Journalisten og Medier24 | Nyheter og medieanalyse

0
1080
Om journalisten og medier24
Illustrasjon: skjermbilde av nettsider.

Mars måned. Nyhetssaker. Refererer Innhold og analyser mediene https://journalisten.no/ og https://m24.no/

Oppdatert 13.3.21

Utvalgte nyhetssaker

Neste oppdatering 17.3.21. 20.3: litt forsinket.

Metode:

Har valgt ut 7 saker fra første 15 saker fra toppen, journalisten.no og medier24.no. Tilfeldig utvalg og etter interesse.

Funn:

Som sist så brukte jeg lengre tid på å gjennomgå artiklene på Journalisten enn på Medier24, tiden brukt var 1.10 min på førstnevnte, 40 min på Medier24. Artiklene på Journalisten er lengre, jeg talte dem i dag og kom til 7 saker på 4064 ord, mens på Medier24 talte jeg 3032 ord. Det jeg refererer fra artiklene utgjør 22,7% av innholdet i snitt for Journalisten og 17,4% av innholdet for Medier24. Det mener jeg er rimelig forskjell mtp lengden og også noen saker på Journalisten med linker til, jeg måtte sjekke og lese meg litt opp på. Noen saker krevde litt mer forklaring, opplevde jeg.

Det er viktig for meg å behandle begge medier likt, med like stor oppmerksomhet for det jeg leser og referer. Så for å sikre at jeg ikke gjør noen forskjell, jeg vil starte med ved neste oppdatering å gjennomgå Medier24 før Journalisten, for å sjekke om jeg blir sliten og forkorter – og om det påvirker meg noe i de 5,3 % forskjell.

Journalisten

1 VG tapte i Høyesterett (journalisten.no)

Av Aarli-Grøndalen, redaktør og journalist i Journalisten, Silvola

Forsvarets og politiets håndtering av håndvåpen har VG tatt opp siden høsten 2019, og har bedt om innsyn i dokumenter i ulike saker, også andre som ikke har med våpen (oppbevaring av våpen) å gjøre, som involverer personer som er i tjeneste for forsvar og politi, men har ikke fått det. Saken har gått til retten og helt til høyestrerett, men VG tapte. Begrunnelsen er personvern og til dels at pressen ikke har den rolle å få utlevert dokumenter i straffesaker på personer. Steiro, sjefsredaktør i VG sier ” at det prinsipielle spørsma?let i saken var om pressen i det hele tatt har noen rett til innsyn i straffesaksdokumenter.

– Loven sier klart at pressen ikke har noen slik rett, og det var dette standpunktet pa?talemyndigheten forsvarte i Høyesterett. Men med denne kjennelsen gir Høyesterett VG medhold i at pressen likevel kan ha en slik rett til innsyn, og at dette ma? avgjøres for hvert enkelt tilfelle.”

2 Innsynsreglene i straffesaker er utdaterte (journalisten.no)

Debattinnlegg: Arne Jensen, generalsekretær i norsk redaktørforening, Ina Lindahl Nyrud, advokat i norsk journalistlag

Tar til ordet for å utvide muligheten til å kontrollere at en straffeforfølgning er forsvarlig. Innlegget handler om saker VG har hatt for retten, se sak 1. Man ønsker at pressen får innsynsrett i politidokumenter i en avsluttet straffesak for å kunne se på rutiner og etterforskning.

”Norske regler på området har ikke vært vesentlig endret på 20 år. Politi og påtalemyndighet sin praksis i innsynssaker er langt mer restriktivt enn hva EMK artikkel 10 om ytringsfrihet foreskriver.”

” Høyesterett mener personvernhensynet tilsier hemmelighold i VGs innsynssak. Vi mener derimot at høytstående offentlige tjenestemenn må regne med at deres atferd er gjenstand for offentlighetens søkelys. Særlig når det gjelder handlinger som er uløselig knyttet til deres stilling.”

3 Morgenbladet rammet av storbrann i datasenter (journalisten.no)

Av Silvola, journalist i Journalisten

Natt til onsdag 10. Mars, brann i Morgenbladets datasenter som har sete i Strasbourg. Flere andre norske nettsteder ble også rammet, men er tilbake til det normale nå.

