Ytringsfrihetens kår i et islamfryktende samfunn

5
1640

For nye lesere. Når jeg går tur med hunden min, får jeg som regel mange tanker i hodet. Ikke alle egner seg for skriftlig eller muntlig publisering; jeg bør i alle fall beregne mitt publikum. Hunden min, Scott McCairn, for øvrig en herre i sin beste alder, befinner seg unektelig i den siste halvdelen av sitt liv. Skal jeg gå til anskaffelse av en ny hund av samme rase? Bør det være en «overlappings»-hund? Og hva skal den i så fall hete?

I de senere årene er det blitt vanlig med menneskenavn på hunder. Fido er ut. Erling er in. Men så detter det en potensielt farlig tankerekke inn i hodet mitt: Det mest brukte guttenavnet i Oslo de senere årene er Muhammed. Men kan jeg – eller skal vi si tør jeg – kalle en ny hund for Muhammed? Med den kunnskap vi i dag har om hva ytterliggående islamister kan finne på å utrette, dersom de føler seg provosert, er mitt umiddelbare svar et tja. Jeg ville i så fall ha gjort det for å teste ytringsfrihetens grenser (eller begrensninger) i et stadig mer islamfryktende samfunn. Selv Pegida synes å ha lagt opp. De er vel, naturlig nok, engstelige for egne liv og helse.

I mange år har vi omtalt dem som frykter islam som islamofobe. Men hvordan står det egentlig til med alle vi andre, som er for full tros- og ytringsfrihet? Vi frykter ikke lenger kristne mørkemenn og blasfemiparagrafen er ikke hva den en gang var – hvis den da ikke er fjernet fra lovverket. Jeg tenker f eks på Monty Pythons mesterverk av en film; Life of Brian. Jeg innbiller meg å ha hørt John Cleese gi uttrykk for at de nok ikke hadde turt å lage en tilsvarende film spunnet rundt profeten Muhammeds liv og virke. Det er nok lurt av dem. Vi har sett nok av eksempler på mennesker som har måttet bøte for såkalt å ha krenket den hellige profeten. Vi har ikke behov for flere martyrer, men bør kanskje begynne å tenke på hva vi vil med samfunnet vårt og på hvilken måte vi ønsker å forsvare den ytringsfriheten som mange av oss fortatt betrakter som hellig og ukrenkelig.

Jeg har full forståelse for forleggere, redaktører og journalister som ikke ønsker å risikere represalier for det de trykker. Men de kan kanskje bidra til – og legge premissene for – hvordan et samlet folkeopprør, på tvers av politiske partier og religiøs tilhørighet, kan forsøke å kvitte seg med den snikende islamfrykten i alle fall jeg føler er i ferd med å legge en iskald hånd over samfunnet – og å ta tilbake den tilnærmet ubegrensede ytringsfrihet som vi i de siste 50 år har vært stolte av å smykke oss med. Vi går i feil retning – fra å være et opplyst og inkluderende demokrati til å bli et kontrollerende samfunn, preget av sensur – dersom vi ikke aktivt gjør noe for å hegne om kjerneverdiene; ytringsfrihet, trosfrihet og likeverdighet. Da går det som det tidligere har gjort; tyrannene overtar, feigheten rår.

Jeg har ikke noe behov for å kalle min nye hund for Muhammed. Jeg har heller ikke noe behov for å foreslå at mitt neste barnebarn bør få navnet Judas, dersom det blir en gutt. Ikke vet jeg om det en gang er tillatt å bruke navnet Judas i Norge. Forskjellen mellom bruken av Muhammed og Judas er imidlertid helt essensiell; misbruk av navnet Judas medfører ikke dødsstraff. Når det gjelder misbruk av navnet Muhammed er jeg sannelig ikke sikker.

 

RED: republisert for nye lesere. Første gang publisert på d1 1.1.17.

