Mediespalten april/mai `21 | Resett og Dagbladet

0
861
Om resett og dagbladet
Skjembilde, forsider resett.no og dagbladet.no. 25.4.21, 16:30.

Introduksjon

Generelt om pressestøtte og +Artikler

Resett og Dagbladet har til felles at de ikke får motta pressestøtte. Dagbladet søkte Medietilsynet om å få det i 2019, for sin abonnementløsning Dagbladet +, men fikk avslag fordi særlig kriteriet om løpende nyhetsoppdatering av politisk og samfunnsmessig betydning ikke var oppfylt. Ved mitt første gjennomsyn av Dagbladets +artikler på forsiden, så er mitt inntrykk at +artiklene kan vurderes på samme måte nå, som gjort av Medietilsynet tidligere. Altså, innholdet bør ikke kvalifisere for tilskudd. Mer om det, om litt.

Resett opplyser på sin side,

og ber innstendig om at lesere tegner abonnement for sine +artikler eller støtter Resett generelt. Hovedregelen for Medietilsynet for å gi tilskudd er at en må ha abonnementløsning og på den måten få inn inntekter, deretter kan en be om støtte. Etter gitte kriterier. Ved mitt første gjennomsyn av Resetts +artikler på forsiden så utgjorde disse kun 0,7%, med innhold som jeg vil si at omlag halvparten kan fylle kriteriene til Medietilsynet. For Dagbladet utgjorde +artiklene 19% på forsiden. I disse så utgjør mer enn halvparten helseråd, gjerne i forbindelse med intervjuer, og nær 1/4 av artiklene er testing av ulike produkter. Mitt inntrykk er at Dagbladet ikke oppfyller kriteriet omtalt over, for å få pressestøtte.

Denne undersøkelsen er gjort på ettermiddagen, 24.4.21. Jeg startet med Resett og brukte 1.25 min på første gjennomsyn, og deretter brukte jeg 1 time på Dagbladet. Har spedd på med ekstra tid for begge når jeg skriver denne artikkelen, ser ved telling av ord at jeg har brukt 1136 ord på dagbladet og 1383 ord på Resett (før oppdateringer). Det er i samsvar med tiden brukt på mediene, så det er ok. Jeg har sett på forsidene og på medienes facebooksider.

Her er resultatene, med mine kommentarer til.

https://resett.no/

Ved søk på Resett på nettet kommer mottoet til Resett med: Resett | Usensurerte nyheter. Navnet er uheldig fordi det inspirerer til å tenke at bare Resett leverer ekte nyheter, mens alle andre medier leverer nyheter som har vært gjennom sensur. Selv om jeg har fått med meg at det har kommet legitim kritikk til hvordan hovedstrømsmediene har håndtert noen saksfelt, som f.eks. på utenriksfeltet og på religion- og innvandringsfeltet, så synes jeg at Resetts motto høres både useriøst og historieløst på den måte at en ikke gir noe kredibilitet til noen andre enn seg selv. I et demokrati bør ikke `alle andre` konkurrenter nærmest stemples som sensurhungrige, uten at en viser til konkrete saker. På den andre siden har vi aviser som heter Klassekampen og Friheten (kommunistisk avis, der frihet forstås på ett vis, som liberalister nok vil være uenige i), som vel også har navn som kan indikere at `de andre` arbeider mot dem.

Omtale av Resett på Resett.no:

“Resett er en politisk uavhengig mediekanal. Vi jobber for demokrati og ytringsfrihet. Vi skal være kritiske til makt og kjempe for de som ikke så lett kommer til orde. Det innebærer også å kritisere og være et alternativ til de etablerte mediene.

Resett følger Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.”

Det nærmeste ordet til mediekanal er kommunikasjonskanal. Det kan passe med beskrivelsen om at de vil arbeide for ytringsfrihet. Ytringsfriheten går begge veier og Resett har, i motsetning til Dagladet, kommentarfelt. Når de skriver de vil være kritiske til makt og vil kritisere (generelt), samt være et alternativ til etablerte medier, så tolker jeg det dithen at både medier og uventede aktører andre ikke går etter / ikke har tenkt på før har makt, skal kritiseres.

