Men hvor mye respekt fortjener egentlig et dyr? Og hva er god dyrevelferd? Det er det uenigheter om, men politikerne har endelig vedtatt et forbud mot pelsdyroppdrett. Jeg mener det er en riktig beslutning som gir håp om at det vil komme store forbedringer i levevilkår for andre arter som befinner seg i det konvensjonelle «landbruket».
Vi mennesker trenger gjerne noe mer enn en økonomisk grunn for å utnytte en annen. Vi trenger oftest en moralsk overbevisning i tillegg, som gjør at vi kan rettferdiggjøre at det vi gjør føles rett. Når en utnytter en annen så setter en viktige behov til den andre til side for å oppnå en gevinst for seg selv. Når en derimot nytter en annen så tar en hensyn til den andres behov og en forsøker å få til en balanse som gir gjensidig tilfredsstillelse. For å kunne utnytte en annen vil det derfor melde seg et behov for å sette en lavere verdi på den andre. Ofte vil vi når vi utnytter derfor overbevise oss selv om at vi ikke gjør det, og vi sier istedet at vi tar nytte av en annen på en respektfull måte som vi mener er rimelig overfor den andre utfra den andres ståsted. Dette har en hørt fra bedriftseiere når det har blir stilt spørsmål ved problemer med arbeidsvilkår for mennesker i andre land, etter at bedrifter har flyttet sine virksomheter p.g.a. lav inntjening i hjemlandet. Liknende hører vi fra bønder når deres driftformer får kritikk, altså at de mener dyra har det så godt som de kan ha det utfra dyras forutsetninger.
Som eksempel: En person som lever i et helt annet samfunn enn vårt kan være ikke forventer mer enn 6 ukers svangerskapspermisjon og den norske bedriften vil dermed spare penger på å forholde seg til folk med lavere forventninger enn det folk har i Norge. Men for seg selv og sine vil en ha tilgang på de beste velferdsordningene, mens for de som en ansetter så foretrekker en at forventningene er lavere. Det skaper ubalanse når den enes velferdsgode betyr at andre må gi opp sin. Vi ser denne ubalansen i de verste ekstremvariantene når vi ser på mennesker-dyr forhold. Mennesket utnytter dyr, dvs vi setter deres behov til side og vi forskjellsbehandler mellom dem.
Å nytte dyr for mat og klær blir sett på som legitimt, men det er stadig flere som velger bort dyreprodukter fordi de mener at dyrene ikke har blitt behandlet på en god måte. Mange, særlig unge, blir triste og lei seg og vil ikke være med på å støtte opp om det de ser på som misbruk av dyr. Barn og unge bør heller ikke læres opp til å synes at det skal være gøy å jakte på dyr i naturen, men heller bør de lære om dyras liv og virke på jorden og vise respekt for dem når evnt bestander skal reguleres.
Det er forskjell på dyr og mennesker, men det er ikke nevneverdig forskjell på en hund og katt sammenliknet med en rev og mink. Likevel tillater vi oss å behandle dem forskjellig basert på deres art-tilhørighet. Det er heller ikke forskjell på en afrikaner eller en europeer, men før tillot mange i vesten seg å tenke på sorte som slaver både av økonomiske grunner og fordi det ble satt en lavere verdi på dem p.g.a. rasistisk tankegang. Artsjåvinisme og rasisme går hånd i hånd og gir samme konsekvenser. I det en legger en lavere verdi på en art, avart eller om det er basert på etniske forskjeller blant mennesker, så legges det til rette for misbruk.
Det majoriteten av befolkningen til enhver tid vil være mest opptatt av er å avsløre misbruk overfor dem man mener fortjener det mest. De med høy verdi blir prioritert. En konservativ kristen vil typisk bruke mye mer tid på å prioritere nei-til-abort saker framfor å snakke opp dyrevelferd. Dette er fordi de har et type artsjåvinistisk syn der et menneskefoster har mer verdi enn et født dyr. Mange kan dermed lett si at det er nok å bruke tiden sin på om man ikke skal måtte bruke den på dem som vi tross alt har bestemt skal ha en lav verdi. Dyr er tross alt til for å brukes og alle dyr skal likevel helst slaktes så det er verken økonomisk tjenlig eller livskvalitetstjenlig for dyra selv om vi bedrer dyrevelferden. Og hvorfor gi dem et godt liv når det snart skal tas fra dem? Er ikke det også slemt å gjøre? Og hvordan skal pengene tjenes inn om det blir for mange utgifter i dyras livsløp? Så lenge kjøttet er friskt så holder det, for dens sjel skal vi ikke spise. Hvordan dyret har hatt det mens det levde er saken uvedkommende når en skal spise kjøtt. Vi smaker ikke om dyret har hatt det vondt mens det levde, derfor blir det ikke relevant for oss i hverdagen å tenke på det når vi er sultne.