4 Ny teknologi gjør det mulig å lykkes utenfor konsern (journalisten.no)

Av redaktør

Kan mindre mediehus klare seg alene eller må en samarbeide med de store? Markedssjef i Dag og Tid mener at med ny teknologi og engasjerte ansatte kan en klare seg godt utenfor konsernene. Dag og Tid har lykkes å øke opplaget siste år.

”Falkner trekker fram ny teknologi som kan automatisere oppgaver som tidligere måtte gjøres manuelt, og bedre redaksjonelle systemer, som to viktige årsaker til fremgangen.”

5 Vil endre kildevernet (journalisten.no)

Av journalist i Journalisten, Mats With Greger

Norsk Journalistlag har foreslått til Ytringsfrihetskommisjonen en helhetlig modell for kildevernet etter at Medieansvarsloven trådte i kraft i fjor. Se hele her Lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven) – Lovdata

Man vil samle regler om redaksjonell frihet, redaktøransvar og kildevern.

Norge har andre regler for kildevern enn Sverige. Det vises til saken om filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsens møte med PST tilbake i 2015, der hans computere og filmopptak i eget hjem ble ransaket i forbindelse med politiets etterforskning om en 18 årig mann som var reist til Syria. I Sverige ville ikke dette vært lov, fordi kildevernet beskytter også mot etterforskningsskritt. Rolfsen klaget inn saken for retten, som gikk helt til Høyesterett, og vant.

”Dersom NJ får viljen sin vil det bli innført generell taushetsplikt om kildens identitet samtidig som man får et etterforskningsforbud som i Sverige. Det vil i så fall innebære at hverken domstoler eller offentlige myndigheter vil har rett til å foreta undersøkelser for å avsløre en kilde.”

Min kommentar: Etter Rolfsen-saken i Høyesterett, det virker sannsynlig vi kommer til å få samme regler som i Sverige.

6 – Frilansere bør slippe å føle at de skal ta opp denne kampen selv (journalisten.no)

Av journalist i Journalisten, Marte Vike Arnesen

Freelansere i Norsk Journalistlag foreslår at alle mottakere av pressestøtte skal betale freelansere etter gjeldende satser. Mange freelansere underbetales av sine oppdragsgivere, så det må på plass et krav om å betale utfra NJs veiledende satser/NJ Timespris, eller Kritikerlagets satser.

” Bakgrunnen for at NJ Frilans fremmer forslaget i år, er tilbakemeldinger de har fått om at frilanssatsene ikke blir fulgt i bransjen. Over halvparten opplever at satsene ikke følges, ifølge den Fritt ords-støttede frilansundersøkelsen «Høy trivsel – usikre kår». Der kommer det også fram 35 prosent av frilanserne tjener mindre enn 250.000 kroner i året.”

Freelansere er sårbare alene, og blir lett å utnytte. Det rapporteres om at flere har opplevd at store mediehus med god økonomi betaler dårligst. Forslaget skal behandles på det kommende Landsmøtet  i Norsk Journalistlag. Inntil nå har NJ først og fremst arbeidet for de faste ansatte, og ikke hatt (mye) fokus på freelansere, vikarer og midlertidige ansatte.

7 Utviklingen i sosiale medier truer demokratiet (journalisten.no)

Av Jan Erik Grindheim, statsviter i Civita

Debattinnlegg

Om netthets som demokratisk problem. Undersøkelse fra Amnesty International jer i Norge har vist at 65% av de spurte var enig i at debattklimaet mellom politikere i forbindelse med valget 2019 har blitt hardere og bidrar til netthets. Også et tøffere klima på sosiale medier, i kommentarfelt, har mange lagt merke til (70%) etter valget 2019. En undersøkelse gjort av KS i 2019 viste at 4 av 10 folkevalgte hadde vært utsatt for hatefulle ytringer eller trusler.

Det vises til medieansvarsloven, se sak 5. Fokus er på at redaktørstyrte medier er viktige.

Min kommentar: overskriften viser til problemer med sosiale medier, mens innleggets innhold berører ikke dette. F.eks. hvordan kan redaktørstyrte medier og journalister ansatt i ulike medier gjøre en bedre jobb på sosiale medier og hvordan bør deres tilstedeværelse være i kommentarfeltene?

