Om VårtOslo. Samtale med Vegard Velle. Jeg hadde fått nyss om at det har kommet en ny nettavis for oss som bor i Oslo, eller mer nøyaktig: en lokalavis for bydelene indre Oslo, som til nå har vært udekket av media, og som Vegard Velle er en sterk drivkraft bak. Vegard Velle er journalist og han har en imponerende CV og etter min bedømming ser han ut til å være trygt plassert på den politiske venstresiden. Eller er han det? Hva så med avisa? Jeg var så heldig å få intervjue ham om hans splitter nye nettavis som han er redaktør for. Det var et telefonintervju som varte i ca 40 min. Han skulle ringe meg på morgenen, og det var mens han var på vei til jobb. Etter ca 50 sekunder mistet vi lyden og det viste seg at han hadde glidd på isen mens vi snakket. Huff. Han hadde og en busy schedule den dagen, men det gikk heldigvis bra med ham (og telefonen) og vi snakket igjen senere på dagen ved lunsjtid og etter et intervju han skulle utføre.
I tillegg til spørsmål om avisa hadde jeg også forberedt noen spørsmål om hans syn på noen spesifikke politiske og livssynmessige saker, både fordi debatt1 er interessert i det, men også for at jeg ville danne meg et inntrykk av hvilke verdier og eventuell politisk retning avisa VårtOslo skal ha. Jeg hadde jo merket meg at Velle har valgt ut Erling Lae og Rune Gerhardsen til å sitte i redaksjonsrådet og jeg var litt nysgjerrig på et par saker hvor kanskje Velle er uenig med disse to.
Velle svarte overraskende og overbevisende konsist på mine mange spørsmål om VårtOslo har en politisk profil – selv om det var noen små uoverenstemmelser når det gjaldt livssynpørsmål (se lengre ned i intervjuet). Er det en ting jeg sitter igjen med etter intervjuet så er det at VårtOslo først og fremst skal være en lokal nyhetsavis som skal løfte fram folks hverdag der de bor, arbeider og går på skole og da med fokus på befolkningen i de sentrumsnære bydelene. Altså ikke en aktivistisk avis med en bestemt politisk retning, men heller en der fokus er på å få fram hvordan politiske beslutninger påvirker folks hverdag gjennom å søke kilder blant befolkningen i (indre) Oslo. Det har også blitt påpekt av flere, bl.a Oslos ordfører Marianne Borgen, at Oslo mangler mediedekke og folk som er villig til å gå i sømmene på beslutninger og prosesser i styre og stell i byrådet og avisa vil da også være et talerør og pådriver for slike diskusjoner. VårtOslo vil være maktkritisk.
Med navnet VårtOslo så indikerer det at avisa er til for alle i hele storOslo. Nettavisen ser fin og oversiktlig ut, med klassisk svart-hvitt tema – men har også med noen fargespetter på menyen som funker og med hjerte på i logoen. Veldig fint.
Jeg fikk et godt inntrykk av Vegard Velle. Han virker reflektert og fokusert.
Din mening gir mening, Oslos befolkning! VårtOslo vil lytte til folk lokalt og vil oppsøke folk som opplever konsekvenser av beslutninger for å få dem i tale om problemer og løsninger. I avisa. Jeg synes VårtOslo er et flott initiativ og slik nettsiden ser ut etter åpning så virker det veldig lovende. Avisa ble åpnet 12 januar.
Nedenfor følger intervjuet.
Spørsmål 1: Hva er din drivkraft for avisa og hvorfor ville du gi Oslos befolkning en ny avis?
Vegard svarer at indre Oslo mangler lokal nyhets dekning og at folk trenger informasjon og opplysninger for å kunne ta informerte beslutninger. Det er riktig at indre Oslo er underdekket når det gjelder nyhetsdekning. Bydelene som VårtOslo derfor vil konsentrere seg om er Frogner, St. Hanshaugen, Sagene, Grunerløkka, Gamle Oslo og sentrum. Fra før av har storOslo 4 lokalaviser; Akers avis Groruddalen, Nordstrands blad, Nordre Akers budstikke og Akersposten, som dekker andre områder i Oslo. Så det bør definitivt være et marked. Vegard sier videre at han vil høre om folks hverdag og finne ut av hva de er opptatt av lokalt i deres bo- og levemiljø. På grasrot nivå. Hvordan påvirkes folk i indre Oslo av politiske beslutninger tatt i bystyret? Vårt Oslo vil la folk lokalt få slippe til med å selv få definere problemer og løsninger i miljøet hvor de bor og ferdes. Lokalt. Mitt inntrykk er at Vårt Oslo vil styrke lokaldemokratiet i Oslo ved at de er opptatt av å la alle få uttale seg om lokale forhold.
Spørsmål 2: I redaksjonen sammen med deg har du Erling Lae og Rune Gerhardsen. Når fikk du ideen til avisen VårtOslo og hvordan valgte du dine redaksjonsmedlemmer?
-Ideen kom for ca 1 år siden, sier Vegard.
Som nevnt er Vegard er utdannet journalist og har jobbet som det i mange år. Han har lang og bred erfaring fra ulike tid- og fagskrifter og har også vært aktiv i politikken for partiet Rødt. Han er også forfatter av to bøker, bl.a. `En annen verden er mulig`, som har blitt omtalt som en antikapitalistisk bok av Spartacus forlag.
Han forteller at han nå har mye erfaring og føler han vil og er klar for et redaktøransvar for en avis. I samarbeid med andre. Han sier han blir inspirert av å samarbeide med andre. Han sier videre at Lae og Gerhardsen har et like stort brennende engasjement som ham med intensjonen for avisa, nemlig å bruke vanlige folk som kilder og la de få mulighet til å påvirke sitt lokale miljø. Deretter blir oppgaven å opplyse folk om hva som skjer i bydelene av stort og smått og å drive med kritisk journalistikk opp mot makt og beslutningsprosesser i bl.a. byrådet i Oslo.
Jeg får til svar om Lae og Gerhardsen at begge er med i et redaksjonsråd for avisa og er derfor ikke involvert i den daglige driften. De trekkes inn på et overordnet nivå, slik jeg forstår det, som når det skal drøftes ideer til saker avisa bør ta tak i. Begge disse ble særlig spurt om å være med. Jeg spurte om det var spesielle grunner til at akkurat disse to ble spurt og om det hadde å gjøre med å sikre folk fra ulike politiske retninger inn i redaksjonen (noe jeg har pirket på gjennom hele intervjuet), men han svarte nei på det. Under hele interjvuet, på ulike måter, svarte han at politiske syn eller vinklinger ikke er relevant for avisa. Det er Laes og Gerhardsens engasjement og erfaring med Oslo politikk som er fellesnevneren. Og sant nok: disse to har vært med lenge i politikken og bidratt på mange gode måter nettopp i Oslo. Gerhardsen har særlig hatt befatning med de indre bydeler på 90 tallet og gjorde en forskjell for å løfte (og å stille krav, noe som ble omdiskutert den gangen) innvandrergrupper til mer aktivitet og integrering.
Jeg tror Velle på at VårtOslo er og vil være politisk uavhengig. Men nok ikke politisk likegyldig. Men det er altså folks hverdag og folks syn som skal fram i avisa samt å ha et stort fokus på å levere nyheter fra Oslo og bedre folks mulighet til å vite mer. Velle har knyttet til seg andre erfarne, og noen kjente aktører og journalister til å produsere saker og nyheter og til å være med i redaksjonen. Det gjøres (foreløpig) på frivillig basis. Allerede nå gir avisa annonseinntekter, og håper dette kan øke med tiden. Vegard peker også på at p.g.a. knappe ressurser så var det en tilleggsgrunn til at de måtte begrense målgruppen til indre Oslo. I Oslo er det ca 650 000 mennesker, bydelene Vårt Oslo hovedsaklig skal dekke er 220 000 personer.
Spørsmål 3: Vil VårtOslo bli noe a`la en av de andre lokalavisene i Oslo?
Vegard svarer han ikke har tenkt på noe sammenligning med andre lokalaviser når det gjelder form eller innhold, men at det er de lokale forholdene som er det viktige. Involvere menigheter, miljø rundt der folk bor og arbeider, fritidstilbud og andre aktiviteter og å være maktkritisk opp mot styre og stell i Oslo.
Spørsmål 4: Jeg kunne se på frivillig.no at dere søker skribenter til journalistiske oppgaver til avisa. Må man ha utdannelse som journalist for å skrive hos dere?
Vegard svarer at, som sant er, at journalisttittelen er ikke en beskyttet tittel. På wikipedia kan en lese at hvem som helst kan kalle seg for journalist. Velle legger vekt på at alle kan kaste seg ut i det å skrive, man lærer mens man går, men at en vil få noe journalistisk opplæring og veiledning i regi av avisa hvis en skal publisere der og alle saker vil bli gjennomgått av redaksjonen før publisering. Det viktigste for alle, uansett bakgrunn, er å følge de presseetiske reglene. Noe avisa forplikter seg til.
Spørsmål 5: Prosjektet fikk oppstartstøtte fra Fritt Ord, kunne avisa realiseres uten slik støtte eller var det nødvendig for å komme i gang?
Vegard svarer, – Ja, det var nødvendig for å komme i gang. Oppstart støtte fra Fritt Ord var på 220 000 kr.
Spørsmål 6: Med din bakgrunn og CV er så virker du trygt og sikkert plassert på venstresiden i norsk politikk. Har du noen konkrete planer for hvordan å sikre stemmer fra også høyresiden i norsk politikk til avisa eller er ikke dette en faktor for deg?
Vegard er (igjen) tydelig på at avisa ikke har noen partipolitisk tilhørighet og at politisk retning for avisa ikke er en faktor. Han vil styrke ordskiftet blant Oslo borgerne og å sette søkelyset på politiske beslutninger som får konsekvenser for alle dem som bor i byen – og spesielt da i indre Oslo.