Jeg, som sluttet å spise kjøtt og fisk da jeg var 10,5 år (men jeg spiser av og til fisk i dag og kjøtt en veldig sjelden gang), har opplevd mange problemer med at jeg tenker på sammenhengen mellom liv og død for dyra. Inntil for et par år siden har det nærmest vært umulig for meg å spise noe rask mat ute fordi all lett-mat som selges har inneholdt kjøtt. Jeg er oppvokst i en kultur her i Norge der folk flest mener at kjøtt er ordentlig mat, så `alle` forventer kjøtt i alle retter. Selv om det heter salat så vil folk ha kjøtt i det. Om det heter grønnsakssuppe så vil folk ha kjøtt i det. Så jeg fant sjelden eller aldri noe å spise ute, men jeg husker da jeg var yngre at jeg jeg ofte ba om et pølsebrød med stekt løk, ketchup og sennep. Jeg husker jeg tenkte at så lett livet hadde vært om jeg ikke tenkte på slikt! Jeg så på alle de andre som koste seg og spiste pølser, og som kan ta noe lett mat her og der uten å tenke på noen andre enn seg selv, sin egen mage og fristelse. Men så drikker jeg melk fra kua så jeg er ikke noe bedre selv.
Det tas lite eller ingen hensyn når melkekuer får barn. Da skilles mor og barn i løpet av de første dagene etter fødsel. Dette er fordi mor skal raskest mulig tilbake i intensiv melkeproduksjon. Denne driftformen påfører dyra sorg og dårlig mental helse. Se etter dyrevernmerket så kan en unngå å kjøpe melk fra kuer som har hatt det på den måten. https://dyrevernmerket.no/wp-content/uploads/Dyrevern-Tabeller-Melkeku.pdf. En annen ting er at kuer, som tross alt ikke har så stort behov for å bevege seg som mange andre arter har det, ikke liker å stå bundet på bås. Dette blir det heldigvis snart slutt på i Norge fordi vi nå mener det ikke er forenlig med god dyrevelferd. Da sier det seg selv at mink og rev i bur heller ikke er eksempler på god dyrevelferd. Det er ikke slik at så lenge en ikke aktivt påfører dyr fysisk smerte så er det greit. Det er det psykologiske aspektet som er viktig i dag. Vi aksepterer ikke lenger vold mot dyr. Mellom mennesker har vi fått, med rette, mye mer fokus på mental helse og bruk av pedagogikk for å få til positive endringer. Det samme fokuset vil derfor overføres til dyra vi har ansvaret for. Skal vi holde dyr for mat så må dyra betraktes som en gave som skal behandles med den ytterste respekt mens de lever og når de dør. Produksjonsformene vi har i det konvensjonelle landbruket er i de fleste tilfeller ikke skapt for en slik tankegang.
Med et forbud mot oppdrett av mink og rev så håper jeg at debatten vi har fått om driftformer for andre oppdrettsdyr fortsetter. Kyllingoppdrett og fiskeoppdrett er driftformer som har gitt store problemer for dyras velferd. Nå blir det viktig framover at vi ikke orienterer oss rasistisk, altså at vi ikke er artsjåvinistiske og setter ulike verdier på ulike arter når vi skal forbedre dyrevelferden. For det er ikke slik at noen arter som fisk er unntatt dyrevelferdsloven. Utviklingen vi har sett i den bransjen er på mange måter lik alle grusomheter mink og rev har blitt utsatt for gjennom pelsdyropprettets historie i Norge. Men fiskeoppdrettere gjør alt de kan for at vi ikke skal se på fisk som et dyr som er beskyttet av dyrevelferdsloven. For dem handler det om å spille på artsjåvinismen så lenge de kan samt å peke på hvor mange penger de kan tjene på utnyttingen for å berge velferdsstaten. Når representanter for Senterpartiet sier at forbud mot pelsdyroppdrett vil føre til at kyllingoppdrett og andre oppdrettsformer står for tur, så er det en viktig og riktig innsikt. Utsagn som det viser at også i Sp forstår en at dyr kan sammenliknes med hverandre og at om en ikke aksepterer dårlig behandling av en art så vil det ikke henge sammen med å akseptere dårlig behandling av en annen. Sp viser at de har erkjent at artsjåvinismen ikke vil fungere i framtiden.
Vi har en dyrevelferdslov som gir alle individuelle dyr en egenverdi og dyr er derfor beskyttet i loven på samme måte som mennesker er det gjennom menneskerettighetene. Selv om vi ikke vil gi samme verdi på dyr som på mennesker så gis vi ikke frie tøyler til å diskriminere mellom ulike dyrearter. For innbyrdes henger lovene sammen selv om menneskets og dyrs verdi er forskjellig. Dyrevelferdsloven er for dyr og menneskerettighetene er for menneskene. Menneskerettighetene hindrer rasisme og folk får det dermed bedre, og dyrevelferdsloven skal hindre artsjåvinisme og med det så vil dyr få det bedre. Selv om vi nok aldri vil komme dit at våre oppdrettsdyr blir sett på som frie, så er det mye vi kan gjøre for å forbedre deres liv. Å forby pelsdyroppdrett og import av pels er et viktig signal om at vårt forhold til dyr er i endring, og jeg håper det vil føre til omlegginger og/eller forbud mot enkelte andre skadelige driftformer slik at den nytten vi har av dyr blir mer i i tråd med kravene til dyrevelferd som er nedfelt i norsk lov.
Vi kan nytte, men ikke utnytte.
Republisert, først publisert juni `19. Profilert Valg 2019.