Medier24

5 av 7 saker er +saker – for abonnement.

1 +sak

Over halvparten av frilanserne har hatt inntektstap under pandemien: – Dramatisk (m24.no)

Av journalist i medier24, Barka

Norsk Journalistlag presenterte nylig en undersøkesle som frelansjournalisters situasjon under pandemien og fant at så mange som 63% av frelanserne hadde fått tapt inntekt. NJ freelans lederen sier: ” – Ikke kutt i frilansbudsjettene. Vær så snill. Vi har frilansere og fotografer som gjerne vil jobbe, og som trenger det. Dette kan ikke bli en salderingspost.” Det mines også på om å bruke gjeldende satser for betaling av frelansere.

2

M24 erfarer: Gjengen bak Radioresepsjonen skal ha forlatt NRK til fordel for VG og Schibsted

Av flere journalister i Medier24

Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Tjøstheim i radioresepsjonen slutter i NRK og går over til VG og Schibsted. Kilder sier til medier24 at det har vært mye penger tilbudt for å få profilene til å skifte arbeidsgiver. Informasjonen om byttet er ikke bekreftet enda.

” Kort tid etter ansettelsen kom nyheten om at Schibsted lanserer sin egen podkastplattform som er integrert med teknologiplattformen Core News Product. Det gjør det enkelt for, for eksempel VG, å legge ved en artikkel til selve podkast – som er viktig for å få økt distribusjon. Det medførte også at man kan høre podkastene direkte i VG-appen.”

3 +sak

Klubbleder er bekymret for Polaris-oppkjøpet av Mentor Medier: – Frykter overstyring (m24.no)

Av flere journalister i Medier24

Polaris media blir største aksjeeier i mentor medier, med 12%. Inngår annonsesamarbeid for dagsavisen og mer bruk av Polaris trykkeri for mentor medier og strategisk samarbeid. Morgenbladet er del av mentor konsernet og er bekymret: Klubbleder i Morgenbladet, Jo T. Gaare, sier de er bekymret for fremtiden.

– Vår bekymring handler om to ting: Den ene går på hva dette gjør med mediemangfoldet i Norge, siden et oppkjøp som dette fører til mindre mangfold. Det andre går på Morgenbladets egenart og rolle i det nye konsernet, sier Gaare til Medier24.

Desto større konsern, mer overstyring, mener Gaare, og i Morgenbladet har de før hatt dårlige erfaringer der deres avis blir til en brikke i det større bilde, og det vises til at dagens Næringsliv overtok annonsesalget deres tidligere.

I Vårt Land er en mer optimistisk og i Dagsavisen håper en på at deres eget innhold med flere samarrbeidspartnere blir spredt til flere.

4 +sak

Av Weiberg-Aurdal, nyhetsredaktør Medier24

Disse 20 vil bli nyhetsjournalist hos NRK Vestfold og Telemark (m24.no)

11 kvinner og 9 menn har søkt, og alle søkerne blir offentliggjort I artikkelen, med nåværende stilling. Min kommentar: Jeg er overrasket over at søkerne blir offentliggjort i avisen.

5

Av Torill Henriksen, journalist medier24

NRK-journalist Annemarte Moland savner mer journalistikk fra utenfor Oslo (m24.no)

Spalten Min metode. Intervju med journalist i NRK Dokumentar- og samfunn, Annemarte Moland.Viktige egenskaper som journalist: Utålmodig, men seig. Og å ha galgenhumor for vanskelige saker med lett debrief. Viktig å lytte nøye og så ha gode oppfølgingsspørsmål som: hva mener du med det. En undervurdert kvalitet ved journalister er empati fordi en bruker mye tid på å følge opp kilder og kjempe for rettferdighet i saker. Ønsker media dekker mer av folk liv, virkelige liv hos stemmene som ikke så lett blir hørt.

6 +sak

Uenighet om musikkmangfoldet i NRK: –Her har dere en dårlig sak (m24.no)

Av Torill Henriksen, journalist medier24

“Norsk Komponistforening (NK) har klaget NRKs musikkprofil inn for Kringkastingsrådet. Klaget ble tatt som et helt eget punkt etter de andre klagesakene.

