere ser og blir underholdt pĂ„ godt og vondt. Det er uansett ikke vanskelig Ă„ gĂ„ tilbake Ă„ se min intensjon, for elektroniske spor er enkelt Ă„ finne tilbake til. MSM har hjulpet meg mange ganger uten Ă„ vĂŠre klar over det nĂ„r de har tatt ting ut av kontekst.

I Sylvis tilfelle gikk det ikke sÄ bra. Men det skyldes vi har et for stort lyvende og konformt medielegeme. NÄr amerikanske medier forsÞker gjÞre det samme med Trump, har de sÄpass mange frittalende pod-castere og ulike medier sÄ det blir gjennomskuet av mange nok til at Trump sitter tryggere enn pÄ lenge.

Hadde pressen vÊrt 100% upolitisk og dekket hendelser objektivt ville Sylvi Listhaug vÊrt vÄr nye statsminister. Da ville hele det politiske landskapet sett veldig annerledes ut. Da ville Ärsak/virkning vÊrt en stÞrre faktor, og blameshifting ville blitt sett pÄ som uansvarlig.

9.

Hvordan kunne Sylvi Listhuag gjort en bedre jobb med denne posten? Hva er dine tanker om det?

– Sylvi kunne ikke gjort denne posten bedre. Hun kunne gjort den ”smartere” for Ă„ beholde stillingen, men det som skjedde vil opprettholde et bilde av henne som det ansvarsbevisste og hjertevarme menneske hun er.

Sylvi med sosialist-dryppert.

Hvem stĂžtter vel IS-krigere, bortsett fra svensker og rĂždstrĂžmper!

10.

I posten hennes var det maskerte menn med maskinpistoler. Det statsborgersaken for de med to pass handlet om var om de som mistenkes Ä begÄ terrorisme (av PST) skulle miste sitt statsborgerskap uten lov og dom. I Listhaugs post ble det framstilt som om Ap stÞttet de som allerede hadde begÄtt terror. Men saken handler om de som mistenkes (bare).

I hennes rolle som politiker synes du hun har ansvar for Ă„ komme med korrekt informasjon til befolkningen?

-Vi mÄ ogsÄ se pÄ Sylvis fÞlgetekst til bildet hun tweetet; «Vi vil inndra pass og statsborgerskap til fremmedkrigere og terrorister raskt og effektivt! Det vil Arbeiderpartiet stemme ned. I kampen mot terror kan vi ikke sitte og toe hendene vÄre!»

Dette er da aldeles ikke kontroversielt, bare sunn fornuft. Selvsagt skal disse djevlene miste all tilknytning til Norge. Jeg mener det samme bÞr deres familier. Da vil det ikke vÊre like stas Ä reise pÄ NAV penger til Midt Østen og voldta og kappe struper. Er det noen fornuftige mennesker som mener disse har rett pÄ norsk pass?

For meg bekrefter sutringen rundt Sylvi at vi opererer med to hovedkategorier mennesker som vi igjen kan dele i mange undergrupper. Den ene er moralske pÄ andres vegne, og da blir virkeligheten en fiende, og et narrativ kan endres for Ä komme sin sak til gavn. Den andre gruppen ser mer saken i seg og handler deretter.

For meg blir dette som nĂ„r jurist Anine Kierulf skal ha seg frabedt Ă„ hĂžre Sylvi Listhaug kalle pedofile for monstre. Disse er selvskrevne monstre i mine Ăžyne og skal tĂ„le Ă„ hĂžre sannheten. Jeg kan bare forestille terroren et lite barn opplever nĂ„r det blir terrorisert og penetrert av et ”monster”. SĂ„ mĂ„ de leve med skammen, angsten, samtidig vise Anines ”verdighet” i en rettstat ved Ă„ ikke kunne kalle disse psykopatene hva de fĂžler som et ledd i sorg, sinne og overlevelsesstrategi. Disse eksemplene viser det er for lang avstand mellom hode og kropp i et demokrati.

