På en søndag – Bønn for Norge

3
196

 

Bønn for Norge

1.Kongebok 11,2: «Dere skal ikke inngå ekteskap med dem, og det skal heller ikke de med dere. Sannelig, de vil bare vende deres hjerter til sine guder.»

Til tross for Herrens advarsel inngikk Salomo ekteskap med fremmede kvinner, altså kvinner fra hedningefolkene. Da Salomo ble gammel, skjedde det at hans koner vendte hans hjerte bort til andre guder. Salomo bygde offerhaug for avguder og tillot avgudsdyrkelse i landet. Herren hadde vist seg for Salomo to ganger og velsignet han med all verdens visdom og rikdom, likevel gjorde han det som var ondt i Herrens øyne. Salomos hjerte hadde vendt seg bort og var ikke lenger helt med Herren slik hans far Davids hjerte hadde vært.

Er det ikke akkurat dette som skjer i kongeriket Norge også? Han har holdt sin hånd over landet vårt og velsignet oss, men likevel inngår vi «ekteskap» med andre livssyn og religioner. Avgudsdyrkelsen er et faktum. Vi har ikke den samme gudsfrykten for Bibelens Gud som våre forfedre hadde. Guds ord er ikke lenger så viktig og resultatet er avkristning av lover og regler, kirker, menigheter, bygder, byer og land.

Mange spør seg sikkert: «Hva kan vi gjøre da?»

Nøkkelordet er: «BØNN»

Ikke fremmedfrykt, ikke motløshet, ikke hat, ikke våpen, men noe så enkelt som bønn. Om vi som kristenfolk på nytt ydmyker oss ned og ber om tilgivelse for den avgudsdyrkelsen som har fått tilgang i landet vårt og ber om nåde, er Gud aldri sen med å svare. Hans nåde og miskunnhet varer til evig tid! La dette bli en oppmuntring om å stå sammen i bønn for vårt kjære gamle NORGE, slik at Herrens velsignelse og beskyttelse fortsatt kan hvile over oss!

Isfjellet

Matteus 6,6: «Men du, når du ber, gå inn i lønnkammeret ditt! Og når du har lukket døren din skal du be til din Far som er i det skjulte. Og din Far som er i det skjulte, skal lønne deg åpenlyst.»

Noen ganger er vi mer opptatt av å tilfredsstille andre gjennom våre «synlige» aktiviteter, enn å behage Gud i lønnkammeret!

Gud ønsker at vårt gudsliv skal være som et isfjell. Det er bare toppen av isfjellet vi kan se – en tidel. Resten er skjult under havet. Det vil si at livet med Han må være forankret i et dypt og «skjult» bønneliv. Det er ikke det synlige som bør være tyngden, men det som ligger i «dypet». Vi trenger alle å virke i en tjeneste, slik at Gud får bruke vårt potensial synlig, men det bør ikke være ni-tidel av vårt gudsliv.

La oss prioritere lønnkammeret i vårt liv og virke. Den synlige tjenesten skal aldri være en trussel for vårt skjulte bønnelivet, men heller si noe om det!

 

Villdyret

Er du trøtt av å be for «villdyret» i familien din? Eller for «strutsen» som bare stapper hodet i sanden når motgangen nærmer seg? (En faktoide) Hva med «sjakalene» som har pekt deg ut som sitt bytte og gjør alt for å frarøve deg glede og fred?

Da har jeg en oppmuntring til deg fra Gud: «Se, Jeg gjør noe nytt, nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, Jeg skal sannelig lage vei i ødemarken og strømmer i ørkenen. Villdyret på marken skal ære Meg, også sjakalene og strutsene, fordi Jeg gir vann i ødemarken og strømmer i ørkenen, så Jeg kan gi drikke til Mitt folk, mine utvalgte.» (Jesaja 43,19-20)

Når Guds folk reiser seg i bønn, vil en kilde av liv strømme fra vårt indre. Det vil bli som en oase i ødemarka. «Villdyret» som vi hadde gitt opp og ikke lenger trodde kunne temmes, vil bli satt i frihet og gi Gud ære. «Strutsen» som gjemmer seg fra problemene, løfter endelig hodet sitt og fester blikket på Jesus. Og «sjakalene» må slippe taket og bøye seg for Herrens autoritet når vi drikker av guddommelig visdom.

Gud vil la det spire fram og tenne håp i håpløsheten, fred i ufreden og ro i stormen. Ha derfor tro til Gud midt i ødemarka, for ingenting er umulig når vi søker Hans åsyn.