NK mener at NRK bryter sin egen NRK-plakat og ikke gir norske opphavere spillerom på plattformene.” Det ble uenighet om saken i kringkastingsrådet. NRK viser til medietilsynet som ikke har noen klager på mangfoldet, men noen rådsmedlemmer mener at NRK bør tenke mer nytt og ta til etterretning klagen til NK.

7 +sak Amedia gjør store endringer i konsernledelsen – skal ansette tre nye direktører (m24.no)

Av Weiberg-Aurdal, nyhetsredaktør medier24

”De tre nye direktørene vil være en med ansvar for kommunikasjon og myndighetskontakt, samt en med ansvar for nyheter og abonnement og en med ansvar for annonse.

Alle tre stillingene vil bli lyst ut, og totalt vil Amedias nye konsernledelse bestå av åtte direktører, pluss konsernsjef Anders Opdahl.”

Amedia er et ikke-børsnotert selskap og særlig ny stilling for kommunikasjon og myndighetskontakt mener en er viktig framover. En ønsker en ledergruppe preget av mot og modernitet.

Oppdatert 8.3.21

Utvalgte nyhetssaker

Neste oppdatering 11.3.21

Metode:

Har valgt ut 7 saker fra de 15 første fra toppen på siden, journalisten.no og medier24. Deretter har jeg valgt ut 5 saker fra hver, fra den 16 saken til den 45e.

Funn: Blant de første 45 sakene på Journalisten.no så handlet 14 av dem om journalister/medieprofiler og om deres stillinger og bytte av jobb. Tilsvarende tall for medier24 er 21. Av de 14 og de 21, var minst 5 saker like på begge platformer.

Blant de første 14 artiklene jeg har referert i dag, la jeg merke til at Journalistens saker var lengre enn på medier24. Jeg brukte 1.25 min på å lese og referere de 7 sakene på journalisten, mens jeg brukte kun 40.min på sakene hos medier24.

Oppsummering forrige undersøkelse 26.2.21

Medier24, antall årsverk 6. Oversikt over ansatte på nettsiden. Antall artikler skrevet av egne journalister: 71%. Plass til 204 saker på forsiden.

Journalisten, antall ansatte 3 + redaktør. Står ikke ansatte oppført på nettsiden. (NB: 8.3 stod det oppført ansatte på siden, se kommentar: ” I dag så jeg at under `kontakt« på journalisten så stod det følgende oppført som ansatte: Marte Vike Arnesen, Mats With Greger, Nils Martin Silvola. Den 26.2 fant jeg kun redaktøren for Journalisten, og da jeg ringte ham i dag sa han informasjonen her har stått i flere måneder. Jeg har vanskelig for å tro jeg tok feil, men alt er mulig. Jeg kan ikke dokumentere det jeg så den 26.2. De ansatte jeg kom fram til den dato var Guro Flaarønning, Marte Vike Arnesen, Nils Arne Silvola, og er basert på undersøkelsen min nedenfor. Min kommentar i dag: Flaarønningen er ute.) https://debatt1.no/ny-spalte-pa-debatt1-norske-medier/

Antall artikler skrevet av egne journalister: 49%. Plass til 59 saker på forsiden.

Journalisten

Av 15 nyeste artikler:

1 Hovedsak, av journalist Mats With Greger

Refererer to saker som har kommet opp for norsk rett: Innsynssaker i forbindelse med energiselskaper.

Norges Miljøvernforbund (NMF) som i 2019 ba om innsyn i et Powerpoint-dokument som hadde blitt vist på et møte mellom Trønder Energi og Norsk institutt for naturforskning (NINA). NMF mener at dokumentet kan utleveres fordi Trønder Energi er omfattet av offentlighetsloven. Men NMF tapte fordi retten mente at selskapet kun driver kommersiell virksomhet og Trønder Energi kan av konkurransehensyn holde informasjon for seg selv.

I en annen sak som gjaldt energiselskapet BKK, mener fylkesmannen i Vestland at selskapet er underlangt offentlighetsloven, og her tapte BKK i retten, men har anket saken.

I begge sakene handler det om hvordan en har organisert selskapet (selskapets struktur). I BKK er nettvirksomheten mer integrert med den kommersielle delen, mens i Trønder Energi er de ulike delene av virksomheten stykket mer opp.