Samme retorikk kan benyttes: Anine vil forsvare terroristers rett til Ä slippe Ä miste sin reelle karakteristikk eller tilhÞrighet, slik man i Sverige ikke fÄr kalle terrorister for terrorister siden det stigmatiserer og gjÞr integrering vanskelig. Jeg mener man ikke skal bruke tid og dyrebare ressurser pÄ Ä integrere verste sort mennesker. Det sÄ mange av de nÄ rundt om i Europa, sÄ det beste hadde vÊrt Ä opprette fangeleire kun for muslimske terrorister inntil man fjernet/tilsidesatte byrÄkrati som gjorde det vanskelig Ä behandle eller utvise. Islam er i krig med vesten, men det har ennÄ ikke vÄre akademikere forstÄtt. Hvor mange av vÄre egne skal leve under terrortrusler og voldtekter fÞr politikere og akademikere vekker en form for slÞv empati med vÄre egne?

Jeg mener at om du har voldtatt et barn eller tilsluttet IS har du frasagt deg alle fremtidige rettigheter til Ă„ bli vurdert som et anstendig menneske.

De som finner Listhaugs tweet stĂžtende og nedverdigende, er og de samme menneskene som gjerne finner det uakseptabelt at muslimer blir stoppet pĂ„ gaten for Ă„ vise papirer. Hvorfor det? Hadde hvite menn pĂ„ min alder blitt radikalisert via lignende terrormateriale som koranen og derfor vĂŠrt en fare for samfunnet, ville jeg ha vĂŠrt sjeleglad pĂ„ vegne av meg selv, nasjonen, og alle hvite som ikke var radikalisert, fordi jeg da kunne bidra positivt til Ăžkning i identifikasjonsarbeidet ved Ă„ lette politiets arbeid med Ă„ holde borgerne trygge. Hadde jeg skreket opp om rasisme ville jeg vĂŠrt illojal mot landet mitt og en del av problemet. NĂ„r vi i akter-bĂžlgen fra terroren i Europa de seneste Ă„r analyserer hvem som har mest blod pĂ„ hendene foruten islam, er det klart journalister og en samlet venstreside som har nedstemt alle forslag til fornuftig behandling av terrorfaren med sin barnlige tro om at kulturer er likeverdige og vi har plikt Ă„ hjelpe, selv falske narrativ. Vi endog holder liv i lĂžgnen for Ă„ fortsette ”hjelpen”.

Sylvi er sÄpass sjelden i norsk politikk at hun passer ikke inn i den selvgode norske eliten.

11.

Har du et prosjekt du arbeider med nÄ og hva er dine tanker for framtiden nÄr det gjelder din kunst og ditt arbeid?

– Jeg har bevisst gjort en deling av mitt kunstneriske og politiske virke. De fleste vet ikke jeg tilbringer mesteparten av mitt liv foran staffeliet. Jeg river farger og regner ut komposisjoner. Det jeg viser pĂ„ Facebook er min mĂ„te Ă„ delta i hverdagen. Maleriene, min mĂ„te Ă„ delta i kunst-historien. Derfor har jeg et veldig avslappet og fandenivoldsk forhold til satiretegningene mine. Synd jeg blir rapportert og kastet ut sĂ„ ofte, for jeg tror selv mine verste kritikere ville hatt glede av meg i fri dressur (smil)

Mine kommentarer til intervjusvarene

Ut fra hans svar er det klart for meg at han Ăžnsker Ă„ pĂ„virke opinionen pĂ„ samme mĂ„te som en hvilken som helst annen som er aktiv i samfunnsdebattene. Fordi han ikke har en oppdragsgiver sĂ„ lager han satire over det som fanger hans interesse og engasjement. Det blir egentlig et enkelt og mer uskyldig svar pĂ„ det som Aftenposten redaktĂžr Stanghelle framstiller som negativt:  ”Hans egen ytringslinje er ikke fri. Den er bundet til et prosjekt som oser av forakt overfor alle som er uenig med kunstneren selv.” En kan godt si isteden at fordi hans satire og ytringer fĂžlger det han interesserer seg for – og ikke er resultat av et oppdrag for en avis som Aftenposten for en bestemt artikkel, at det er Knarviks ytringslinje som er virkelig fri.

