Vil du løpe med meg?

0
1481
Barskingen, 2017
Fra konkurranse Barskingen, Rakkestad 2017. I bildet: Mari Weider og Martin Weider.

Fra Redaksjonen. Mari Weider er Hinderløpblogger i magasinet OCR Norway og blogger i Runners world. Om treningsmetoder og treningsglede, motivasjon m.m.

Jeg får mange spørsmål om vi ikke kan løpe en tur sammen… Det er så mange søte der ute, og jeg er så uendelig glad i dere. Jeg prøver å forklare stresset det genererer inne i meg, men dere sier “ikke tull da”, “Du er jo i så god form”. Men vet dere, det er ikke helt sånn. Jeg tror jeg fikk et lite psykisk traume langt inne i Siggerud- skogen da jeg ble forlatt for en Vangen-bolle på Vangen skistue. Jeg har ikke fortalt om det før, men jeg fant ut da at min verdi ble målt i en Vangen-bolle (!), om enn så gode de er, – bollene vant over meg.

Det er en person jeg alltid har tenkt at det er greit å løpe med, men når til og med han sier “Nå er det for stor forskjell på oss, vi kan ikke løpe sammen mer”… ja, da var det som å få et slag midt i magen. Han som alltid løper frem og tilbake som en bikkje og sanket flere kilometer mer enn meg, pratet like fornøyd til meg opp alle bakkene, “nå er vi snart fremme”, “bare opp denne bakken her nå”…”ja, også over denne kneika”, “nå er vi der straks!”. “Du er så sykt treig!”, “du løper der og jeg løper her!”…og borte var han! Han forlot meg for en Vangen-bolle. Det skal sies at jeg rakk Vangen-bollene jeg og før det stengte, og jeg løp ikke 5 km på en time, men mer sånn 7’isj…

Jeg er på Strava, jeg er på Garmin, jeg blogger for Runners world Norge og leser om løping. Og ikke minst er jeg sammen med en nerd som leser alt mellom himmel og jord om trening, og som er dønn ærlig fra levra og ut. Litt sånn som Bjarte er og hvorfor er det noen vits i å pynte på sannheten? Det er av sannheten vi lærer og evt kan gjøre noe med. Og som alle andre så sammenlikner jeg meg med de beste, – noen får sine setbacks av Instagram, andre av Strava, andre igjen av “Skal vi løpe en tur sammen?” og nei, jeg tror ikke jeg vil det. Ikke nå, kanskje senere en gang. Kanskje når jeg plutselig får det for meg at jeg er en råtass og har glemt hvordan virkeligheten er. For nå tror jeg at jeg må kjøre mitt eget løp. Intervaller på bane og i bakken min i Marikollen – og ellers vimse rundt i skogen på egenhånd.

“Når dette er over utfordrer vi dere til en langtur i skogen vår” Nei… dette året blir uten OCR konkurranser for min del og alle andre sin ser det ut som, og så orker jeg ikke flere “Endelig slo jeg deg, Mari”.

Mari må surre litt alene nå.

KlemMari 🙂

 

Fra redaksjonen. Innlegget var først publisert på hinderløpbloggen http://www.ocrnorway.no/, 30.4.20. Bildet har vi lagt til. Vi vil takke Mari Weider å svare ja til vår forespørsel om publisering på D1! 

Tillegg

https://en.wikipedia.org/wiki/Strava

https://en.wikipedia.org/wiki/Garmin

http://www.ocrnorway.no/interimstyre-i-ocr-norway

 

Facebook kommentarer
Forrige artikkel“Gåten” av Jessie Burton
Neste artikkelGrønt skifte og grønn skifterett
Grunnlegger av team OCR Norway og styreleder der. Gift, har to barn. Spartan Race Brand ambassadør, OCR-løper. Blogger.

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here