Begge energiselskapene er eid av det offentlige, og i artikkelen påpekes det at dette er et viktig argument for at offentlighetsloven skal gjelde for begge selskaper, uansett valgt struktur.

https://journalisten.no/ina-lindahl-nyrud-innsyn-norges-miljovernforbund/energiselskap-slipper-innsyn/451857

Kan være lovendring på gang. Se til tromsøkonvensjonen (en konvensjon som ikke gir rom for at selskapsstruktur skal kunne unnta virksomheter fra offentlighetsloven). Norsk journalistlag har sendt innspill til Ytringsfrihetskommisjonen om tydeliggjøring av regelverket om når offentlighetsloven skal gjelde, og det er en bekymring for at selskaper skal organisere seg bort fra offentligheten som vil ha negativ effekt på allmennheten. 2021-02-15-Innspill-fra-NJ-til-Ytringsfrihetskommisjonen.pdf

2 Debattinnlegg, Fredrik Neuman. Om at politiet kan bli filmet av publikum mens de er på jobb i offentligheten. En ny dom i borgarting lagmansrett sier at det er lov å filme politiet når de er på jobb. Å publisere en video er det samme som å gjengi en tekst eller et utsagn, mener Neuman. I dommen står det at å kunne filme politiet i arbeid er med på å sikre at politiet utøver sine oppgaver i samsvar med lover og regler. Man sikrer også at politiet kan stå til ansvar om de ikke gjør det. Motstemmer til dommen, dommen som Nauman mener er en bekreftelse og påminnelse på at å gjengi videoer av politiets arbeid er innenfor ytringsfriheten, sier at en fare er at folk kan kryssklippe og sammenstille videoer av politiets arbeid på feil måte, og kan med det skape hat mot politiet. Neuman mener at slik kan skje med tekster og andre ytringer også, og må møtes på annen måte enn å forby levende opptak. Neuman tar avstand fra forhåndssensur.

Riktig og viktig av Borgarting lagmannsrett (journalisten.no)

3 Av redaktør i Journalisten

Omtale av Norsk redaktørforenings podcast, Hotline. Det vises til at VG har færre artikler enn før som har åpent kommentarfelt under. VG ønsker at journalister som skriver artikler/innlegg på vg.no med åpent kommentarfelt skal delta, der det er naturlig, i debatten som følger. En moderne journalist bør omfavne kommentarfeltet, sier Brenne (utviklingsredaktør i vg). VG har en del saker hvor de ikke åpner for kommentarer. Det er da snakk om krimsaker, saker hvor det er uerfarne intervjuobjekter, som dermed kan bli utsatt for hets, og saker hvor de av ulike årsaker tror at det blir en dårlig dialog. I tillegg er det ressursmangel som kan føre til at en stenger for kommentarer, om en ikke kan prioritere å følge det opp.

– En moderne journalist bør omfavne kommentarfeltet sitt (journalisten.no)

4 Av redaktør i journalisten

Styreleder i Norsk Redaktørforening går av 3. mai. Relling Berg sier det er viktig at foreningen er en komprimissløs forsvarer av ytringsfrihet og at det er viktig å sikre åpenhet og at ulike syn kommer fram. Hun får ros av nestleder i foreningen for sin sindighet, prinsippfasthet og balanserte forsvarer av sannhetssøkende journalistikk.

Hanna Relling Berg takker nei til gjenvalg som NR-styreleder (journalisten.no)

5 Av journalist, Mats With Greger

Produksjonsselskapet Corax Film og Naturfilmkanalen.no  har klaget Faktisk.no inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Bakgrunnen for klagen er artikkelen «Viral vindkraft-video er full av feil», som omhandler dokumentarfilmen «Møller og avmakt: Økonomibløffen». Filmen gikk viralt på sosiale medier sommeren 2020, og var mye delt blant vindkraftmotstandere. Faktisk.no tok tak i deler av innholdet på filmen og skrev en artikkel om filmen som de mente har store feil og mangler. Det gjelder kostnadsberegninger, hvem som betaler for norsk vindkraftutbygging. Skaperne av filmen har klaget Faktisk.no inn på bakgrunn av vær varsomplakaten punkt 3.2, 4.1, 4.13 og 4.14.