Men det er noe mer. I tillegg til Þnsket hans om Ä vÊre en politisk pÄvirker sÄ legger han i flere av sine svar vekt pÄ kunst og kultur nÄr han kommer med eksempler pÄ vid ytringsfrihet. Fransk forstadsrap f.eks. Det heller ikke kun politikk i det Knarvik gjÞr p.g.a at leverer satirekunsten. Satiren har politikk i seg, men er ikke kun politikk, kan en si. Jeg leste nylig en som skrev i kommentarfeltet hans pÄ fb. Denne var opptatt av politikkdelen i Knarviks satirekunst. Hva kan det Thomas tegner og skriver fÞre til? Dette er et ganske sÄ typisk venstreorientert spÞrsmÄl, fordi pÄ venstresiden har en for vane for Ä koble ytringer og handlinger  sammen. Som om de er det samme. Hva var det han sa om hatyringer?

«- Det er viktig Ă„ kunne gi uttrykk for forakt og hat i et samfunn…Vi tiltrekkes av kulturell energi, men vi mĂ„ la den vĂŠre der for at den skal ha den effekten. Bryter vi ned den usynlige barrieren mellom kultur og aksjon blir grensene vanskelige Ă„ lese og dynamikk blir Ăždelagt, enten voldelig eller betydningslĂžs.» (SpĂžrsmĂ„l 6)

Han virker nĂžye pĂ„ Ă„ skille kultur/kunst fra politikk/aksjon. I kunsten kan en strekke det lenger. Men hvis grensen er usynlig sier det meg at det til tider mĂ„ vĂŠre vanskelig Ă„ alltid makte Ă„ fĂ„ til den rette balansen. Mange tenker: hvilken farlig situasjon kan disse tegningene eller ytringene fĂžre til? Jeg har tenkt vel og lenge pĂ„ dette spĂžrsmĂ„let. Med de svarene jeg har fĂ„tt fra Thomas merker jeg at fordi han flere ganger kommer tilbake til kultur og kunstens betydning for ytringsrommet, sĂ„ overbeviser det meg om at tegninger og ytringer ikke mĂ„ tolkes som rene politiske ytringer. Kunst – og kulturdelen er hans alibi. Og alibiet holder. Kanskje bĂžr jeg ikke kalle det for et alibi, men det er kraften som kan ligge i politiske ytringer som gjĂžr at jeg, til tider, fĂžler han balanserer pĂ„ et knivsegg hvor han ogsĂ„ faller utfor i blant. Men slik er det med alt. En faller av og til utfor og slik mĂ„ det vĂŠre. Hvordan kan vi beholde ytringsfriheten hvis ikke noen utfordrer dens grenser? Hvis ingen gjĂžr det vil den bli innsnevret pĂ„ sikt.

Mange av tegningene og collagene til Thomas er virkelig gode og poengterte synes jeg. Likevel kan jeg ikke si at uansett hva han kommer ut med som er kunstrelatert, sÄ skal det fÄ et fripass. Hvis en mener at balansen mellom politikk og kunst ikke er god nok, sÄ er det rom for kritikk.

Jeg lurte pÄ om Thomas er ytringsfrihetfundamentalist? Thomas svarte han ikke var for ubegrenset ytringsfrihet. Han respekterer loven, men er uenig i at religion fortsatt er plassert i den sÄkalte rasismeparagrafen, § 185 i straffeloven, som forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer rettet mot noens hudfarge, etnisitet, legning, etnisitet, religion, livssyn eller funksjonshemning. Blasfemiparagrafen som vi hadde fÞr som handlet om «ringakt for trosbekjennelse»  ble tatt bort i 2015, men isteden har vi nÄ ordet religion inn i samme paragraf. Jeg er ogsÄ av den oppfatning at religion ikke mÄ bli sidestilt med tilstander en ikke kan noe for, som det stÄr om i denne loven. Intuitivt virker ikke dette riktig. Men som vi skal se nedenfor av hans svar sÄ trekker Thomas fram gruppenivÄ. NÄr man er flere sammen og samler seg mot en identifiserbar gruppe, som f.eks. muslimer eller kristne, da kan det utgjÞre en fare for et samfunn.

Thomas sa: -Jeg er ingen ”ytringsfrihetsfundamentalist” for jeg ser hvor flytende og umerkelig verbale appropriasjoner glir inn i sprĂ„k og kultur og blir en del av et felles hele. Og total ytringsfrihet er et vanskelig tema nĂ„r det er sĂ„ mange ulike faktorer som agitasjon, gruppe osv som vil kunne utgjĂžre fare for et samfunn.»