Facebook kommentarer
Forrige artikkelPortforbud for fjørfe er uten hensikt
Neste artikkelBlodig spenning fra Nesbø
Skribent. Utdannet klassisk arkeolog, med blant annet religionshistorie i fagkretsen. Forfatter av "Freak! Satan er veien til sannheten og livet" og "Blogghore! Ett år på VG-Blogg". Min blogg: https://rettfralevvra.com/

5 KOMMENTARER

  1. En alternativ nyttårstale som tar for seg starten på oppgjøret med islam, slik vi tok oppgjør med nazisme og fascisme(men desverre ikke med marxisme/kommunisme/sosialisme) er allerede skrevet, men ikke lest opp av sentrale figurer som kan sette makt bak ordene:

    ” Tiden da tryggheten og sikkerheten for folk i Vesten ble ofret på multikulturalismens alter, er forbi. For at mulitikulturalisme skal fungere, må det finnes toveis-kommunikasjon mellom folk som deler felles verdier i gjensidig respekt for hverandres kultur. Vesten har dessverre ikke fått dette fra islam. USA, Europa og Australia har vært trygge havner for folk fra hele verden – av forskjellig nasjonalitet, religion og etnisitet. Vi setter like stor pris på muslimske folk som på alle andre, men vårt gode forhold til folkene i verden må aldri gå på bekostning av vår fremste plikt, som er å beskytte våre egne borgere, egne friheter, vår måte å leve på – og ja: våre bibelbaserte jødisk-kristne verdier.

    I dag står Midt-Østen i brann, overkjørt og mishandlet av terrorister og ekstremister som hverken respekterer sine egne regjeringer eller lov og orden. Grupper som IS og andre har gjeninnført et gammelt barbari som menneskeheten feilaktig trodde var et tilbakelagt stadium. Vi hører stadig at dette ikke har noe med islam å gjøre, og at islamske terrorister bare er et lite antall villfarne muslimer som har misforstått det sanne, fredelige islam.

    Men nå er det vår tur til å fortelle dere hva vi tenker: Det spiller ingen rolle hva som er eller ikke er sann islam. Når en terrorist kjører en lastebil inn i en folkemengde i den hensikt å drepe flest mulig, er det siste vi vil høre hvorvidt «føreren var eller ikke var en sann muslim». Dette er noe den islamske verden må klare på egenhånd. Det er ikke Vestens sak å vurdere hva som er eller ikke er «sann islam».

    Offentlige skoler i Midt-Østen lærer fortsatt bort hatpropaganda mot Vesten, jøder og kristne. De lærer fortsatt barn løgner som at Yassir Arafat ble forgiftet av jøder. De offentlige skolene lærer stadig bort at jihad er hellig krig mot ikke-muslimer, at drap på frafalne og æresdrap på jenter er en plikt fastsatt i islamsk lov, og at de som gjør det, ikke vil bli trukket for noen rett, men belønnes med jomfruer av Allah. Muslimske imamer sprer sitt hat og sin propaganda rett for nesen på de såkalte moderate islamske lederne, på statsdrevne TV-kanaler. De religiøse lederne deres, som er betalt av islamske regjeringer, står fremfor åpent kamera og oppfordrer muslimer til å knivstikke, kjøre over, drepe, voldta og ydmyke kafirer [ikke-muslimer], jøder, kristne og hedninger.

    Vi har vist mer enn nok av ettergivenhet og det å se en annen vei når det gjelder den skitne, lille hemmeligheten som ingen vil innrømme: at islamske regjeringer og terrorgrupper er av samme ulla, og arbeider for det samme målet: å påtvinge verden Allahs lov – sharia. Det er ingen hemmelighet at et muslimsk statsoverhode må regjere etter sharia og føre jihad mot ikke-muslimer. Sharia pålegger islamske borgere å eliminere en leder som ikke overholder sharia og støtter jihadister, ved opprør eller snikmord. Verden forstår islamske ledere som må oppfylle sine sharia-forpliktelser overfor islamistene, for ellers er de ferdige. Det å løse dette problemet er ikke Vestens oppgave, det er et stort problem som den islamske verden selv må løse i åpenhet.