Mitt inntrykk så langt er at selv om Resett sier de er et politisk uavhengig medium, noe jeg kan akseptere så langt ved min undersøkelse, så er det mange sterke meninger om ofte kort presenterte enkeltssaker, som likevel gir mediumet et politisk-aktivistisk preg. If it acts like a duck, it is a duck, er det et engelsk ordtak som heter. Det går på metode, og derfor kan en avis virke som et politisk parti og omvendt.

Resett har en webshop der en kan kjøpe ulike produkter, mange med Resett-logo på. En kan kjøpe forkle med resettlogo, caps med skriften “Gjer Noreg atter gjevt”, salt og pepperkvern til 559 kr, kjærlighet på pinne med resett-papir rundt til 10 kr, penn med påskriften “penn er viktigere enn sverdet” 49 kr, og mye, mye mer. Når jeg kikket på webshopen og gikk inn på kategorier, fant jeg en som heter Livssyn og ble nysgjerrig på den. Hva ville jeg finne her? Jeg fant ett produkt og to livssyn, og de heter: Fuck your Feelings. Fuck NRK. Jeg synes det er vulgært.

Men jeg går ut fra at for Resett så handler dette om deres livssyn der ytringsfriheten skal trumfe over politisk korrekthet, https://snl.no/politisk_korrekt, og en må derfor ikke tenke på hvordan andre kan oppfatte det en sier, fordi det vil gå utover det en mener, tenker, vil si: ytringsfriheten. En må ikke sensurere seg selv..? Men kommunikasjon med leserne er en toveisprosess, så tanken om å samhandle på en måte som holder det (mer) åpent hva leseren vil få ut av en sak, framfor å pålegge en forventning om reaksjoner i måten en legger det fram på, burde være noe å tenke på for Resett. For jeg har lagt merke til at presentasjonen på særlig facebook kan være sterkt lukket og inspirerer ikke andre til å tenke fritt. Mer om dette senere.

Alle saker på forsiden: 85

Antall +saker på forsiden: 6 (må ha abonnement)

Antall Xstra-saker (https://xstra.no/) fra Resetts livsstilmagasin på forsiden: 5

Har en mest lest kolonne, plass til 5, og øverst på siden en kolonne med Siste nytt, plass til 9.

Antall ansatte, inkl. ansvarlig redaktør Helge Lurås, 9. Fin oversikt over ansatte, der de er fordelt i kategoriene journalist og kommentator og det er beskrivelse av deres bakgrunner.

Layout: Siden er oversiktlig og skrifttyper, bilder, oppsett fungerer med bruk av omlag 4-5 størrelser (selv om personlig, jeg ville droppet den største av dem), og det er behagelig for øyet å scrolle nedover. Når jeg ser på titlene på sakene så er det en positiv opplevelse å se at titlene er såpass nyanserte at det er tydelig hvilken sak det dreier seg om. Dette anser jeg som veldig viktig, og det er godt å se at jeg kan forstå sakene gjennom tittelen. Bra!

Reklame på siden: Jeg er ikke sikker på om jeg ser reklame tilpasset mine aktiviteter på google, eller om det er en miks lik for alle, eller om alle ser det samme, men jeg ser 4 reklamer på forsiden og det er: LIME CRM, Fotplaster fra Japan, en til om fotplaster fra Japan, salg på markiser. For disse reklamene kan jeg nok med 100% sikkerhet si jeg ikke har søkt på, eller noe som likner. Det er altså få reklamer på siden, men i tillegg kommer noen reklamer for Resett. Alt i alt, helt ok. Jeg synes reklame er en fin måte å skaffe inntekter på, og det gir bedrifter mulighet til å vise seg fram. Det virket ikke forstyrrende å se reklame på Resett, synes jeg. På samme måte er det helt ok at Resett kan få inntekter på sitt webshop, men ved å satse på resettlogo så bikker det over i å bli for aktivistisk der en bruker tid på å bygge et varemerke som om en var et politisk parti, noe jeg ikke synes burde oppta et medium som tross alt vil bringe nyheter til folk.