Jeg opplever her, pĂ„ samme mĂ„te som nĂ„r han snakker om hatytringer, at han vet om andre faktorer som ogsĂ„ spiller inn – og som i ytterste konsekvens kan vĂŠre farlige. Å hate en gruppe mennesker kun fordi de er muslimer (uten Ă„ vite noe mer om dem) virker derfor Ă„ kunne bli galt Ă„ gi uttrykk for, etter Thomas mening. Det gĂ„r en grense. Hvor den er diskuteres sĂ„ klart – og i noen tilfeller har jeg vĂŠrt uenig med Thomas i hvor den gĂ„r – men bĂžr det han gjĂžr sensureres?

Jeg kan huske i den trĂ„den hos Thomas jeg nevnte i innledningen og som jeg fĂžlte gikk hardt utover meg personlig. Thomas kom inn i trĂ„den og sa han ville forsvart meg hvis jeg ikke hadde greid Ă„ stĂ„ opp for meg selv. Men jeg greide det. Jeg tok til motmĂŠle og selv om jeg fikk lite stĂžtte og ble ogsĂ„ latterliggjort av noen sĂ„ fikk jeg muligheten til Ă„ si hva jeg mente. Muligheten til Ă„ selv komme fram med mine meninger. Det er jo bare ord. SĂ„ lenge en er trygg pĂ„ at det som blir sagt kun foregĂ„r i den settingen og ikke i det virkelige liv sĂ„ trenger en egentlig ikke bli sĂ„ oppbrakt. Men jeg tror pĂ„ Ă„ ta til motmĂŠle. En har rett til det hvis en vil. Å aldri forsĂžke Ă„ rette opp det en mener er feil, Ă„ ikke stĂ„ opp for seg selv nĂ„r en opplever Ă„ bli hetset, men kun overse eller sensurere er ikke taktikker eller verdier jeg setter hĂžyt. Enhver person mĂ„ finne sin egen balanse nĂ„r det gjelder hvordan en skal reagere pĂ„ stĂžtende innhold og ytringer. Jeg tror det beste er Ă„ forsĂžke Ă„ avstĂ„ fra Ă„ sensurere, men heller involvere seg og ta til motmĂŠle – ihvertfall i blant. Det bĂžr vĂŠre alles plikt?

NĂ„r det gjelder mine spĂžrsmĂ„l til Thomas om Sylvi Listhaugs post sĂ„ kan jeg med en gang vĂŠre enig med Thomas i at samfunnsdebattene handler for ofte om ordbruk. Jeg er helt enig med ham i at MR `ekspert` Anine Kierulfs beskyttelse av barneovergriperes omdĂžmme, ved at vi ikke skal kunne kalle dem for monstre, er feil. Det virker likevel som om han gir politikeren Listhaug litt for mye slack i hva hun kan tillate seg av ytringer som ikke er presise nok, sett i lys av at hun ikke er kunstner. Og sett i lys av at hun var en kvinne med betydelig makt i Norge. Kanskje Thomas er farget for mye av sitt eget kunstnerblikk – og tilnĂŠrming til Ă„ vurdere Listhaug som politiker pĂ„ en god nok mĂ„te? NĂ„r det er sagt – hvis jeg selv hadde mĂ„ttet velge – sĂ„ ville jeg valgt friheten uansett hvilken posisjon jeg eller andre har. Vi er mennesker fĂžrst, deretter har vi et arbeid eller posisjon. Vi er alle unike og gjĂžr tingene forskjellig pĂ„ vĂ„r egen mĂ„te.

Jeg ogsĂ„ enig med Thomas i at posten om Ap og terror som Listhaug ble felt pĂ„, ikke var sĂ„ ille som folk ville ha det til. Det ble en overdreven respons synes jeg, men likevel klarer jeg ikke Ă„ komme helt over at hun ikke var presis nok i sine ytringer, mtp det sterke bildet som hun brukte i posten. Jeg hadde Ăžnsket meg noe som var litt mer raffinert av en i hennes posisjon, og jeg ser av noen av svarene til Thomas, som » De som finner Listhaugs tweet stĂžtende og nedverdigende, er og de samme menneskene som gjerne finner det uakseptabelt at muslimer blir stoppet pĂ„ gaten for Ă„ vise papirer. «, at det blir vanskelig Ă„ tenke seg hvordan dette skal gjĂžres i praksis. Hvordan kan politiet vite hvem som er muslimer nĂ„r de gĂ„r pĂ„ gaten? Skal det vĂŠre nĂ„r de kommer ut av moskeene? Det kan fort stoppe opp tankegangen fordi det virker vanskelig Ă„ utfĂžre dette i praksis og dermed virker useriĂžst.