Spørsmål 7: Erling Lae er kjent for å ha hatt et sosialpolitisk engasjement, selv om han er høyre mann, samt et minoritetperspektiv. Berglund Steen, leder av anti rasistisk senter, har innrømmet at de hovedsaklig har hatt et majoritetfokus når det gjelder å avdekke / forhindre rasistiske holdninger. Hva er din holdning til det? Og tror du det kan være en fare for at ulike rasistiske holdninger som forekommer i etniske minoriteter kan vokse seg større fordi fokuset kun har vært på majoritetsbefolkningen?
Vegard svarer at det kan selvsagt forekomme rasisme, eller han vil heller bruke uttrykket diskriminering, i minoritetsbefolkningen i Norge og at dette må tas på alvor. Men han vil gjerne få fram at rasismebegrepet, per se, er oppstått og brukt i forbindelse med slavetid tilbake 3-400 år og den hvite manns tro på overlegenhet i forhold til mørkhudede og sorte folkeslag. Derfor er anti rasistisk senteres fokus på rasismen hos den norske majoritetsbefolkning forståelig og rett for ham.
Her vil jeg legge til en egen kommentar for egen del, nemlig at det er godt kjent at det også i bl.a. pakistanske miljøer i Norge forekommer rasisme i det at det gri status å være så lys i huden som mulig, samt at en foretrekker egne som ektefeller o.l. Les bl.a: uttalelser fra filmskaper og pakistanerkjenner Ulrik Imtiaz Rolfsen om rasisme i pakistanske miljøer. På mine mange besøk i Thailand så har jeg også lagt merke til at de desidert vanligste og mest populære kremene for huden er de med blekemidler i seg.
Spørsmål 8: Hvordan ser du på høyre og venstresiden i Norge og synes du det er bra eller dårlig at vi i Norge har et politisk system med flere småpartier?
Har ikke egentlig tatt stilling til det, men har istedet lagt merke til at det som savnes er at politiske partier generelt har sterkere fokus på folk og deres liv. Kan lett bli sjablongmessige kanter, der folk ikke føler seg sett, men heller oversett, sier han. For avisas del virker det som om han er opptatt av akkurat dette aspektet og ikke andre sider ved det politiske systemet.
Spørsmål 9: Hvordan er ditt forhold til skolegudstjenester og synes du at staten skal kunne hindre å støtte trossamfunn økonomisk hvis de ikke forplikter seg til kvinneandel i styre og stell?
Vegard er tydelig på at han er for en livssyn fri skole. Vi befinner oss i et flerkulturelt samfunn og bør sammenligne oss med USA i det at staten er livssynnøytral, sier han. Vi bør ikke misjonere for egen tro, mener Velle. Når det gjelder forslaget om krav til kvinneandel for økonomisk støtte for trossamfunn så sier Vegard han ikke har tatt stilling, men kan si han i utgangspunktet er skeptisk til å stoppe støtte p.g.a. kjønnsvurderinger. Jeg fritter ham ut litt til og spør hvordan han stiller seg til kjønnsdelt svømmeundervisning. Her sier han at han ikke er imot det så lenge det får flere til å lære å svømme.
Min kommentar til det er at mens han på statnivå vil ha skolen livssynnøytral, så kan den lokale staten tillate religiøse uttrykk i skolen så lenge den tjener en god hensikt (flere lærer å svømme) og den er personlig tilpasset (liberal?). Hans syn på livssyn og stat virker derfor ikke være kun prinsipiell, men også praktisk orientert. For meg, selv om det ikke er full overenstemmelse i Velles svar her, så virker det å være en så ganske sunn holdning å ikke kun tenke prinsipielt. Det kan likevel minne meg litt om partiets Venstre syn på politikken at mye kan avgjøres lokalt (basert på liberale prinsipper). Noe som kan være positivt men også ganske negativt.
Spørsmål 10: Kan du nevne et par norske politiske partier du har mest og minst sans for?
Vegard vil ikke flagge sine politiske standpunkter eller trekke fram noen spesielt. Han føler ikke det er relevant for VårtOslo og hva den skal handle om.
Spørsmål 11: Hva tror du er den eller de viktigste årsakene til at den norske, svenske og danske innvandringsdebatten er forskjellig?
Vegard drar litt på det. Han sier først at noe Norge og Sverige har hatt til felles er en tydelig motdebatt og proteststemmer mot rasisme og nazisme. I begge land har det vært et par konkrete saker opp mot nynazisme. Han legger vekt på at der debattene har vært forskjellige i de tre landene så er det flest subjektive forklaringer på det. Enkeltpersoner og organisasjoner har hatt mest effekt på hvordan debattene har blitt.
Min kommentar til det er at perspektivet han har på dette spørsmålet er veldig interessant og noe jeg selv ikke har tenkt over før.
Og med det var mine spørsmål og intervjuet over.
Lykke til Vegard Velle og VårtOslo – det blir spennende med mer informasjon og nyheter framover! Fra og om hovedstaden 🙂
Sjekk ut avisa her: https://vartoslo.no/