 

Fra redaksjonen:

Profilert Livssyn og dialog. Du kan lese flere innlegg av predikanten Charlotte H Salvesen på hennes egen blogg. De tre innleggene som er samlet her er tidl publisert  http://kladdeboka.no/kladder/b%C3%B8nn%20for%20norge.html http://kladdeboka.no/kladder/isfjellet.html  http://kladdeboka.no/kladder/villdyret.html

 

 

el tidl innlegg publisert her på Debatt1, som denne https://debatt1.no/pa-en-sondag-stodighet/

Vi takker Charlotte for å jevnlig publisere til På en søndag spalten her på D1. 

Alle kan skrive innlegg om kristendom og/eller personlig tro på D1. Merk innlegget På en søndag og publiser i spalten alle artikler og siste innlegg, livssyn og dialog.

 

3 KOMMENTARER

  1. Du skriver:
    “Er det ikke akkurat dette som skjer i kongeriket Norge også? Han har holdt sin hånd over landet vårt og velsignet oss, men likevel inngår vi «ekteskap» med andre livssyn og religioner. Avgudsdyrkelsen er et faktum. Vi har ikke den samme gudsfrykten for Bibelens Gud som våre forfedre hadde. Guds ord er ikke lenger så viktig og resultatet er avkristning av lover og regler, kirker, menigheter, bygder, byer og land.”

    Vil det si at du mener vår velstand og vårt relativt fredelige samfunn skyldes Guds velsignelse? Isåfall kan man jo spørre hvorfor ikke Gud har “velsignet” land som Kongo, Bangladesh, Afghanistan og en hel rekke andre land. Har du en teori? Det kan også være verdt å merke seg at sekulariseringa av Norge har pågått lenge, men vi topper fremdeles alle statistikker (nå sist OL-statistikken!). Hvordan forklarer man det?

    Videre lurer jeg på hva du mener med “ekteskap” med andre religioner og livssyn. Kan du konkretisere hva du mener og gjerne komme med eksempler på “avkristning” du mener er negativt for landet?

  2. Hei Frode.
    Først av alt vil jeg si at jeg publiserer mine innlegg på noe som heter Kladdeboka.no. Innleggene kaller jeg for “kladder”, siden jeg ikke har fasiten. Likevel våger jeg å dele noen tanker og meninger som jeg tror kan være relevante, så har jeg full forståelse for at vi mennesker ser ting ulikt. Jeg tror at vår velstand og relative fredelige samfunn skyldes Guds velsignelse, men vi mennesker klarer selvfølgelig å oppnå suksess på egenhånd også. Historien er full av både kristne og ikke kristne som har klart det, men som nasjon og samfunn tror jeg det er viktig at vi beholder de kristne verdiene. Som du sier har sekulariseringa pågått lenge, men en meningsmåling fra 2013 viser at 63 prosent svarer ja og 30 prosent nei til at det kristne verdigrunnlaget fortsatt bør være fastslått i Grunnloven. Jeg tror det er veldig viktig at denne består og at kanskje det er forskjellen fra de landene du nevner over? Likevel tror jeg de fleste kristne kjenner på kampen om våre verdier når det stadig diskuteres om skolen bør ha julegudstjenester, kristne 17.mai-sanger, andakt på 17.mai, hvor mye K-en skal vektlegges i faget KRLE osv. Vi tilpasser oss andre religioner og livssyn, istedet for å løfte vår egen kristne kulturarv. Det betyr ikke at jeg er i mot å lære om andre religioner og livssyn, men vi trenger ikke å forkaste vår egen for å møte andres med respekt. Jeg er redd vi mister Guds beskyttende hånd over oss om vi fortsetter å drive Han ut av skolene, offentlige bygg og grunnloven. Jeg er i hvert fall utrolig takknemlig for alle de gudfryktige kvinner og menn som har holdt oppe de kristne verdiene i vår nasjon. Må ikke vi svikte de kommende generasjoner!

    • Hei!
      Din kommentar `satt fast` i systemet siden i går da du ville poste den, vi beklager dette.
      En grunn kan være at når en er registrert på D1 så skal en være logget inn for å kommentere. Hvis dette ikke stemmer i ditt tilfelle, bare ta kontakt slik at vi finner ut av hvorfor det gikk galt.
      Nå er den ihvertfall publisert.
      Mvh Elisabeth

DELTA I DEBATTEN: