Kasakhstans 1. president: Intervju med Nursultan Nazarbajev

0
227
Kasakhstan

«Vi ble selvstendige fordi alle de andre erklærte seg som selvstendige»

Nylig viste kasakhstansk tv ”Streker til et portrett”, et intervju med Kasakhstans første president, Nursultan Nazarbajev. Mye av intervjuet, som foregikk under svært respektfulle former, dreide seg om rent personlige forhold, som Nazarbajevs forhold til sine barn og barnebarn, interesse for kriminalromaner og beskjeftigelse med malerkunst . Men intervjuet gav også et innblikk i politikeren Nazarbajev, Kasakhstans historie og problemene Sovjetunionens sammenbrudd gjorde det nødvendig å løse.

Makten griper etter meg

I intervjuet siterte Nazarbajev det postkommunistiske Russlands første president Boris Jeltsin som skal ha uttalt ”Det er ikke jeg som griper etter makten, men makten som griper etter meg”. Det var forholdene i landet – og ikke personlige ambisjoner – som gjorde det nødvendig at han i tre tiår, fra han i 1989 ble valgt til førstesekretær i Kasakhstans kommunistparti til han i 2019 trakk seg tilbake fra posten som Kasakhstans president, innehadde posisjonen som leder og statsoverhode.

Kort om politisk bakgrunn

Om oppveksten i Sovjetunionen sa Nazarbajev at han etter endt skolegang, på tross av gode karakterer som gjorde at han kunne ha kommet inn på universitet eller høyskole, begynte å arbeide ved et jernverk fordi betalingen var god, og han måtte forsørge sine foreldre og tre søstre. Hvordan han ble medlem i kommunistpartiet og gjorde karriere innen ungdomsorganisasjonen Komsomol og senere i partiet sa han nesten ingenting om. Hans yrkeskarriere, som ikke atskilte seg fra yrkeskarrieren til titusener av andre sovjetborgere, var imidlertid et eksempel på en av de beste sidene ved sovjetsystemet, nemlig hvordan dyktige mennesker fra enkle kår fikk mulighet til å bruke sine evner og ferdigheter til beste for seg selv og samfunnet.

Oppløsningen av Sovjetunionen

Mest interessant er intervjuet når Nazarbajev forteller om oppløsningen av Sovjetunionen. Uten omsvøp erklærte han at ”Vi ble selvstendige fordi alle de andre erklærte seg som selvstendige”. Det stemmer. Ved en folkeavstemning i mars 1991 hadde 95 prosent av befolkningen i Kasakhstan stemt for bevaring av Sovjetunionen. Sovjetunionens sammenbrudd høsten 1991 – som skyldtes den russiske lederen Boris Jeltsins manøvrer og allianse med nasjonalistiske krefter i Ukraina og Hviterussland, samt oppløsningen etter det mislykkede kuppforsøket mot Gorbatsjov i august 1991 – kom som et sjokk på ledelsen og befolkningen i de asiatiske sovjetrepublikkene.

Nazarbajev forteller at det som svar på oppløsningen av Sovjetunionen hadde vært diskusjoner om opprettelsen av en union mellom de tyrkisktalende sovjetrepublikkene i Sentral-Asia, men at han hadde vært mot dette siden det kunne oppfattes som noe som var rettet mot slaverne og dermed kunne føre til etniske konflikter. Og han forteller at han hadde gjort et forsøk på å få til en forening mellom Russland, Ukraina, Hviterussland og Kasakhstan, men at Sovjetunionens siste president, Mikhail Gorbatsjov, hadde avvist dette. Resultatet var at man ble sittende igjen med en løs sammenslutning av flesteparten av de tidligere sovjetrepublikkene, Samveldet av uavhengige stater (SUS). Dette arrangementet hadde ifølge Nazarbajev aldri fungert særlig bra, og han hadde derfor siden 1990-tallet arbeidet for tettere samarbeid mellom de tidligere Sovjetrepublikkene og for integrasjon mellom Europa og Asia, visjoner som i dag er i ferd med å realiseres i form av Den eurasiske økonomiske union.

Selv har Putin, som er den de fleste forbinder med denne sammenslutningen, sagt at det var Nazarbajevs visjoner og virksomhet som gjorde det mulig å skape Den eurasiske økonomiske union.

Fra kaos og sammenbrudd til økonomisk vekst for Kasakhstan

For Kasakhstan innebar Sovjetunionens oppløsning kaos og sammenbrudd. Hundrevis av bedrifter stoppet opp, to millioner mistet arbeidet, og inflasjonen var mer enn 2000 prosent, beretter Nazarbajev. Det var uro blant både russere og kasakher, russiske provokatører tok seg inn i Kasakhstan, og det var fare for etniske konflikter. I Øst-Kasakhstan ble det gjort forsøk på å proklamere en egen republikk. Selv anså Nazarbajev at Kasakhstan hadde 50 prosent sjanse til å overleve.

