For nye lesere. Næring og næringspolitikere kjemper for fortsatt pelsdyrhold i Norge. De fremstiller næringen som distriktspolitisk viktig, miljøvennlig og endatil dyrevennlig, og nedleggingen som en tragedie for de berørte oppdretterne.
Det er i dag bare rester igjen av pelsdyrnæringen, og avviklingen som har pågått i en årrekke har ikke fått dramatiske konsekvenser. En NILF-rapport viser at 96 % av oppdretterne som sluttet med pelsdyr i perioden 2004-2012 fortsatt bor på gården, og at de fleste har lønns- eller næringsinntekt. Pelsnæringens andel av landbrukssektorens markedsinntekter utgjør mindre enn blomsterproduksjon.
Tap av arbeidsplasser er ikke noe nytt. Årlig må tusenvis av mennesker omstille seg etter å ha mistet jobben i industri- og oljesektoren. Vi hører ikke mye om dette i forhold til de 230 pelsdyroppdretterne som med god økonomisk kompensasjon må avvikle. Men nå handler det om mer enn tap av arbeidsplasser – det handler om tap av retten til å utnytte dyr.
For å tviholde på denne retten argumenteres det med at Norge må fortsette med pelsdyr for å være et foregangsland innen dyrevelferd. Men verden utvikler seg – 12 land har avviklet pelsdyrhold og flere land er i en avviklingsfase. Stadig flere butikkjeder og motehus i inn- og utland blir pelsfrie. Gjentatte sjokkavsløringer fra norske pelsfarmer viser de samme forholdene som i andre land – dyr med avbitte kroppsdeler og store sår, og frustrerte dyr med stereotyp adferd i trange nettingbur som ikke gir rom for naturlig adferd og livsutfoldelse.
Aktivister blir strengt straffet for å avdekke lovbrudd i pelsindustrien. Pelsvarslerne måtte i 2017 betale over en halv million kroner i erstatning til en oppdretter etter å ha dokumentert skadde og døde dyr på farmen hans. Kort tid etter fant Mattilsynet flere skadde dyr på den samme farmen. Det resulterte i strakstiltak der dyr ble avlivet for å unngå videre lidelse, men utover det var det ingen reaksjon. Dette viser at regelverk og kontroll ikke fungerer – oppdrettere kan bryte loven gjentatte ganger uten at det får konsekvenser, mens de eneste som straffes er dyrevernerne som avdekker lovbruddene.
Det argumenteres med at selektiv avl vil kunne frembringe tammere dyr som mestrer burmiljøet bedre. Men vi ville aldri satt hunder permanent i bur med begrunnelse i tamhetsgrad. De psykiske lidelsene ved å være innesperret i bur kan aldri avles bort.
Pels er heller ikke miljøvennlig. En analyse fra Delft i Nederland viser at pels er blant de minst miljøvennlige klesmaterialene. Produksjon av minkpels forurenser minst 4 ganger mer enn produksjon av kunstpels, tatt i betraktning faktorer som transport, forsuring av jord og utslipp av giftstoffer.
Veterinærinstituttet, Den norske veterinærforening og Rådet for dyreetikk ønsker avvikling av pelsdyrnæringen. Et flertall på 64 % av befolkningen mener pelsdyrhold er galt, mens 15 % mener det er riktig. Hvis demokratiet skal ha en sjanse i Norge må de folkevalgte lytte til folket. Og folket har talt – pelsdyroppdrett er uetisk og må avvikles.
Jenny Rolness
Dyrenes Rett
Fra redaksjonen. Republisert. Først publisert på D1 april `18. Profilert Valg 2018, Politikk og samfunn. Først publisert http://www.nationen.no/debatt/et-godt-liv-kan-aldri-oppnas-i-pelsdyrfarmer/