Før faktisk.no publiserte sin artikkel, så fikk filmmakerne tid å imøtegå kritikken f.o.m fredag på dagtid til mandag morgen, men ble utsatt til tirsdag. Dette mente de var for liten tid. Faktisk.no viser til at de henvendte seg til filmmakerne 10 dager før. ”Faktisk.no ba om grunnlag for utregninger presentert i filmen allerede ti dager før saken ble publisert. Det mente imidlertid Sleire (Corax Film) det ikke var riktig å svare på. Han ønsket å få presentert påstander om konkrete feil i dokumentaren før han ga sitt tilsvar.” Corax Film og Naturkanalen mener redaktør i Faktisk var frekk mot dem, at faktisk.no rettet flere ganger i sin artikkel fordi de ikke sjekket fakta godt nok, og mener faktisk.no som institusjon ikke opptrer profesjonelt nok. Faktisk.no, på sin side, mener de har hatt dialog over tid med filmmakerne, og er overrasket over at de ikke satt klare med svar på faktisk.no sin spørsmål, som var basert på innholdet i filmen, ” Vi hadde ingen grunn til å anta at han måtte skaffe seg et helt nytt faktagrunnlag. ” sier Egeberg.

Skuffet over Faktisk.no sin oppførsel: – En forferdelig opplevelse (journalisten.no)

6 Av Ole Morten Orset, freelance journalist Washington

Om norske karanteneregler for journalister. Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening (NR) og Norsk Journalistlag (NJ). De norske presseorganisasjonene stiller med felles front mot de norske karantenereglene for journalister. Utenlandske journalister som kommer til Norge for å jobbe må sitte 10 dager i karantene først. EU mener at journalister skal ha unntak fra karanteneplikten. Norske myndigheter, både fra regjeringen og helsemyndighetene, mener journalister ikke skal ha unntak. Motargumentet i artikkelen hvis det skjer en alvorlig hendelse i Norge, så kan den ikke dekkes av utenlandske journalister fordi de må i 10 dager karantene først.

Denne saken har blitt tatt opp siden oktober i fjor, av ulike aktører, og det har vært møter mellom presseforbund og helsemyndighetene ang. Saken, men foreløpig er det ingen endringer i det norske regelverket.

– Jeg synes dette er pinlig. Jeg syns det er alvorlig (journalisten.no)

7 Av redaktør i journalisten

Verdens største konkurranse i visuell jorunalistikk. Blant 1700 innsendte bidrag, vant NRK sin klasse i Digital News Design-konkurransen for sitt Klimakommune-prosjekt. Sjekk klimaendringene i din kommune – NRK  Bak kåringen står The Society for News Design (SND)

NRKs klima-journalistikk hedret i internasjonal design-konkurranse (journalisten.no)

Tilleggssaker, blant nyeste 45

8 Moldeordfører: Jeg tok dessverre ikke sitatsjekk. Om utspill i media om Oslos koronahåndtering og kontakten med Statsministerens kontor. ” – Dette dreier seg om «eller om innbyggerne ikke klarer å følge reglene». Det er denne setningen som har blitt tolket som en kritikk av Oslo sin befolkning”

Ny utredning om innsyn i straffesaksdokumenter levert til Justisdepartementet. Utredning og forslag fra jusprofessor, UiB, Ragna Aarli

  • Utvidet rett til dokumentinnsyn i verserende straffesaker
  • Allmenn rett til innsyn i påtalevedtak om henleggelse, påtaleunnlatelse, vedtak om overføring til konfliktråd og forelegg
  • Innsynsrett for pressen i innstillinger som begrunner henleggelse, påtaleunnlatelse og forelegg
  • Nye særretter for pressen, slik at det som hovedregel er rett til innsyn i rettens avgjørelser om bruk av tvangsmidler, oppnevninger, berammingsbrev, bevisoppgave og dokumentbevis som har vært fremlagt i offentlig hoved- og ankeforhandling
  • Lovfestet regel om plikt til å vurdere merinnsyn der regelverket åpner for å gjøre unntak fra retten til innsyn
  • En hjemmel med lavere terskel for forbud mot referat i sanntid, som vil kunne redusere et behov for et mer inngripende valg om lukkede dører
  • Åpning for at det kan gis dokumentinnsyn på vilkår om at opplysninger ikke kan gjengis offentlig
  • At avslag på innsyn fra allmennheten og pressen som hovedregel skal begrunnes skriftlig
  • Rett til å klage på avslag på krav om innsyn i verserende og avsluttede straffesaker. Klageretten gjelder også avgjørelse om å nekte merinnsyn