Å tegne abonnement på Resetts +artikler koster 99 pr. måned.

Resetts facebookside https://www.facebook.com/resettmedia

Resett skriver om seg selv på fb: “Alternativ nyhetsside med verifiserte nyheter og artikler. Resett er et internettmagasin og formidler av nyheter og meningsinnhold. Vi søker å skape et bredere rom for debatt i Norge og vil belyse nye sider av samfunnet.”

30 saker lagt ut på Resetts fb-side i løpet av 22 timer. 23.4. kl 17.12 – 24.4 kl 15.05

På resett.no er nyhetssaker oftest korte, mens kommentator/meningsinnlegg er lengre. På fb-siden presenteres innlegg som regel ved en setning, av og til med to. Det er enten formet som et åpent spørsmål, eller som en bestemt mening, eller så er saken bedre framstilt (med f.eks. sitat fra artikkelen) slik jeg berømmet resett for i titlene på forsiden av resett.no. Men mesteparten av presentasjonene er ledende spørsmål eller bestemte meninger fra Resetts redaksjon, noe som lett utløser støtte i kommentarfeltet og/eller reaksjoner på en sak. Her kan Resett gjøre en bedre jobb. Men om sakene på resett.no er korte, så blir det vanskelig å presentere de med noe mer enn en setning på fb, så det er en utfordring. Men det er absolutt mulig.

I tillegg, og det er bare negativt, synes jeg, så blir det ikke opplyst hvem som er skribenten når de presenterer innlegg på fb. Særlig når det er meningsinnlegg fra andre enn ansatte i Resett, så burde en opplyse om det, for på flere saker kan det virke som noen i Resett har skrevet det, mens det er en ekstern skribent – og mening. Her er et eksempel jeg fant: Dette innlegget til høyre om vaksiner, er skrevet av Jan Myhre, ekstern skribent. Innlegget er merket `Meninger`, som er riktig og bra.

Når innlegget deles på fb ser det slik ut:

Her framstilles det som om Resett har en avstemning over et innlegg de har skrevet selv, og der spørsmålet ledes til å reagere på emojiene. I framstillingen kommer det ingen argumenter fram, hverken for eller mot. Ingen mediekanaler, aviser, magasiner eller liknende har kommentarfeltet framme på sine egne sider før en må scrolle seg/lese igjennom artikkelen. Men på fb er det slik. For å få best mulig debatt, noe som bør være i alles interesse, er det derfor best å presentere sakene bedre på fb. Når en ikke velger å gjøre det så blir det mye lettvint stoff som sirkulerer fra medier på fb. I denne omgangen har ikke jeg sett nøye på innholdet i kommentarfeltet, men desto mer nyansert informasjon om saken i presentasjonen, desto bedre grunnlag for debatt blir det.

For neste innlegg i denne spalten vil jeg gå nærmere inn på innholdet i sakene på resett.no og på deres facebookside, mens jeg for denne undersøkelsen har sett på metode, layout og lagt vekt på oversikt.

https://www.dagbladet.no/

Ved søk på Dagbladet på nettet kommer mottoet til Dagbladet med:

Dagbladet har ingen omtale av seg selv på sin side, og heller ikke antall ansatte står oppført. Seksjoner står oppført, som politikk, kultur, nyheter, med navn på redaktørene:

Har forsøkt å ringe sentralbordet til Dagbladet i helgen for å stille spørsmål om antall ansatte, og det er ingen info om at de har stengt nå, men ble satt i kø på tlf, først en gang i 15 min før jeg la på, så neste gang i 40 min før jeg la på. Så sentralbordets innretning hos Dagbladet er en tjeneste som ikke fungerer. Jeg vet ikke hvorfor Dagbladet ikke har en `Om Dagbladet` seksjon, ei heller hvorfor de ikke opplyser om journalister som jobber der, men antar at de ikke ønsker å gjøre det offentlig kjent hvem det er og at de ikke synes det er nødvendig å ha informasjon om hvem Dagbladet `er` på sin nettside. Jeg har ikke noe spesiell kritikk til dette, fordi jeg tenker at journalister som driver med gravejournalistikk muligens trenger noe beskyttelse og ikke trenger å stå med bilde og fullt navn, som enkeltpersoner, på Dagbladets sider. Men jeg synes det hadde vært fint om Dagbladet hadde en seksjon der de skriver om noen av sine verdi- politiske syn. Som de vel har. Skal forsøke igjen å finne noen å spørre om dette i Dagbladet senere.

Ny informasjon, oppdatert 27.4: På mandag jeg fikk ringt Dagbladet etter kl 1600 og da fikk jeg tak i dem gjennom tipstelefonen. Jeg spurte om problemer jeg opplevde med sentralbordet i helgen, og fikk til svar at sentralbordet ikke fungerer særlig godt. Men fikk av Dagbladet tips om å ringe ved lunsjtider på hverdager for best sjanse. Jeg fikk ringt i dag, og ble satt over til en som kunne svare på mine spørsmål jeg fremla, og han heter til etternavn: Fiske. 

Hva er grunnen til at Dagbladet.no ikke har en `Om Dagbladet` seksjon, spurte jeg. (I mine andre undersøkelser har Journalisten, Medier24 og Resett det.) Jeg fikk til svar at de fleste vet hva Dagbladet er og derfor er det ikke nødvendig. Til svar fikk jeg også `har ikke tenkt på det`, `jeg tror det skulle være en omtale om dagbladet på sidene`, `en kan lese andre steder om dagbladet`, “slike sider gir lite klikk på dagbladets sider` og `ingen andre sammenliknbare medier/aviser har omtale om seg selv på sine sider`. Jeg synes dette er dårlige argumenter.

Jeg svarte at jeg har sjekket om det finnes info om Dagbladet, og har ikke funnet noe, men ved søk på nettet kommer det info, og på wikipedia likeså. Jeg kommenterte at det hadde vært fint om det stod noe om dem på deres nettsider, for ikke alle, og med innvandrere, (og jeg burde lagt til: unge folk etc.) – vet hva Dagbladet er/står for. Fiske fremhevet at Nyheter er nr.1 for Dagbladet, så kultur og underholdning, etter jeg nevnte det jeg hadde lest om Dagbladet ved søk på nettet (deres SEO). Nyheter. Da er det bekreftet. Så det er et problem for Dagbladet, slik forsiden ser ut. Nyhetsformidling har noen egne kriterier. Mer om det i neste innlegg..  

Hvor mange ansatte er det i Dagbladet og hva er grunnen til at det ikke opplyses om det på Dagbladet.no? Jeg fikk til svar at det er 140 ansatte fordelt på dagbladet, dagbladet tv, deres Børsen (og muligens noe mer, jeg fikk det ikke helt med meg). P.g.a. samtalens..karakter med Fiske, – jeg syntes han gikk i forsvar på mine spørsmål, fikk jeg ikke spurt om antall journalister, så det må jeg ringe om senere, i tilfelle ansatte inkluderer folk tilsatt i andre stillinger, som i markedsavdeling. Jeg spurte om en grunn kan være at journalister ansatt ikke står oppført på deres sider er fordi dagbladet er kjent for gravejournalistikk og har vunnet priser for dette, og at en derfor ikke vil eksponere sine journalister p.g.a. det? Men til det fikk jeg nei som svar. Så da er den tanken jeg hadde  oppklart. Så i prinsippet, de kan åpne for å gi en oversikt over alle som jobber i Dagbladet, på samme måte som de andre mediene jeg har undersøkt gjør det. Eneste forskjellen er at i  Dagbladet er det mange flere. 

Ved søk på nettet kommer Dagbladets SEO opp, og det står: “Dagbladet Nyheter rapporterer de største hendelsene innenriks og utenriks året rundt. Viktige felt er krim, samfunnsliv, politikk og undersøkende journalistikk. Fra wikipedia: Dagbladet er en norsk dagsavis som utgis på bokmål, grunnlagt i 1869. Avisens journalistiske kjerneområder er nyheter, sport, kultur og underholdning.
Avisen har sterke tradisjoner innen feature og gravejournalistikk, og har høstet mange priser for sine avsløringer.” Dagbladet kom på nett i 1995, og en kan kjøpe et prøveabonnement for 1 måned til 1 kr. Dagbladet sier at de følger Vær varsom-plakaten og er underlagt pressens faglige utvalg.

Alle saker på forsiden: 147

Antall +saker på forsiden: 28. Helserelaterte råd 8, intervju med skuespiller/andre kjente profiler, oftest helse, men også andre temaer 10, test av produkter 6, andre tema 4. Min kommentar: Om Dagbladet skal søke om støtte noe sted, vil jeg foreslå de velger å søke midler fra noen som vil gi på helserelatert stoff, for Dagbladet har mye av det i sine +artikler.

Plass til 10 saker i kolonne øverst på siden.

Layout: Det som er veldig iøyefallende er at titlene på “sakene” i liten grad sier noe som hva saken handler om. Jeg setter sakene i anførselstegn, fordi mange av titlene virker å være reaskjoner på nyheter – nyheter det ikke blir avslørt hva er. På dette området er Resett mye bedre, ved mitt første gjennomsyn på mediene. Et eksempel:

Vi kan alle se hvem som er på bildet (utenriksministeren), men kan vi huske hva hun heter? Og hva er det som ikke svekker norsk selvstendighet? Det er mange saker på Dagbladets sider, og om en ikke skal vite hva saken dreier seg om før en åpner den, så vil jeg si det både er å kaste bort folks tid på å undre seg, samt å forvirre dem når de scroller seg igjennom forsiden. Det virker som Dagbladet har valgt en populistisk metode, der de ville vært bedre tjent med å være tydelige og mer nyansert i sin kommunikasjon med leserne. Et annet eksempel, saken til venstre:

Her står det paradis-øy raser (en øy kan ikke rase, men, men) og folk vil bli drept. Men hvilken øy? Og hvorfor blir folk drept? Om en ikke åpner saken så kan en lett føle at en ikke bryr seg om at folk blir drept, – en kan da ikke scrolle seg forbi noe sånt uten å vite hvorfor folk blir drept.. Dagbladet gjør en dårlig jobb med svært mange av sine overskrifter, og jeg ser jeg skal gå igjennom dem ved neste oppdatering av denne spalten. Å legge inn i overskriften hvor det er, hva saken gjelder, mener jeg er minstemål av hva en seriøs avis bør gjøre. Om de vil drive med nyhetsformidling som sitt viktigste oppdrag, eller som en tilleggsgeskjeft, så skal en drive på en seriøs og opplysende måte. Forsiden skal ikke være en underholdende reklameplakat der en ikke engang får vite hva saken gjelder. Om en vil ha med en reaksjonsytring så må det også med opplysningsaken. Dagbladet velger ofte bare det første. Det er ikke bra.

Når jeg scroller nedover på siden så ser jeg 25 reklamer. Som med Resett, vet jeg ikke hvordan de legger inn reklamen og hvordan den er tilpasset leseren, men av de 25 ser jeg ved spotsjekk av 5: ikea, pizza ristorante, Elkjøp klikk og hent, Clas Ohlson, bilreklame. Kan ikke si jeg fra min PC har vært inne på disse sidene. Jeg synes antall reklamer på Dagbladet er ok, mtp. at det er en inntektkilde for dem og mtp. antall saker på forsiden.

Dagbladet bruker vekslende farger på sine saker, gule, sorte, røde, hvite, med en del store bilder og store, korte overskrifter. Blandede størrelser som er ok, men helheten virker rotete. Det er lite system i rotet og litt ubehagelig for øyet å se på. Nesten alt skal ha en sjokkeffekt, virker det som. Det kan en få til, men som nevnt over, en bør ha mer info om sakene på forsiden av Dagbladet. Dagbladet er ikke et bildemagasin, og sett opp mot å være en avis som gir folk nyheter, så får bilder av enkeltpersoner for mye plass i forhold til innholdet i sakene, synes jeg. Det blir mye personfokusering p.g.a. bildebruken, som ofte ikke er nødvendig.

Dagbladet på facebook. Har kikket på to sider de har: https://www.facebook.com/dagbladet og https://www.facebook.com/dbmeninger.

Dagbladet presenterer seg slik på fb: Lik Dagbladet for å få nyhetene folk snakker om i nyhetsfeeden din! Min kommentar: Svak beskrivelse, men kort, som deres oppdateringer på fb jo er. 30 saker lagat ut siden i løpet av 19 timer.

Dagbladet meninger presenterer seg slik på fb: Kronikker, debattinnlegg og kommentarer fra Dagbladet. Min kommentar: Helt ok. 30 innlegg lagt ut på siden i løpet av nær 7 døgn.

Først av alt vil jeg berømme Dagbladet meninger for å ha relativt gode presentasjoner av meningsytrere som har innlegg i Dagbladet. Det siteres fra artikkelen og det opplyses om hvem skribenten er. Bra! På Dagbladets side, derimot, er vi tilbake til lettvinte, korte spørsmål og setninger, og en del personfokuseringer der veldig mange saker presenteres uten at det opplyses om hvilken sak det gjelder. Helt i tråd med overskrifter på deres forside på Dagbladet.no., dessverre. Eksempler fra fb:

Som en kan se – det er helt i det blå hva sakene dreier seg om. Så klart, mange kan vite dette på forhånd, men en har selv en plikt til å gi nødvendig informasjon, særlig når kommentarfeltet kommer før selve artikkelen. Det ville ikke vært mulig om Dagbladet hadde hatt kommentarfelt. Dagbladet la ned sitt kommentarfelt for flere år siden, og som en kan se, administrerer de sitt kommentarfelt på fb ved å si minst mulig om saken de inviterer til debatt om. Det er ikke bra.

Fortsettelse følger..

For neste innlegg vil jeg gå nærmere inn på innhold på Dagbladet.no og på deres fb-sider, mens jeg for denne undersøkelsen har sett på metode, layout og lagt vekt på oversikt.

 

Spalte Nyheter og analyse | Utvalgte norske medier, Resett.no og Dagbladet.no

Sist oppdatert 17.52, 26.4.21

Sist oppdatert 20.39, 27.4.21

Mer å lese:

Forrige artikkel om mediene Journalisten og Medier24. Av Elisabeth Hoen

https://debatt1.no/mediespalten-mars-21-journalisten-og-medier24/

Hva er en kommentar? Av Knut Olav Åmås

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/aa-skrive-kommentarer

Om stenging av kommentarfelt på verdidebatt.no. Av Elisabeth Hoen

https://debatt1.no/flere-ma-delta-i-debattene/

Om pressens etiske regler:

https://presse.no/pfu/etiske-regler/

Facebook kommentarer
Forrige artikkelVonde og uetiske eksperimenter på vågehval må stanses
Neste artikkelHvorfor bør vi lese bøker?
49 år. Oslo. Se Linkedin for mer informasjon om min utdanning, yrkeserfaring m.m. Eier og redaktør, debatt1.no. Debatt1 er til for å styrke den offentlige debatten, ytringsfriheten og demokratiet. Gratis å lese, gratis å skrive på. Alle kan publisere innlegg, men det forventes seriøse innlegg og et argument. Innlegg profileres av redaksjonen. Send ditt innlegg til . eller les mer på Kom i gang med debatt1. Velkommen!

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here