Som leserne har sett stilte jeg flere oppfÞlgingsspÞrsmÄl om hva han syntes om Listhaugs post. Noen av hans svar om at vi mÄ slÄ hardere ned pÄ folk som utfÞrer terrorangrep, som er barneovergripere o.a. som utfÞrer alvorlige forbrytelser minner meg om noen uttalelser fra politiet som nÄ har kommet ut som `avslÞringene` ang Young Blood, holmliagjengene. Er en over 14 Är og driver med vold og kriminalitet i en gjeng sÄ kan en ikke bare snakke pent til dem og fÞlge dem opp. Det har gÄtt for langt. Sterkere reaksjoner og straffer mÄ til med en gang. Dette er noe jeg er enig i. En mÄ ta slikt med en gang, ikke unnskylde og vente fordi den unge ikke er helt voksen enda. Jeg synes likevel at Thomas virker noe hard i sin ordbruk her og der i sine svar og at han virker Ä ha for mye tro pÄ (bare) strengere straffer. Han vil gjerne ogsÄ se deportasjon av flere personer enn det som er praksis i dag, og han vil omtale / karakterisere forbrytere uten Ä pynte pÄ sannheten om hva de har gjort. Tilsammen gjÞr det et sterkt inntrykk, men pÄ den andre siden en kan ogsÄ si det er alvorlige ting en snakker om, som derfor kan trenge sterke uttrykk.

Selv om jeg fÞler meg mest hjemme pÄ venstresiden i norsk politikk og er mer ordvar, sÄ forstÄr jeg hva han mener i sin kritikk av venstresiden. Jeg synes at venstresiden har vÊrt mest opptatt av Ä finne pÄ unnskyldninger til kriminelle eller overfor dem med skadelige kulturprakiser, som fÞrer til for sterk beskyttelse av de som gjÞr gale handlinger. Fordi noen er i minoritet, eller fordi noen barneovergripere kan vÊre snille ellers og har familie og jobb, eller fordi det tross alt handler om en religion og en kultur som ikke folk kan noe for, eller fordi det handler om fattigdom osv, sÄ kan en ond gjerning unnskyldes noe. Eller mye.

Det jeg synes er spesielt interessant som Thomas tar opp er hvordan form og ikke innhold ofte blir vektlagt i mange samfunnsdebatter. Hvordan en f.eks (utfra min tolkning av hans satire over Basim Ghozlan og Usman Rana) vil fÄ fram at analsex langt fra er et ukjent eller foraktet metode for muslimer (snarere omvendt kanskje?), samtidig med at muslimske talspersoner offentlig, er i mot homofili. MÄten dette blir framstilt pÄ av Knarvik blir for mange uakseptabelt. Men det er budskapet som tross alt er viktigst. Man kan alltid kritisere mÄten, metoden eller verktÞyet en bruker for Ä fÄ fram et budskap. Men hva er budskapet? Det er selvsagt det primÊre nÄr en tenker gjennom det og venstresiden, (for Ä bruke den litt upresise samlebetegnelsen), har gÄtt for langt i Ä henge seg opp i mindre viktige ting. Det er som om deres berÞring med viktige saker bare handler om hvordan Ä uttrykke en mening.

 

 

Profilert Politikk og samfunn. FÞrst publisert pÄ D1 12.6-18. Jeg vil takke Thomas Knarvik for at han sa ja nÄr jeg spurte om Ä fÄ intervjue ham. Det har vÊrt til ettertanke. Jeg hÄper andre ogsÄ har fÄtt utbytte av det og det Þnskes velkommen til debatt og responser pÄ bÄde hans og mine meninger! Uten sensur!

 

Facebook kommentarer

6 KOMMENTARER

  1. Veldig bra og objektivt.
    God innlevelse i hvem bÄde objekt og journalist er ble levert.

    Jeg tar det ikke sÄ tungt om en tekst er lang om den er intelligent og informativ, som denne,, men dette er i overkant for de fleste.

