På en søndag – Stødighet

0
21

Ny identitet

Jeg har vokst opp i et kristent hjem og vært veldig aktiv innenfor menighetsliv med sang og musikk. Jesus har alltid spilt en stor rolle i livet mitt, men for ca. åtte år siden fikk jeg oppleve noe som gav meg ny identitet i Ham. Jeg satt hjemme i stua og ba til Gud. Midt i bønnen sa jeg noe så enkelt som: «Kan ikke du bare snakke til meg». Jeg ønsket så veldig å lære Gud mer å kjenne. Før jeg visste ordet av det hadde jeg sovnet og begynt å drømme. Jeg så meg selv gående langs ei lang gate med dører på hver side. Jeg prøvde å komme inn noen av disse dørene, men det gikk ikke. Jo lenger ned i gaten jeg kom, desto mer bedrøvet ble jeg. Plutselig stod jeg med ei dør som allerede var åpen. Da jeg gikk inn i rommet fikk jeg se Jesus stå der med utstrakte armer. Sakte beveget jeg meg mot Han og la ansiktet mitt mot Hans bryst. I samme øyeblikk som Han slo armene sine rundt meg, åpnet himmelen seg og fylte meg med en utrolig kjærlighet.

Jeg våknet fra drømmen ved at hele kroppen min var fylt med en underlig følelse av fred. Jeg hadde alltid visst at Jesus elsket meg, men denne dagen fikk jeg erfare Hans kjærlighet. Nå var det ikke lenger bare hodet mitt som visste det, men jeg kjente det i mitt hjerte. Jeg bare visste, at jeg visste, at Han elsket meg!

 

Stødighet

Salme 51,12: «Skap et rent hjerte i meg, Gud, og forny en stødig ånd i mitt indre!»

Mennesket består av både ånd, sjel og kropp. Når Jesus ropte: «Det er fullbrakt» og utåndet, revnet forhenget i templet som et symbol på at mennesket nå fikk tilgang inn i det aller helligste. Tidligere var det bare prestene som fikk gå inn der på vegne av folket en gang i året, men Jesu blod gjorde det nå mulig for alle mennesker å ha en nær relasjon til Han. Vår kropp er Guds tempel og Hans ånd har tatt bolig i vårt indre. For et privilegium!

Måtte Guds ånd påvirke min sjel (tankene, følelsene og viljen), slik at mitt gudsliv blir stabilt og stødig gjennom alle de utfordringer vi støter på. Måtte mitt indre søke Hans åsyn under alle omstendigheter, slik at jeg kan kjenne fred i ufred, ro i stormen, søke tilflukt når noe truer eller finne råd hos Han når jeg er rådvill.

For en stund siden fikk vi som familie oppleve hvordan Gud griper inn i ufreden når vi søker Hans råd. Som alle andre familier kan vi oppleve utfordringer og spenninger i en travel hverdag. Det hadde vært en tid med dårlig stemning. Ungene var kranglete og snakket stygt til hverandre. Jeg var sur, trøtt og irritert på både mann og barn. Vi var kommet inn i en ond sirkel som måtte brytes. En kveld mens jeg satt på rommet og ba, sa Den Hellige Ånd at jeg ikke skulle be alene, men få inn både Roar, Josefine, Theodor. Vi holdt hverandre i hendene og dannet en sirkel mens vi ba. Det var et fantastisk fint øyeblikk å kunne stå der sammen som familie og be om fred inn hverdagen. Allerede dagen etter var det en annen vennlighet over barna og en annen atmosfære i huset. En uke senere kom barna og sa: «Mamma, det har vært mye bedre etter at vi ba!».

Det har til og med vart helt til nå, ikke det at alt går på skinner, men nå vet vi at det nytter å søke Han når nye utfordringer kommer. Han fornyer en stødig ånd i vårt indre når vi søker Han, slik at vi kan kjenne fred og håp midt i stormen!

 

Matrjosjka

For noen år siden var vi på ferie i Tallinn. Der kjøpte dattera mi Josefine ei Matrjosjka (russisk tredukke). En dag gav Gud meg noen tanker rundt denne figuren. Disse dukkene består av figurer som er plassert inni hverandre fra minst til størst, eller fra størst til minst etter som man ser det. Uansett, den minste er originalen. Alle de andre er kopier som blir større og større for hvert lag man tar på. Gjennom livet kan vi ta på oss kopier av oss selv. De ligner, men de er ikke ekte. Disse kopiene/lagene gir oss kanskje en følelse av å være større og sterkere enn vi egentlig er, og ofte tar vi dem på for å innfri andres forventninger eller for å beskytte oss fra omverdenen.

I Joh. 3,30 står det: «Han skal vokse, jeg skal avta.» Måtte originalen i oss bli så liten at den alltid trenger Gud. Jesus vil ta av lag for lag, slik at Han kan komme inn til «kjernen». For hvert lag som tas av, blir kopien av oss selv mindre og mindre. Til slutt er Han inne ved originalen og den kan ikke deles opp noe mer. Den er den minste av seg selv, men likevel mest hel!

Les mer på  http://kladdeboka.no/kladder/index.html 

 

 

Fra Redaksjonen: Vår På en søndag-spalte er tanker om kristendommen og personlig kristen tro til inspirasjon for andre. Vi takker Charlotte H. Salvesen for å si ja til å bidra i denne spalten og vi ser fram til flere innlegg fra Charlotte framover. 

 

 

DEL
Forrige artikkel«Gåten» av Jessie Burton
Neste artikkelThe snowball effect
Mitt navn er Charlotte Høiåsen Salvesen. Jeg kommer fra Vennesla og er bosatt der med mann og to barn. Jeg er utdannet lærer og jobber ved en barneskole som musikk- og engelsklærer. Jeg driver nettstedet/bloggen Kladdeboka.no og høsten 2016 lanserte jeg EP-en "Ubegrenset kjærlighet".

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR