The snowball effect

17
2774

Hei! Jeg heter Anders Tallberg. Jeg er billedhugger, bor i Italia, og jobber med et prosjekt jeg kaller Human Nature. Det bygger på en teori jeg har om at verdens galskap kommer av en snøballeffekt, som det er fullt mulig å reversere. Senere skal jeg forklare hvordan dette kan gjøres, i et nytt innlegg, men i første omgang hadde jeg satt pris på vettuge tilbakemeldinger om teorien (ennå kun i engelsk versjon, dessverre).

«I belive human mankind has been struck by a snowball-effect, wich can be traced back as much as 72.000 years, and wich we all are innocent of. I believe we are all victims of it, some more than others, and that practically all of us contribute to it. At the same time we all profit from it, directly or indirectly, and I believe that the ones profiting the most from this snowball-effect also are among its greatest victims. It may seem like a paradox though it can easily be explained:

In documentaries about chimpanzees you may have noticed how some members of the chimp societies (often young females) tend to kidnapp the offspring of lower ranking chimp mothers, for periods of time. We are often told that the kidnappers practise being mothers this way, though the main reason may be of a less romantic kind: At first the infant may be thrilled by the attention it is subject to, though when it sees its powerless mother begging to have it back it learns an important lession in life – which later will make it into a low ranking member of the pack. When the first thrill has left and it wants to return to its mother it’s ignored by its kidnapper, who in reality targets its self-image (or rather the self-emotion part of it, wich I shall come back to later). Physical traumatization has the same effect and it is the experience of its mother (whom it still identifies 100 % with), helpless to protect it against traumas, which causes it.

It is interesting to note the (seemingly) paradox that, among humans, it is the infants of the highest ranking members of society who usually are subject to the strongest traumatization (in the form of premature separation from the mother). This weakens their self-image, something they later will seek to compensate for, resulting in stronger greed and a tendency for less empatic behaviour. The lack of a strong authortity (wich the mother represents) early in life also produces a stronger need for authorities later in life, resulting in adults with a stronger loyalty towards a system (religious or otherwice). The elites tendency to replace the mother has traditions that goes millenniums back in history and it can be observed e.g. in grave tomb decorations of the early faraoes, where the matriarch has a small «army» of helpers to replace her. Royal families in Europa used to send their children to other royal families, to be raised by them from a very early age, and e.g. todays boarding schools show how similar traditions are being kept alive even today.

The traumatization of infants has effect on a broader scale as well, creating brutal soldiers and loyal servants for the elites, and this tradition can be traced as far back as about 72.000 years ago. Population estimates (based on the studies of mitocondrial DNA) show that modern mans reproductional rate nearly doubled, at that time, and for a mammal (as we humans are) this can have only one possible explination: All mammal mothers (with a few exeptions) are infertile while breast feeding, and an increase in the reproductional rate can only be due to a reduction of the breast feeding period. All big primates breast feed until they lose their milk teeth, at 5+ years of age, and (if so once also was the case for humans) our ancestors were breast fed for about 8 years. This must have been very resource demanding, both for the mothers and for the societies, and the fact is that our ancestors all profited from reducing on it (exept from their infants, of course). The mother had more children (increasing her status), the father had a woman who was fertile more often (…), and the ruler had more warriors.

Another indication of this is that the religious symbols of the time went from being figures of animals, to that of fertile women, suggesting both worship of fertility and an increased longing for the mother.
The period of increased reproduction rate also coinsides with what is often reffered to as «the second wave of emigration from Africa», indicating that it was a slightly different form of human that took part in it. A semi-human one may argue – more aggressive and faster reproducing, than the (original) humans it met along its way. They soon conquered the earth, some hybridisation with the locals may have occured along their path, though their legacy rules us more than ever.

For thousands of years humans have domesticated animals, and we do so by separating the mother and her offspring – prematurely. The breader profits from this, both as his production increases and by the fact that these animals bonds stronger with him (creating an easier manageble lifestock). All the animals we have domesticated now have smaller brains, than their wild ancestors, and the fact that the human brain now is at least 140 cm3 (about the volume of a tennisball) smaller than it used to be clearly indicates that a similar domestication prosess may have taken place, also among humans. The reduction of brain sice could very well be an epigenetic effect – switching off the genes which promotes brain growth, as the conditions that once turned them on gradually have been reduced.