    Mens muslimske folk og regjeringer finner mot til å ta et åpent oppgjør med plikten til jihad, må den uhellige alliansen mellom islamske regjeringer og terrorgrupper avsløres for hva den er, og avvises klart og tydelig. Vesten har ikke lenger råd til å delta i et så uærlig spill.

    Slik det er i dag, må Vesten holde islamske regjeringer ansvarlige for jihadist-aksjoner utført av deres egne borgere. Ingenting skjer i et islamsk land uten at regjeringen kjenner til det. Dersom en muslimsk stat ikke har kontroll over sine borgere, må den betraktes som en røverstat. Islamske land som fortsetter å dyrke frem terrorister i mediene, skolene og moskeene, for senere å spille uskyldige, må trekkes til regnskap. Muslimer har selv ingen toleranse for en vestlig tegner som krenket dem med en karikatur av Muhammed. I stedet for å si at tegneren ikke representerte alle vestlige nasjoner, gjorde muslimer opptøyer, brente ambassader og drepte flere vestlige personer som hevn for én persons handling – en karikaturtegning. Dette skjedde i de samme landene som oversvømmet verden med terrorister som bruker fly, sprengstoff, kniver, og til og med lastebiler for å drepe ikke-muslimer. Muslimer trenger å leve etter den utmerkede regelen: «Kast ikke med stein når du sitter i glasshus.»

    Ethvert vestlig land som ikke først og fremst beskytter sine egne borgere, burde være en paria blant siviliserte samfunn. Å hente inn uidentifiserte flyktninger fra Syria og Irak er ikke noen «barmhjertighetsgjerning», men grov uforstand. Vestlige regjeringer har alt for lenge sviktet sine egne borgere, og dette er det slutt på fra i dag.

    Det ville være galskap om ikke vestlige regjeringer gjorde bruk av ekstraordinære virkemidler for selvoppholdelse. Innvandringsporten vil bli stengt for muslimske borgere fra land som er overkjørt av terror. Og hvorfor i all verden skulle nå kulturer som hater Vesten, prøve å flytte til Vesten? Som påtroppende president Trump sa, hvorfor skulle ikke USA – eller et hvilket som helst annet land – bare ta imot migranter som setter pris på oss, og som respekterer våre lover og vår måte å leve på?

    Det å ta inn flyktninger fra det terrorstyrte Syria er ikke bare uheldig for Vesten, men også for Syria. Hvem skal bli igjen for å bekjempe ISIS og gjenoppbygge Syria hvis de moderate muslimene forsvinner fra landet?

    Våre dører vil bare bli åpnet igjen for folk fra islamske land når krigen mot islamsk terrorisme er vunnet, når islamske regjeringer viser verden at de har gjennomgått en grunnleggende forandring, og at de en gang for alle har satt en stopper for den maniske jihad-propagandaen og hatundervisninger som dominerer i den islamske verden. Før så skjer, vil ingen reisedokumenter fra slike problemområder aksepteres, med unntak av de få som kan bekreftes tilfredsstillende. Slike tiltak vil uten tvil påskynde reform av islam og islamsk utdannelse i islamske land som mer enn gjerne vil forære oss overskuddet av sine ulykkelige befolkninger.

    Vi ser frem til den dagen da moderate muslimer kan ta kontroll over sine regjeringer, utdanningssystemer og rettsvesen, slik at Vesten kan gjenoppta gjensidige og konstruktive relasjoner basert på vennskap og respekt. Hele verden ser frem til den dagen, og ber for et fredelig Midtøsten. Initiativet ligger nå på islamsk side.”

    https://www.document.no/2017/01/03/nyttarstale-islamske-verden/

    https://www.gatestoneinstitute.org/9695/new-year-speech-muslim-world

  2. Takk for innspill. Jeg er langt fra enig med deg, men det får være min sak. Jeg godtar hverken Jahve, Gud eller Allah. Og fraber meg derfor å bli inkludert i et “vi”.