Men Kasakhstan overlevde og er i dag et godt fungerende land som siden begynnelsen av 2000-tallet har opplevd en kraftig økonomisk vekst.

I intervjuet fremtrer Nazarbajev som hva han sannsynligvis er, en konservativ pragmatiker. Ifølge den tidligere presidenten må det være en opposisjon, men opposisjonen må være konstruktiv. Han sier også at opposisjon er noe som må vokse frem parallelt med styrking av staten.

Videre forteller han at han har stor tiltro til markedsøkonomi, ikke bare fordi det er effektivt, men fordi det skaper selvstendige mennesker.

Dyktige folk og internasjonalt samarbeid

Ifølge Nazarbajev er den viktigste oppgaven for en statsleder å sørge for at nøkkelposisjoner i stat og samfunn blir besatt med dyktige personer. I intervjuet forteller han om sine problemer med å skifte ut folk som var oppvokst under kommunismen og ikke forstod markedsøkonomi, og hvordan han valgte å satse på ungdommen, blant annet ved å sørge for at dyktige unge mennesker fikk utdanne seg ved utenlandske eliteuniversiteter. Han sier også at han hadde hatt problemer med å sparke udyktige personer, og at det trolig var hans største svakhet som leder.

Nazarbajev snakker også om hvor viktig det var å tiltrekke seg utenlandske investeringer. En viktig grunn til at Kasakhstan etter oppnåelsen av uavhengighet i 1991 hadde valgt å kvitte seg med atomvåpen var nettopp ønsket om å tiltrekke seg utenlandske investeringer, fremhever han: ”Vi trengte investeringer. Hvem ville ha tiltro til et land med atomvåpen?” Med tydelig stolthet beretter den tidligere presidenten om hvordan det selvstendige Kasakhstan har tiltrukket seg enorme utenlandske investeringer, og hvordan dette har muliggjort en kraftig økonomisk vekst.

Om sitt virke på det internasjonale plan forteller Nazarbajev at han i 2014 organiserte et møte mellom Putin og den daværende ukrainske presidenten Petro Porosjenko og dermed la grunnlag for de såkalte Minsk-forhandlingene for å løse krisen i Ukraina, at han bidrog til forsoning mellom Russland og Tyrkia etter at Tyrkia i 2015 hadde skutt ned et russisk krigsfly, og at han i 2010 hadde forhindret et blodbad i Kirgisistan ved å sørge for at president Kurmanbek Bakijev som store deler av befolkningen hadde gjort opprør mot, fikk fly ut av landet.

Han forteller også at han har et godt forhold til Russlands president Vladimir Putin, Folkerepublikken Kinas leder Xi Jinping og et stort antall andre statsledere.

Kasakhstan og Vesten

I Vesten beskrives Nazarbajev som en autoritær leder og Kasakhstan som et halvdemokratisk land, noe som skyldes at det siden begynnelsen av 1990-tallet ikke har vært noen opposisjon til Nazarbajevs styre. Man kan kritisere Nazarbajev for hans mer eller mindre eneveldige styre, men samtidig bør man verdsette det positive som har blitt oppnådd under hans tid ved makten. Da Sovjetunionen brøt sammen i 1991, ble Kasakhstan kastet ut i det totale kaos med massearbeidsledighet og fattigdom for store befolkningsgrupper som følge. I dag har Kasakhstan en blomstrende økonomi, og befolkningens levestandard er mangedoblet.

Kasakhstan har ført en konsekvent fredelig utenrikspolitikk, har et godt forhold til alle sine naboer, og har frivillig kvittet seg med atomvåpen. Til tross for en etnisk og religiøst splittet befolkning – i dag består befolkningen av nærmere 70 prosent stort sett muslimske kasakher, 20 prosent ortodokse russere og diverse andre etniske og religiøse grupper – har Kasakhstan unngått alvorlige etniske konflikter. Myndighetene oppmuntrer kasakhisk språk og kultur, men undertrykker ikke andre språk og kulturer. Det er full religionsfrihet, og utøvelse av det som betegnes som tradisjonelle religioner – islam, ortodoks kristendom, jødedom og andre – oppmuntres.

Nazarbajev fremstår som en av de mest interessante lederskikkelsene i nyere historie. Vi får derfor håpe at det blir laget flere intervjuer med den tidligere presidenten, at historikere og andre fagpersoner blir satt til å forberede og gjennomføre intervjuene, og at intervjuene vil dreie seg om politikk og samfunnsforhold. Og vi får håpe at Nazarbajev skriver utfyllende memoarer.

 

Fra redaksjonen. Profilert Politikk og samfunn. 

Facebook kommentarer

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here