Research show that braingrowth is promoted by breast feeding (as opposed to being fed with formula food), and by a strong attachment (especially) with the mother. Scientists can actually see the braingrowth, as it happends, and studies show how the infants brain formally explodes in growth when its mother clearly expresses her love for him or her. When we are born the human brain is about 1/5 of the sice of an adults brain. After just one year it already measures about 4/5 of an adults brain, and it is clear that this period is of vital importance to the brain growth. Countless studies have shown that brain growth is reduced by stress. Cortisol (a stress hormone) builds up in the infants brain, wich is not yet mature enough to deal with it, hindering the braincells from connecting with eachother. In extreme cases existing connections may even be degenerated and autopsis of children, who has suffered sever traumatization for lengthy periods of time (due to isolation), show that parts of their brain clearly has been damaged.

To conclude: The result of the tragic event, wich seems to have taken place some 72.000 years ago, is a snowball effect wich still continues to build on itselves, even today. Never have children spent less time with their mothers, never have the breast feeding period been shorter, and never before have we profited nor suffered more from it. We are all victims of it, all guilty of it, and with a mindframe all set to deny it.»

 

 

RED: Vi har lagt til forsidebildet. Det er hentet fra   https://www.constantchatter.com/back-to-school-separation-anxiety-kindergarten-and-college/

 

Facebook kommentarer
Forrige artikkelPå en søndag – Stødighet
Neste artikkelFascismen frå ein annan synsvinkel

17 KOMMENTARER

  1. Det er også andre årsaker til at snøballen fortsetter å rulle og ved å utsette våre egne barn for de samme traumene, som vi selv ble utsatt for, bidrar vi til å validere både oss selv, foreldrene våre og hele ukulturen vi ble fostret opp i. Mishandlingen har fått sin funksjon for oss og vi har blitt til rettroende, kultiverte (les: domestiserte) mennesker. Vi har tatt avstand fra vår “svakelige” natur og valgt det eneste “fornuftige”, nemlig først og fremst å være produktive. Traumene og kvalene lever vi med, så godt vi kan, og ideen om at livet er en jammerdal virker både rett og rimelig.

    Ulykkelig uvitende fostrer vi barna våre etter middelalderske uskikker, som bryter med mer enn 100 millioner års nedarvet pattedyradferd. Vi legger barna i egne senger, gjerne på egne rom, og paradokset i at de mest sårbare av oss må sove helt alene går ikke engang opp for oss. Som glemt er trollene i klesskapet, heksen under senga, og når Odd Børretzen synger om sin barndoms smijernslampe (som begynte å bevege på seg, så snart døra til soverommet hans ble lukket om kvelden) nynner vi med. “Det er slik det skal og må være”, tenker vi. Mor og far må på jobb neste morgen. Vi trenger alenetid (!?) og grusomhetene på TV (som vi, symptomatisk nok, underholder oss med om kvelden) er ikke for barn. Vi fester lit til ekspertene som bedyrer at separasjonen er uskadelig. Vi gir minstemann teddybjørn og en Game Boy, istedet for vår egen nærhet, og snøballen ruller vidre.

    Vi er flasket opp på industrielt kumelkpulver. Vi er hjernevasket av Donald Duck & Co, som lever i en verden hvor mor og far ikke engang eksisterer (!). Vi bærer med oss utallige mentale bilder av “den lykkelige separasjon av mor og barn”, hentet fra litteratur, filmindustri og andre kilder og oftest med opphav i helt vanlige mennesker – som deg og meg. Vi leverer ungene våre i barnehagen og opplever det som helt naturlig, men at barna våre vokser opp i et miljø hvor det å protestere knapt nok går an reflekterer vi sjelden over. “Det går jo bra!”, tenker vi, og refererer til talløse, såkalt vellykkede personer. Vi ser oss selv i speilet og sier “Det ble da folk av meg og!”, men ble det egentlig det? Fra morgen til kveld fordyper vi oss i menneskets ondskap, passelig posjonert ut av et sinnsvakt massemedia, og som svorene ateister får vi ikke engang lutret sjelen hver søndag. Konformitetspresset har aldri vært sterkere, folk dilter etter autoritetene som aldri før, og bidrar oppveksten i barnehage til dét mon tro?