  3. Hvis humanister klarer å mønstre et liknende utspill, så vil jeg mye heller ha det fra den kanten, fra det sekulære, men humanistene står på islams side mot oss islamkritikere i dagens vestlige verden – de inhumane “humanistene”. Da er feks et kristent eller norsk utspill bedre enn ingenting. Skal man bekjempe fascisme må man starte en eller annen gang og aller helst med å si hva slags fascisme det er man snakker om. Ingen maktmennesker har så langt vært særlig tydelig på at islam er alle de vestlige friheters fiende.

    • Med tanke på alt hva som blir gjort i Guds navn, ser jeg på et kristent utspill som like intolerant som et islamsk. Og hvem er Norge? Kongen? Statsministeren? Jeg fikk ikke hørt deres nyttårstaler, så jeg vet ikke hva de har sagt om saken – eller om de i det hele tatt har sagt noe om saken.

      Skal man få noen med seg, gjelder det å ikke støte dem fra seg allerede i utgangspunktet. Ønsker man et åpent demokrati, må man også tolerere mennesker med et livssyn som ikke stemmer overens med ens eget. Man må også sørge for at noen ikke dominerer eller tar over, slik både du og jeg er inne på. Jeg ser på det som en slags spissrotgang i et minefelt. Det gjelder å trå varsomt. Utgangspunktet er i grunnen greit nok: De færreste nordmenn (om noen) ønsker seg et diktatur, det være seg fascistisk, kommunistisk eller religiøst. Det gjelder uansett politisk eller religiøst ståsted. Så får man i grunnen bare ta det derfra.

      Når det gjelder Vestens verste fiende, vil jeg i grunnen sette USA som fiende nr 1. Hvem vet hvordan verden hadde sett ut, dersom USA ikke hadde løpt rund og lekt verdenspoliti på steder de overhodet ikke har noen som helst rett til å blande seg inn? Dernest vil jeg sette den vestlige livsstilen som fiende nr 2. Vi holder på å ødelegge kloden vår med den vestlige livsstilen. Fordelingen gjør at folk flest her på jorden lever i usle kår mens noen få besitter det meste av både makt og rikdom.

  4. “Med tanke på alt hva som blir gjort i Guds navn, ser jeg på et kristent utspill som like intolerant som et islamsk.»

    Det synes jeg er nokså naivt med tanke på den kunnskap vi har fått om hva islam betyr for våre vestlige samfunn i dag, islams manglende vilje og evne til å underkaste seg demokrati og kirken som bøyer knærne for å bli oppfattet mest mulig tolerant. Islam har ikke gitt etter på noe som helst, ikke kommet med noen innrømmelser, fordi det er 100% dominant. Men, jeg leser heller en humanistisk enn en religiøs nyttårstale.

    «Og hvem er Norge? Kongen? Statsministeren? Jeg fikk ikke hørt deres nyttårstaler, så jeg vet ikke hva de har sagt om saken – eller om de i det hele tatt har sagt noe om saken.”

    Alle som med autoritet kan representere det norske. Ja, kongen, statsministeren, politikere, kirken, akademia, media, kultureliten – alle de som har feilet så langt. Den refererte talen hadde snudd alt.

    «Skal man få noen med seg, gjelder det å ikke støte dem fra seg allerede i utgangspunktet.»

    Det kalles appeasement, når de man angivelig ønsker å få med seg styres av fascisme. En tankefeil som kan taes fullstendig ut i det absurde:
    https://www.document.no/2017/01/08/expressen-islamismen-demokratiets-hap/

    «Ønsker man et åpent demokrati, må man også tolerere mennesker med et livssyn som ikke stemmer overens med ens eget.»