    Bruk f.eks henvisninger i stedet for full kopi av tidligere tekst i sin helhet.

    PĂ„ et eller annet punkt er objektene identifisert og de dype personforklaringene etter dette blir litt unĂždvendig.

    Thomas er et fyrtÄrn i en dystopisk tid, og det koster.

    En objektiv journalist pÄ venstresiden som jeg dessverre mener det er fryktelig fÄ av, er en vitamininnsprÞytning.

  2. Tusen takk for en sÄ hyggelig tilbakemelding! Glad du likte det.

    Jeg har nok en tendens til Ă„ skrive for langt. Det er nok mulig Ă„ forkorte uten at poengene blir borte for det. Jeg skal tenke pĂ„ det neste gang, takk for konstruktiv kritikk. 🙂

  3. Et veldig godt intervju der vi fĂ„r bli kjent med en veldig viktig mann som ikke lar noe gĂ„ pĂ„ kompromiss med den viktigste friheten vi har, ytringsfrihet. Mange ganger opp gjennom historien har politikere forsĂžkt Ă„ begrense folkets ytringsfrihet og forsĂžkt Ă„ gjemme sine intensjoner bak ord som «antirasisme», «ytringansvar», «hatprat» osv som er heller diffuse ord politisk korrekte gjerne benytter som hersketeknikker for Ă„ kneble rĂžster de selv ikke liker Ă„ hĂžre.

  4. Meget bra intervju, D1 ser ut til Ä bli laget av svÊrt dyktige folk som produserer kvalitet. Men jeg forstÄr ikke hvorfor dere oppretter en helt ny nettside framfor Ä skape et redaksjonelt samarbeid med feks Document, Resett, Rights. Alle tabbers mor pÄ internett er Ä spre de redaksjonelle ressursene pÄ dusinvis av smÄ nettsider knapt noen har tid til Ä oppsÞke, framfor Ä kraftsamle seg i 2-3 store nettmiljÞer og derfra produsere kvalitetsjournalistikk med hyppige oppdateringer. Venstresiden har forstÄtt dette forlengst, nÄ leverer selv Dagsavisen sine venstrevridde reportasjer til hÞyreorienterte Trygve Hegnars ABC Nyheter, en avisportal som omsetter for 150 millioner kroner Ärlig. SÄ spredning og lesertall trumfer nÄ alt annet hos profesjonelle pressefolk.

    • Hei igjen!
      Takk for en sÄ fin tilbakemelding. Jeg ville svare deg sist gang, men sÄ ble Thomas Knarvik utestengt pÄ fb og derfor tok det min oppmerksomhet der og da.

      «D1 ser ut til Ă„ bli laget av svĂŠrt dyktige folk som produserer kvalitet.» Tusen takk for det. Det var veldig fin tilbakemelding Ă„ fĂ„! Jeg skulle Ăžnske jeg hadde flere til Ă„ hjelpe meg, men jeg er alene med D1 (selv om jeg har / hatt stĂžttespillere til Ă„ overvĂ„ke forumet og Ă„ fĂ„ rĂ„d fra), – og gjĂžr alt arbeidet selv.

      Jeg synes at medier generelt , og de du ogsÄ nevner, forbindes med politiske retninger. Jeg er mest komfortabel Ä vÊre uavhengig. Jeg har ganske lang erfaring i debatter pÄ bÄde pÄ hÞyre- og venstresiden og med den erfaringsbakgrunn kanskje jeg tenker annerledes. Men enig at det alltid er bra med samarbeid med andre aktÞrer! Jeg forstÄr godt hva du mener.
      Takk igjen for en sÄ hyggelig kommentar!

  5. Takk for flere hyggelige tilbakemeldinger og gode innspill!

    Jeg mÄ dessverre meddele at Thomas Knarvik igjen har blitt utestengt fra fb i 30 dager. For Ä dele dette intervjuet under sin profil pÄ fb. Begrunnelsen som ble oppgitt er: hatprat. Mest sannsynlig er det kun hans deling som har blitt rapportert av noen, fordi andres delinger pÄ sosiale medier fortsatt stÄr.
    Jeg er lei meg for dette. Personlig synes jeg ikke det som sies eller kommer fram i intervjuet er hatprat.

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here