    “Det er to ting som kan gå galt i en barndom”, har en kjent psykolog (som jeg dessverre ikke husker navnet på i farta) engang sagt. Det ene er de tingene som ikke skal skje, men som likevel skjer. Det andre er de tingene som skal skje, men som sjelden eller aldri skjer. Det første, fysisk mishandling og lignende, har vi gjort endel med. Problemet tar nok aldri slutt, massemedia vil nok minne oss om det hver eneste dag, men likevel har vi klar noe ganske så utrolig: Vi har kastet spanskrøret på bålet (!) og fra å være en nasjon hvor slag og spark har vært en “naturlig” del av oppveksten har vi blitt til et mye mer humant folkeferd. Det andre problemet, særlig relatert til manglende tilknytning mellom mor og barn, møter fortsatt en mur av taushet. Klarer vi å bryte den tror jeg mye vil være gjort, for å rette opp en skakkjørt menneskenatur, og når vi dit tror jeg mye annet vil løse seg selv. Hvordan dét skal kunne skje skal jeg komme tilbake til, om ikke så lenge, så følg med!

  2. Så vidt jeg kan se tar teorien din utgangspunkt it at evolusjonslæren er korrekt? Hvilke beviser har du personlig funnet som overbeviser deg om det? Grunnen til at jeg spør er fordi jeg har selv vært tilhenger av darwins lære men da jeg begynte å undersøke de såkalte bevisene i fossilmaterialet fant jeg kun beviser for det motsatte. Piltdownman var en forfalskning, det samme var tilfelle for alle de andre såkalte bevisene. Seneste eksemplet var fossilet IDA som viste seg å være et lemurskjelett, men som jørn hurum hadde kjøpt på et marked i tyskland og lansert som the missing link. Discovery og sir david nittenborough startet trykking av t skjorter og sendte reklamefilmer 24/7 for den fantastiske missing link som endelig var funnet.. Igjen.. Noen måneder senere ble jørn hurum nødt til å innrømme på kamera at Ida ikke var missing link men istedet mer som søstra til tanta til kusina til missing link.. Alle såkalte missing links er blitt avslørt som falsum, alikevel står dem oppført i lærebøker som fakta. En annen ting er at for å få evolusjonslæren til å gå opp, trenger man så mye mer enn bare en missing lnk. I tillegg har du ting som den kambriske eksplosjon. For øvrig sa vel darwin selv i origin of species at dersom teorien hans var riktig ville det bli bekreftet av millioner av eksempler i fossillagene på overgangsstadier.
    Idag har vi konsensusvitenskap- en selvmotsigelse , kun fordi mesteparten av en populasjon tror at en ting er sånn eller sånn , betyr ikke at det er korrekt. Ei sannhet er ei sannhet uavhengig av hvor mange som tror det forholder seg slik eller ikke. Folk flest virker å ha en andektig og underdanig holdning til professorer og doktorer og blind tro på alt dem sier.. Er det vitenskap? Er det vitenskapelig å si at den meningen som flest innehar er vitenskapelig korrekt? Er det vitenkapelig å se bort fra og dekke over alle beviser som taler imot ens egen oppfatning eller å favorisere og kun trekke frem argumenter som bekrefter ens egen oppfatning?

    • Hei Babar!
      Til opplysning så må en oppgi ekte for- og etternavn når en skriver på Debatt1.no. Det hadde vært fint hvis du postet kommentaren om igjen under fullt navn og du må bruke ditt for- og etternavn neste gang du skriver.

    • Veldig gode spørsmål, Babar, og jeg innser at artiklen min burde vært mye lengre. Utgangspunktet for Human Nature prosjektet var nemlig at jeg ikke ble helt klok på Darwins evolusjonsteori, eller på “evolusjonslæren” (som hans moderniserte teori så ubeskjedent kalles for idag). Særlig er det ideen om at konkurranse har vært den viktigste drivkraften i evolusjonen jeg setter spørsmålstegn ved, og jeg mener Peter Kropotkins mistanke – om at den delen av Darwins teori var et bestillingsverk – trolig er korrekt. Han innså nemlig at Darwins teori naturaliserte det kapitalistiske system, og at det alt da fantes motiver for å påvirke framtidens “evolusjonslære” er åpenbart. I 1902 utga Kropotkin Mutual Aid – a factor of evolution, hvor han argumenterer (svært så overbevisende forøvrig) for at den viktigste drivkraften i evolusjonen må har vært (og er) samarbeidsevne, og jeg vil tro han hadde mye rett i det.