Foreslår betydelig utvidelse av pressens innsynsrett i straffesaker (journalisten.no)

10 Ny lov i Australia pålegger digitale platformer å forhandle med og betale nyhetsmedier for å kunne dele deres nyheter. Rettet mot facebook og google, som begge har reagert kraftig. ” Den australske regjeringen sier den nye loven, kalt «News Media and Digital Platforms Mandatory Bargaining Code», sørger for at nyhetsmediene blir «rettferdig belønnet for innholdet de skaper og bidrar til å støtte journalistikken i Australia».”

11 Debattinnlegg: Dobbelt mediemoral

Om at medier oppfordrer fagfolk og andre skribenter om å skrive artikler for dem uten å tilby betaling, mens de selv kritiserer forlag for å utnytte forfattere til å produsere uten betaling. Også om vikarbruk, tidlige pensjoner for journalister ansatt i mediene og mangel på nok faste ansatte i mediebransjen.

12 Programleder Line Andersen i NRK saksøker NRK for ugyldig endringsoppsigelse. Hun har ikke vært på skjermen siden høsten 2019, på et tidspunkt hun ble byttet ut, årsaken er ikke kjent. Hun er kjent for sportssendinger og for sjakksendinger. Saken starter i mai.

Medier24

1 Hovedsak + sak, av Barka journalist

Facebook lanserer sitt program Accelerator i norden. Tilbyr mentorer til redaktører i Norge og i norden for å hjelpe til med digital omstilling. 400 000 kr gis i prosjektstøtte til hver enkel medie, i alt 15 skal velges ut i de nordiske landene,  som deltar i programmet, der de produserer relevant innhold for ny digital virkelighet. Accelerator programmet er del av ledd i å bekjempe falske nyheter på facebook og å kunne generere inntekter til redaktørstyrte medier.

Facebook vil støtte nordisk journalistikk med millioner – sier dette er grunnen (m24.no)

2 + sak av Barka, journalist

Om nyansatt nyhetsredaktør, Lars Håkon Grønning, i E24 sine visjoner: Kvalitetsjournalistikk og journalistikk som betyr noe. Må ha mer brukerbetaling for å ha nok muskler til å finansiere kritisk journalistikk i årene som kommer. Om innhold sier han: Mer om profiler i næringslivet, det grønne skiftet, karriere og ledelse. Ønsker å nå flere unge lesere, og kvinner.

Den nye sjefen mener to ting blir avgjørende for E24s fremtid: – Utrolig viktig (m24.no)

3 av Henriksen, journalist

TV2`s sportsreporter, Ernst A. Lersveen ble fratatt akkrediteringen under VM i Oberstdorf. Gjelder for hopp- og langrennsarenaen. Har filmet og forsøkt et intervju på et område han ikke fikk lov å stå.

Fratatt akkreditering i VM (m24.no)

4 + sak av Barka, journalist

VG3 realitypodcast. Nye episoder hver fredag, følger 4 ungdommer på Molde videregående skole som alle vil bli skolens russepresident. Med podcasten vil de lage `virkelighetens Skam`, basert på deres yndlingsserie på NRK: Skam. Medier24 utfordrer produksjonslederen på at fokuset i første episode har vært på at det er viktig å være nr. 1, og svaret er at en vil vise flere sider ved ungdommene og at ting kan ble sagt på en tøff måte, men kan sies på andre måter i andre situasjoner. Ønsker å vise at ingen er perfekte. I serien blir Molde beskrevet som en by der rykter florerer lett, og det kan bli utfordringer om noen lyttere kan føle seg utsatt.

