Myndighetene fortsetter å lete etter fugleinfluensa hos villfugler, i stedet for å vende fokuset mot fjørfeindustrien som er opphav til høypatogene influensavirus. Villfuglene er ofre for problemet, ikke årsak til det, og hobbyfjørfe og økologiske fjørfe blir også skadelidende som følge av feilslåtte tiltak fra Mattilsynet.
Lukka anlegg er ikke løsningen
Det er dessverre en oppfatning av at hvis bare fjørfe er sperret inne eller holdes under tak så kan de ikke få fugleinfluensa. Det er ikke tilfelle. Tall fra Europa viser at det er langt flere utbrudd i innendørs besetninger enn utendørs, og over 60 ganger høyere sannsynlighet for utbrudd i kommersielle anlegg enn i hobbybesetninger.
Introdusering av forurenset materiale er den mest sannsynlige smittekilden når fugleinfluensa trenger inn i lukka kommersielle anlegg. Ved å tvinge flere fjørfe inn under trange forhold øker smittepresset. Portforbudet kan dermed virke mot sin hensikt.
De mange utbrudd av fugleinfluensa i lukka anlegg har ført til at flere forskere, ornitologer og interesseorganisasjoner stiller spørsmål ved hensikten med å sperre fjørfe inne. Mye tyder på at det er nytteløst og et symbolpolitisk tiltak for å demonstrere handlekraft.
Fra et forskningsprosjekt i området rundt Bodensjøen – Constanza-prosjektet – der 12 fjørfegårder ble overvåket i et halvt år, var konklusjonen klar: Mellom viltlevende fugler og fugler i fangenskap er det så godt som ingen direkte kontakt, og sannsynligheten for direkte smitteoverføring er ekstrem liten.
Spredning følger fjørfehandelsrutene
Spredningen av fugleinfluensa synes å følge handelsrutene fremfor fuglenes trekkruter. I 2014/2015 var det en rekke utbrudd av høypatogen fugleinfluensa i kommersielle anlegg i flere europeiske land, forårsaket av fjørfehandel fra Sør-Korea.
Senere tids spredning av fugleinfluensa i Tyskland og videre til nabolandene følger transportforbindelser mot nord, øst og vest, men ikke trekkrutene for ville fugler. Fjørfeslakterier og langtransport av fjørfe med forurenset støv og fjær som overføres til vann er sannsynlige årsaker til smitteutbrudd hos villfugler. I forbindelse med utbrudd i Øst-Europa ble det bare funnet et fåtall døde villfugler. En introduksjon av viruset fra øst av ville fugler er derfor ekskludert med stor sikkerhet. Konklusjonen er at de forskjellige overvåkingsprogrammer for påvisning av fugleinfluensa i ville fugler er ubrukelige som et tidlig varsel, fordi de faktiske ruter ikke følger trekkrutene men handelsrutene.
Ifølge ornitologer kommer hovedtrekkene av vannfugler til Norge i løpet av april og begynnelsen av mai. Det har dermed ingen hensikt å opprettholde portforbudet til 1. juni. Det eneste Mattilsynet oppnår med dette er å svekke dyrevelferden. Fugleinfluensa er først og fremst et internt problem for fjørfenæringen – det er der problemet har oppstått og det er der det bør løses, ved å snu utviklingen bort fra masseproduksjon under tettpakka forhold, ikke ved å sperre enda flere fugler inne.
I våre naboland Sverige, Danmark og England ble portforbudet opphevet før påske. I Norge der fugleinfluensa ikke er påvist er fjørfeet fortsatt innesperret eller under tak. Det er på høy tid å slippe dem ut. Et naturlig og godt levemiljø er den beste veien til god dyrehelse.
Jenny Rolness
Dyrenes Røst