      Jeg leste boka hans, for seks syv år siden, og den har vært til stor inspirasjon siden. Likevel var jeg alt dypt opptatt av tanker om at investering i avkommet har vært den viktigste drivkraften, i evolusjonen mot intelligent liv, og det er fortsatt mitt ståsted. I all korthet bygger teorien min på observasjonen av at alle dyreartene med størst hjerner (inkludert mennesket) kun fostrer ett avkom ad gangen (med unntak av om de har født tvillinger), og at de alle har svært lav reproduksjonstakt. Økt investeringsgrad i hvert enkelt avkom kan derved ha vært nøkkelen til stadig høyere intelligens, opp gjennom evolusjonen, noe som for menneskets vedkommende senere må ha blitt reversert (jfr. snøballeffekten). Den fullstendige teorien får jeg heller beskrive i en senere artikkel, siden den er ganske så omfattende, og nå er det først og fremst enkeltheter i den jeg ønsker innspill på.

      Forøvrig er jeg helt enig i de fleste av argumentene dine. Bløff på bløff styrker ikke akkurat tilliten til dagens “evolusjonslære”, men at akademias konsensus avgjør hva som skrives i lærebøkene har jeg forståelse for. Ingen kjenner den fullstendige sannheten, om evolusjonen, og hva skulle ellers være kriteriet mener du?

      NB: Jeg håper du tar Hoens oppfordring til følge, slik at vi kan fortsette meningsutvekslingen vår. Jeg lever og ånder for disse spørsmålene og det er akkurat slike som deg jeg ønsker å nå.

      • “Han innså nemlig at Darwins teori naturaliserte det kapitalistiske system, og at det alt da fantes motiver for å påvirke framtidens «evolusjonslære» er åpenbart. I 1902 utga Kropotkin Mutual Aid – a factor of evolution, hvor han argumenterer (svært så overbevisende forøvrig) for at den viktigste drivkraften i evolusjonen må har vært (og er) samarbeidsevne, og jeg vil tro han hadde mye rett i det.”

        Vi bør her huske på at seksuell seleksjon ble ikke forstått før etter oppdagelsen av handikapprinsippet, Amotz Zahavi, 1975. Det er denne oppdagelsen som utgjør fundamentet for Bongards bok “Det biologiske mennesket”, og det er i lys av handikapprinsippet, med sine ut- og inngruppe-strategier, at vi kan designe bærekraftige menneskesamfunn med fokus på samarbeid.

        “Økt investeringsgrad i hvert enkelt avkom kan derved ha vært nøkkelen til stadig høyere intelligens, opp gjennom evolusjonen, noe som for menneskets vedkommende senere må ha blitt reversert (jfr. snøballeffekten).”

        Nøkkelen til stadig høyere intelligens er et resultat av hjernen som menneskets påfuglhale. Det er denne vi viser fram på kjønnsarenaen, og kvinnene selekterte her attraktive hjernetrekk, på samme vis som påfuglhunnene velger hanner etter attraktive trekk i fjærdrakten. Det at en større hjerne krever større investeringsgrad i avkommet, er en konsekvens av seksuell seleksjon med utgangspunkt i handikapprinsippet, og ikke motsatt. Hva som kom først her av høna og egget, er helt klart, økt investering i avkommet er en konsekvens av hunners makevalg av hanner med mest attraktive hjerne-show-off. Denne kommer således i ettertid. At vi nå gir kvinner mindre mulighet for å fullbyrde denne økte investeringen i avkom, kan derimot være en svært uheldig konsekvens av et avansert teknologisk samfunn.

        Hvor mye man investerer i hvert enkelt avkom er en atferdsstrategi. I samfunn med stor materiell rikdom og høy konkurranse, er det mest riktig å investere mye i få avkom. I samfunn med mye fattigdom og liten mulighet for avansement, gir det derimot størst uttelling med mange avkom som man investerer lite i. Se Bongards kapittel om keiserbarna.