    Om toleranse med det intolerante: https://www.document.no/2017/01/07/like-sant-som-under-nazismen/

    Man kan godt tolerere menneskene, men man skal ikke tolerere deres verdier dersom de strider med våre, da kan de heller dra hjem/snu i døra. Vi bør si fra tydelig og tidlig, så de har valget.

    «Man må også sørge for at noen ikke dominerer eller tar over, slik både du og jeg er inne på.»

    Det er lett, det er bare å være tydelig på hvilke verdier vi ønsker i landet. I dag er vi direkte utydelige. Islam har tatt over 57 stater siden Muhammed og islam er en perpetuum mobile, så de stanser ikke før de blir stanset. Vi må simpelthen tydeliggjøre hvem «de» er.

    «Jeg ser på det som en slags spissrotgang i et minefelt. Det gjelder å trå varsomt. Utgangspunktet er i grunnen greit nok: De færreste nordmenn (om noen) ønsker seg et diktatur, det være seg fascistisk, kommunistisk eller religiøst. Det gjelder uansett politisk eller religiøst ståsted. Så får man i grunnen bare ta det derfra.”

    Jeg ser ikke noe poeng med å trå varsomt. Jeg er 100% antifascist, i alle retninger(dog ikke antifascist etter nyere definisjon). Vi skal være akkurat like tydelige med islamofascistene som med de klassiske fascister, kommunister og nazister.

    “Når det gjelder Vestens verste fiende, vil jeg i grunnen sette USA som fiende nr 1. Hvem vet hvordan verden hadde sett ut, dersom USA ikke hadde løpt rund og lekt verdenspoliti på steder de overhodet ikke har noen som helst rett til å blande seg inn?”

    Nokså enig. Det er ikke USAs skyld alene at vi har terror i Europa, det er islams skyld og vår egen, fordi vi slipper inn så mange, men slik de herjet på før Donald Trump, så vil jo fienden slå tilbake. Jeg satser på at Trumpen avslutter den amerikanske nasjonsbyggingen(imperialisme) og går tilbake til statsbygging.

    «Dernest vil jeg sette den vestlige livsstilen som fiende nr 2. Vi holder på å ødelegge kloden vår med den vestlige livsstilen.»

    Det er irrasjonelt eierskap og forvaltning som er problemet=sosialdemokrati. Mer privat eierskap fører til bedre ressursutnyttelse. Her er vi nokså sikkert uenige:-)

    «Fordelingen gjør at folk flest her på jorden lever i usle kår mens noen få besitter det meste av både makt og rikdom.»

    Fordelingen kommer av at vi er flinke og smarte. Refordeling er alle økonomiers verste fiende. De som lever i usle kår gjør det av en grunn – manglende rettssikkerhet. All uhjelp har feilet, fordi man ikke har villet erkjenne dette enkle faktum. Skal en produsent tørre å produsere må han være trygg på at ingen skal rane ham. Det finnes ingen øvre grense for velferd, men skal man produsere velferd må man ha lover som beskytter individet/bedriften mot overgrep fra statlig og ikke-statlig mafia-virksomhet. Dette er liberale økonomiske teorier, langt fra den korporativistiske økonomien vi alle lever under idag med sterke, statlige intervensjoner.Alle vestlige stater har vist oss at de ikke forstår økonomi, folket ser det og stemmer vekk den sterke staten i valg etter valg. Forhåpentligvis går vi over til mindre kontroll, som insentiverer produksjon av velferd. Jeg tror vi desverre bare ender i nye varianter av fascisme og kommunisme som vil slåss om makten og i ennå sterkere grad forsøke å styre en økonomi de ikke forstår:

    https://www.armstrongeconomics.com/blog/

    Ha en fin søndag, selv om vi antagelig er skrikende uenige om økonomi:-)

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here