Hovedleverandøren av temperaturdata til Klimapanelet er værvarslinga i England. Havtemperaturene er samlet inn ved «the Hadley Centre of the UK Met Office» . Landtemperaturene er samlet inn ved «Climate Research Unit (CRU) ved University of East Anglia». Datasettet går derfor under navnet HadCRUT. Til å begynne med gjaldt dette temperaturer for perioden 1881 til 1993, men har blitt utvidet slik at det nå begynner i 1850 og slutter ved det nåværende år/måned.
Den australske forskeren John McLean har med samtykke fra Met Office kontrollert datasettet, og har gjort noen alarmerende funn. Det ble avdekket mer enn 70 forskjellige problemområder. Eksempelvis er det «målt» gjennomsnittstemperaturer på 0 grader på tropiske øyer. Ett sted i Romania hadde -45 grader i snitt en hel måned . En stasjon i Colombia «hadde» 3 måneder med 80 grader pluss. Dette var så usannsynlig hett at selv minimumstemperaturene antagelig var varmere enn den varmeste dagen på jorda. I noen tilfeller var havtemperaturer «målt» fra båter så langt som 100 km inne på land. Nå kan det være at i noen tilfeller har man forvekslet Fahrenheit og Celsius, men det har gått 70 år uten at noen oppdaget det. I to år var alle data på den sydlige halvkule estimert på grunnlag av målinger fra kun en stasjon i Indonesia samt noen data fra båter. Vi fikk ikke 50% global dekning før i 1906, men den sydlige halvkule ble først dekket 50% i 1950. McLeans undersøkelse viser at det ikke har vært noen kvalitetskontroll av disse viktige dataene. Selv ikke stavekontroll var utført, slik at enkelte land til dels var feilstavet samt at Alaska ble betegnet som et eget land. Datasettet omfatter 10295 stasjoner, men 2693 av disse tilfredsstiller ikke de standard kriterier man forlanger i dag (Jones et al – 2012). Det er umulig å fastslå hvilke målestasjoner som er inkludert og hvilke som ikke er det, i den avsluttende analysen av data. Ei heller om dataene er blitt justert. Deler av hav- og land-datasettet (der de overlapper geografisk) motsier hverandre. Hvilket er da korrekt?
I tillegg driver institusjonene og justerer ned tidligere tiders målte temperaturer uten å ha en god forklaring på hvorfor.
Den virkelige tabben er at disse toneangivende institusjonene «selger inn» trender og datasett som om de skulle være sikre og meningsfulle.
Dr. McLean uttalte følgende: «Jeg er rystet over at ingen har gjordt noe med disse absurde tallene … hele tilnærmingen er absurd og amatørmessig, omtrent som om en førsteårs universitetsstudent skulle ha gjort dette».
McLeans rådgiver, Peter Ridd, er berømt i universitetskretser for å ha blitt sparket fordi han påpekte annen forskning (bleking av the Great Barrier Reef) som «verken var blitt kontrollert, testet eller replisert».
Institusjonene det gjelder har et årlig budsjett på £226 millioner og 2100 ansatte – likevel klarer de ikke å oppdage slike feil.
Man kan fundere på hvorfor det bestandig må være skeptikere som må til for å finne slike åpenbare feil – det være seg i klimadata, «hockeykøller» eller andre datamanipulasjoner som er produsert av den godt finansierte klimaindustrien. Kanskje er det bare fordi de ikke bryr seg. Nysgjerrigheten skyves i bakgrunnen på grunn av fokus på penger. «Klima AS» er blitt så avhengig av det som på engelsk kalles «Money Train», at deres største bekymring er neste søknad om pengestøtte.
Kilde – The Australian (bak betalingsmur):
Selve rapporten (koster $8 å lese den): https://robert-boyle-publishing.com/product/audit-of-the-hadcrut4-global-temperature-dataset-mclean-2018/