        “Forøvrig er jeg helt enig i de fleste av argumentene dine. Bløff på bløff styrker ikke akkurat tilliten til dagens «evolusjonslære», men at akademias konsensus avgjør hva som skrives i lærebøkene har jeg forståelse for. Ingen kjenner den fullstendige sannheten, om evolusjonen, og hva skulle ellers være kriteriet mener du?”

        Zahavis teori om handikapprinsippet møtte stor motstand, men ble seinere akseptert som kjernen i seksuell seleksjon. Det er altså slik at evolusjonslæren er utviklet gjennom en aktiv utprøving av teorier, hvorav de som tåler å prøves og utprøves og etterprøves tusenvis av ganger, samtidig som de styrker sin posisjon, etter hvert blir stående som teorier med et stort antall pi-desimaler etter seg. Dagens evolusjonsteori har forkastet de teoriene som ikke klarte å bygge pi-desimaler. Aksepten av handikapprinsippet er det fremste bevis for at evolusjonsteorien er troverdig, hvor bløff blir avslørt.

        • “Vi bør her huske på at seksuell seleksjon ble ikke forstått før etter oppdagelsen av handikapprinsippet, Amotz Zahavi, 1975. Det er denne oppdagelsen som utgjør fundamentet for Bongards bok «Det biologiske mennesket», og det er i lys av handikapprinsippet, med sine ut- og inngruppe-strategier, at vi kan designe bærekraftige menneskesamfunn med fokus på samarbeid.”

          Tar du ikke munnen vel full her, Øyvind? Seksuell seleksjon ble først beskrevet i Darwins “The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex”, utgitt i 1871. Zahavis handikapprinsipp og Bongards teorier har åpenbart økt forståelsen, av dén evolusjonsfaktoren, men at vitenskapen idag til fulle forstår hva som f.eks har frembragt den (relativt) store menneskehjernen jeg ingen tro på.

          “Nøkkelen til stadig høyere intelligens er et resultat av hjernen som menneskets påfuglhale. Det er denne vi viser fram på kjønnsarenaen, og kvinnene selekterte her attraktive hjernetrekk, på samme vis som påfuglhunnene velger hanner etter attraktive trekk i fjærdrakten. Det at en større hjerne krever større investeringsgrad i avkommet, er en konsekvens av seksuell seleksjon med utgangspunkt i handikapprinsippet, og ikke motsatt. Hva som kom først her av høna og egget, er helt klart, økt investering i avkommet er en konsekvens av hunners makevalg av hanner med mest attraktive hjerne-show-off. Denne kommer således i ettertid. At vi nå gir kvinner mindre mulighet for å fullbyrde denne økte investeringen i avkom, kan derimot være en svært uheldig konsekvens av et avansert teknologisk samfunn.”

          Menneskehjernen blir stadig mindre, ikke stadig større (!). Det er en utvikling som har pågått i titusener av år og om Bongards teori likevel er riktig, må reduksjonen i hjernevolumet vårt skyldes at kvinner eventuelt har foretrukket menn med stadig – mindre – attraktive hjerne-show-off. Det henger ikke på greip, over hodet, og da mener jeg at min epigenetiske forklaringsmodell er mye mer plausibel. Forøvrig er argumentasjonen din fullstendig sirkulær, i dette avsnittet. Du framsetter en påstand som du “beviser”, ved å henvise til den.

          “Hvor mye man investerer i hvert enkelt avkom er en atferdsstrategi. I samfunn med stor materiell rikdom og høy konkurranse, er det mest riktig å investere mye i få avkom. I samfunn med mye fattigdom og liten mulighet for avansement, gir det derimot størst uttelling med mange avkom som man investerer lite i. Se Bongards kapittel om keiserbarna.”

          Det at det var fattigfolk som fikk flest unger, i tidligere tider, er en myte. Mødre er praktisk talt ufruktbare så lenge de ammer og det var de med god nok økonomi til å hyre inn en amme, slik at mora slapp å amme selv, som fikk størst ungekull. Slik har det trolig vært siden lenge før faraoenes tid og situasjonen du beskriver er av helt nyere dato (og garantert uten evolusjonær effekt). Medisinsk ekspertise argumenterer sterkt for at morsmelkerstatninger fungerer som kunstgjødsel i samfunnet, og at det er Nestlé m.fl. som må bære hovedansvaret for den eksplosjonsartede befolkningsveksten i moderne tid. Vel skal jeg lese Bongards kapittel om keiserbarna, en gang til, men om du virkelig ønsker innblikk i saken anbefaler jeg deg å lese litteraturen jeg henviser til, i slutten av kommentaren min.