P3 lager sin første realitypodkast: – Ville lage virkelighetens Skam (m24.no)

5 + sak av Henriksen, journalist

Sp`s Ola Morten Moe klager NRK inn for medieomtale. ” I et innslag 12. januar om klimasøksmålet fra flere miljøorganisasjoner, fortalte NRK Dagsrevyen at Senterpartiet-nestleder og tidligere Olje- og energiminister Ola Borten Moe, var kalt inn til høring fordi han hadde holdt tilbake informasjon for Stortinget, og fordi han visste at oljeletingen i Barentshavet kunne bli et tapsprosjekt i milliardklassen.” 2.mars kom NRK Dagsrevyen med en beklagelse, men Borten Moe er ikke fornøyd og klager NRK inn for brudd på flere punkter i vær varsom plakaten fordi han mener forutsetningene for NRKs beklagelse er feil.

Ola Borten Moe går videre med klage i PFU (m24.no)

6 av journalist, Henriksen

Om journalistiske metoder. Medier24s spalte: Min metode – der hensikten er å fortelle om journalisters metoder. Målfrid Bordvik, journalist i Bergens Tidende. Bordvik: egenskaper som er viktige for en journalist: nysgjerrighet og grundighet, systematikk i oppfølgingen lønner seg. Spør intervjuobjektet et helt uventet spørsmål utenfor tema, det fører ofte til en ny sak. Ha god fagkunnskap i møte med en kilde og vær god til å lytte. Av saker hun mener må snakkes mer om i mediene er psykisk helse.

BT-journalist Målfrid Bordvik prøver alltid å overrumple intervju-objektet: – Gir ofte minst ei sak til på blokka (m24.no)

7 + sak av journalist Simonsen, Barka

Smittesporere mener ansatte ikke har blitt smittet på jobb. Går ikke utover tilbudet til publikum.

SISTE: Koronautbrudd hos NRK Østlandssendingen: Seks smittet (m24.no)

Tilleggssaker, blant nyeste 45

8 + sak Nærlingslivsjournalistikken er fortsatt litt for sidrumpa.

Om Elin Reitan, ny profiljournalist i E24 fra 6 april . Intervjuer næringslivsprofiler, gjerne innen finans. Vil fokusere på de unge.

9 + sak Vil ikke ha nye åpenhetsregler for pressen. Om profesjonelle kilder og andre kilder mediene bruker i saker. Hvor stor åpenhet bør det være? Mange vil være anonyme når de tipser pressen eller gir informasjon om en sak. Om en journalist mener noen, en fra PR bransjen f.eks. vil selge inn en sak, anonymt, så kan det være et varseltegn på at en ikke bør publisere, slik jeg leser artikkelen. Viktig at journalister selv er oppsøkende og velger saker, så en ikke blir `lurt inn`.

10 + sak Debattinnlegg. En appell til forbrukerjournalistene. «Pressens samfunnsoppdrag er å avdekke kritikkverdige forhold. Norske mediers omtale av ny forbrukerelektronikk viser derimot få spor av samfunnsoppdrag», skriver Øistein Eriksen. Viser til NRK serien Sløsersjokket.

11 Adresseavisens rutinerte gravejournalist, Lajla Ellingsen, er ansatt som graveansvarlig i Adresse avisen. Har vunnet flere priser. Har jobbet med undersøkende journalistikk i Trondheim i 20 år.

12 Forfatter og journalist innrømmer faktafeil, reviderer bestselger To søstre. Omtalt feil om fremmedkriger Bastian Vasquez’ død.

Av de sakene jeg har, etter interesse og noe tilfeldig utvalgt på begge mediene, så er 8 av 12 + saker på medier24 hvor det kreves abonnement.

Følg med for flere saker fra medieverdenen og fra journalisten og medier24!

Facebook kommentarer
Forrige artikkelKasakhstans 1. president: Intervju med Nursultan Nazarbajev
Neste artikkelMed Siv Jensens retrett stoppet Erna Solberg sitt prosjekt
49 år. Oslo. Se Linkedin for mer informasjon om min utdanning, yrkeserfaring m.m. Eier og redaktør, debatt1.no. Debatt1 er til for å styrke den offentlige debatten, ytringsfriheten og demokratiet. Gratis å lese, gratis å skrive på. Alle kan publisere innlegg, men det forventes seriøse innlegg og et argument. Innlegg profileres av redaksjonen. Send ditt innlegg til . eller les mer på Kom i gang med debatt1. Velkommen!

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here