          “Zahavis teori om handikapprinsippet møtte stor motstand, men ble seinere akseptert som kjernen i seksuell seleksjon. Det er altså slik at evolusjonslæren er utviklet gjennom en aktiv utprøving av teorier, hvorav de som tåler å prøves og utprøves og etterprøves tusenvis av ganger, samtidig som de styrker sin posisjon, etter hvert blir stående som teorier med et stort antall pi-desimaler etter seg. Dagens evolusjonsteori har forkastet de teoriene som ikke klarte å bygge pi-desimaler. Aksepten av handikapprinsippet er det fremste bevis for at evolusjonsteorien er troverdig, hvor bløff blir avslørt.”

          Her tror jeg vi, i hovedsak, er enige men din klokkertro på dagens vitenskap deler jeg ikke. Særlig har legevitenskapen vært genstand for en rekke paradigmeskifter, og jeg nevner i fleng: Ignaz Semmelweis (som led enorme kvaler før oppdagelsen hans – etter flere tiårs om og men – endelig fikk satt en stopper for at ca. 1/3 av europeiske kvinner, som fødte i fødestuer styrt av leger, døde som følge av barselfeber), Thomas Latta (som i 1830 viste hvordan dehydreringen ved cholera effektivt motvirkes ved store infusjoner intravenøst, bestående av vann og salter, og som – først etter 70 år, og med millioner av dødsofre som resultat – endelig fikk gjennomslag for ideene sine). Det finnes mange fler eksempler på lignende saker, du nevner selv Amotz Zahavi, og paradigmeskifter er noe vitenskapen må regne med i fortsettelsen og.

          Forøvrig svarer du på en kommentar, som jeg skrev til Babar (en kreasjonist, om jeg tolker ham rett), og hvorfor du knapt nok kommenterer den første kommentaren min synes jeg er påfallende. Likevel poster du den i Bongards gruppe, uten engang å informere meg om det. Du poster istedet et ironisk sitat fra Berit Anne Einang, som du senere påstår at du ikke forsto at var ironisk ment (!?), og jeg er lite imponert over debattstilen din. Bongards hersketeknikker, som jeg ser postet i gruppa hans, imponerer meg enda mindre og om dette er hva jeg må forvente å finne ved hans “alter” søker jeg heller annetsteds.

          Roger V. Short: “THE BIOLOGICAL BASIS FOR THE CONTRACEPTIVE EFFECTS OF BREAST FEEDING”. Int. J. Gynaecol. obstet., 1987, 25 Suppl: 207 – 217.

          Shyam Thapa, Roger V. Short & Malcolm Potts: “BREAST FEEDING, BIRTH SPACING AND THEIR EFFECTS ON CHILD SURVIVAL”. Nature Vol. 335. 20 October 1988, 679 – 682.

          Melvin Konner: “THE NURSING KNOT”. The Sciences 1985; 25: 10 – 12.

          Melvin Konner & Carol Worthman: “NURSING FREQUENCY; GONADAL FUNCTION; AND BIRTH SPACING AMONG !KUNG HUNTER-GATHERERS”. Science, Vol. 207, 15 February 1980, 788 – 791.

          Ellers anbefaler jeg deg å kontakte Hans Christofer Børresen (æresmedlem i Ammehjelpen og en ekspert på morsmelkerstatninger), om du fortsatt er åpen for å lære noe om temaet.

          • Jeg og Tallberg diskuterer nå på diskusjonsgruppa for “Det biologiske mennesket”. Oppfordrer alle interesserte til å melde seg inn der. Limer inn mine svar der her:

            Øyvind Holmstad Albert Einstein hadde vel en hjernestørrelse under gjennomsnittet, så det er ikke sikkert at det at vi har fått en mindre hjerne betyr at den er mindre kompleks. Mikroprosessorer har jo også stadig blitt mindre, samtidig som de har blitt mer komplekse. Så man bør ikke blande sammen størrelse og kompleksitet. Kanskje var Einsteins hjerne så brilliant nettopp fordi den var mindre, som en følge av at den var mer kompleks?
            LikerVis flere reaksjoner · Svar · 32 min · Redigert
            Administrer
            Øyvind Holmstad
            Øyvind Holmstad Nestle har helt sikkert medvirket til at fattige kan få flere barn, og prevensjon at rike kan få færre barn. Uansett er vi enige om at mødre bør ha lengre tid sammen med barna. Så her har det skjedd en domestiseringsprosess, som vi demokratisk kan bestemme at kan reverseres ved Bongards demokratimodell. Men jeg kan ikke si meg enig i at det er en styrt domestiseringsprosess som har styrt hjerneutviklingen, etter at hjernen hovedsaklig har blitt utviklet som en respons på økt næringstilgang, og nå mindre. Det er handikapprinsippet med hjernen som vår påfuglhale, som har gitt oss en stadig mer kompleks hjerne. Vi ser dette gjennom din iver etter å forsvare din teori, som jo er hjerne-show-off, og slik bekrefter Zahavi.
            LikerVis flere reaksjoner · Svar · 35 min · Redigert
            Administrer
            Øyvind Holmstad
            Øyvind Holmstad For å oppsummere er det din påstand om at det er amming og økt næringstilgang, og ikke det kompliserte samspillet/konkurransen i inngruppa, som har gitt oss en stadig mer kompleks hjerne, som jeg er uenig i. Vår hjerne trenger mye energi, men det gjør også en flott påfuglhale. Det er den seksuelle seleksjonen drevet fram av handikapprinsippet, som er drivkraften for utviklingen av vår komplekse hjerne. Behovet for mer energi og næring kommer i etterkant. Her snur du det hele på hodet. Utover denne kortslutningen er det mye man bør diskutere rundt amming og barns behov for nærvær av mor, men man bør ikke ødelegge en slik nyttig diskusjon ved å så tvil om noe det er vitenskapelig konsensus om.
            LikerVis flere reaksjoner · Svar · 37 min
            Administrer
            Øyvind Holmstad
            Øyvind Holmstad Terje Bongard Jeg er redd for at Tallberg allerede har lest seg bort, og at han er så fastlåst i sin kortslutning om at det er økt næringstilgang, og ikke det komplekse samspillet mellom mennesker, som har gitt oss en mer kompleks hjerne, at det er for seint å lese seg opp. Ellers er det en interessant diskusjon han leder an om amming, ammeperiode og forholdet mor/barn i den tidlige livsfasen, og skader som kan oppstå på menneskesinnet hvis denne forsemres. Dette er en diskusjon som bør utdypes videre, og Tallberg har her kommet med mye informasjon som kan være nyttig. Kan han bare komme bort fra denne kortslutningen, som jeg anser å være kjernen i hans “store nye teori”!
            LikerVis flere reaksjoner · Svar · 20 min
            Administrer
            Øyvind Holmstad
            Øyvind Holmstad Anders Tallberg Du hevder altså at mennesker har blitt mindre intelligente og mer servile de siste årtusener/det siste årtusen, som en følge av en styrt “domestiseringsprosess”. Vi kan være enige i at dette er en domestiseringsprosess, og at denne er uheldig. At den har gjort oss mindre intelligente og mer servile, må bevises gjennom vitenskapen, og her holder det ikke å vise til at hjernen har blitt mindre, noe som tvert imot kan bety at den har blitt mer kompleks. Men alt dette er greit, hvis du kan bevise det, eller starte en prosess som kan bevise det. Imidlertid er mitt hovedankepunkt påstanden om at det var økt næringstilgang som drev hjerneutviklingen, og ikke konkurransen i inngruppa. Dette er å snu det hele på hodet, og er en ide som bør forlates, da den er uomtvistelig feil! Gjør du dette kan du angripe domestiseringen av barndommen med en mye større saklig tyngde. Det uheldige ved domestiseringen av barndommen i vår kultur er jeg helt enig i, det tror jeg også Bongard og de andre her er. Så la oss ta denne diskusjonen, og fortsett din gjerning for å fremme denne saken! Men å utfordre selve grunnprinsippet i seksuell seleksjon og hjerneevolusjon, det tjener ikke en ellers god agenda.

            https://www.facebook.com/groups/111326778900813/permalink/1655736651126477/?pnref=story

    • Øyvind – Tilfeldig vis fant jeg sitatet ditt i Bongards FB-gruppe, etter forgjeves å ha søkt etter det andre steder. Jeg har søkt om medlemskap i gruppa, og kan eventuelt høre med Berit Anne selv (om jeg blir godtatt som medlem), men antar at kommentaren hennes er ironisk ment. Om den likevel ikke er det, har du eventuelt en lenke til teorien hun refererer til?

      • Den var nok ironisk ment, men det forsto jeg ikke før nå. Og ja, du bør absolutt søke om medlemskap i gruppa!

        • Niks, det var ikke ironisk ment ……

          Men om dere ikke kjenner til menneskets historie skal jeg selvsagt ikke plage dere med den kunnskapen ….. Det kan ta år før en forstår hva det egentlig dreier seg om …..

  3. Tre svar til til Tallberg fra diskusjonsgruppa til “Det biologiske mennesket” på FB:

    Begynner en ny tråd, da den forrige er lang nok. Men kom på at Einstein var askenazijøde, som er den mest intelligente folkegruppa. Dette fordi de har blitt utsatt for et voldsomt seleksjonspress som forfulgt minoritetsgruppa i Europa. Kan det være at dette seleksjonspresset har gitt askenazijødene en mindre, mer energieffektiv og fleksibel hjerne enn oss andre? Slik at de har fått en mindre hjerne som krever mindre energi, samtidig som den har blitt smartere?
    —–
    Et interessant eksempel er også gravene rundt domkirkeruinene etter middelalderkirka på Hamar. Disse har blitt godt undersøkt, og det viser seg at skjelettene blir mindre dess lengre unna kirka man kommer. De velstående, de som ligger nærmest kirka, hadde en kroppsstørrelse tilsvarende oss som lever i dag, godt fødd av den industrielle revolusjon. Mens de som lå i utkanten av kirkegården, de fattige med lav sosioøkonomisk status, var betydelig kortere. Jeg vil tro dette også har medført en mindre hjerneskalle for de fattige, og således også en mindre hjerne. Kanskje er det denne klassedelingen med en overvekt av fattige etter jordbrukets inntog, som i gjennomsnitt har gitt mennesket en mindre hjerne de siste årtusener? De med høy sosioøkonomisk status bør da, ut fra utgravningene på Hamar, ikke ha vært utsatt for krympende hjerner. Slik at det er økte klasseskiller, og ikke en forkortet ammeperiode, som er årsaken til gjennomsnittlige mindre hjernevolum etter jordbruksrevolusjonen. Før jordbruksrevolusjonen og før man utviklet teknologi til å overutnytte ressursgrunnlaget, var vel stort sett alle som overlevde de kritiske barneårene relativt velfødde.
    —–
    Når det gjelder min debattstil er denne sikkert ikke mye å glede seg over. Jeg gir skylden for dette til evolusjonen og kampen for sannheten, som jo er en jungel av hersketeknikker, som har blitt til en del av følelsesregisteret vårt. Skal man unngå at disse kobler inn i en debatt, må man være seg svært bevisst, og bevissthet ødelegger underbevissthetens evne til å vinne en debatt gjennom nedarvede reflekser. Å bli seg bevisst disse refleksene er imidertid ikke dumt, slik at man kan se seg selv utenfra og litt lettere tilgi andre mennesker deres dårskap. De er jo bare bevisstløse marionetter av evolusjonens ryggmarksreflekser, hjelpeløse ofre i følelsenes vold, som de ikke forstår. Derfor må human atferdsøkologi bli et eget fag allerede i barneskolen!

    • +: Fine eksempler du nevner fra legevitenskapens historie og hvor mye kampen for sannheten krever av innsats og ofre. Zahavi og handikapprinsippet er definitivt et paradigmeskifte, da det er i lys av dette prinsippet vi kan forstå oss selv, og med dette som utgangspunkt designe bærekraftige menneskesamfunn og demokratier. Vi burde vært godt i gang med dette nå!

    • Jeg er mer opptatt av å diskutere hva som er plausibelt, enn å vinne debatter, og hersketeknikker har jeg lite sans for. Utrop derfor deg selv til vinner, Øyvind, og se hvor mye frukt dét bærer …

  4. NB: Om det er andre som ønsker å diskutere temaet, innenfor rammene av alminnelig folkeskikk, så ikke nøl. Jeg har mye mer å bidra med.

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here