Ditt valg – deres fremtid

Av Siri Martinsen og Madeleine Nor.

Det politiske landskapet er ikke enkelt når det gjelder dyrs rettigheter. Høyre- og venstreakser er irrelevante, og også blant partier som liker å kalle seg ”grønne” finner man dyre- og miljøfiendtlige holdninger.

I et valgår forteller alle partiene at de vil nettopp deg det beste – og ”deg” er naturligvis et menneske med stemmerett. Men de stemmeløse dyrene er likevel en større del av politikken idag enn for fire år siden, noe NOAH har jobbet iherdig for å oppnå.

Hvordan vurdere partiene?

Mange ulike temaer innenfor dyrevelferd, dyrs rettigheter og artsvern har blitt brennaktuelle siden sist valg. Å avgjøre hvilket parti, og ikke minst hvilken konstellasjon av partier, som betyr den beste fremtiden for dyrene er om mulig blitt enda vanskeligere. Partiprogrammene er viktige, men vel så viktig er det i hvor stor grad partienes politikere velger å løfte frem dyrene i media og egne kanaler, og tale for dem i Stortingssalen. Og viktigst av alt: Hvilke av partiene vil være villige til å kjempe for dyrene i forhandlinger med andre partier og hvilke vil la fagre ord forbli kun det og velge andre kampsaker når det koker ned til praktisk politikk?

”De stemmeløse dyrene er likevel en større del av politikken idag enn for fire år siden, noe NOAH har jobbet iherdig for å oppnå.”

For å vurdere partiene til høstens valg har NOAHs Ark først sett på hva slags overordnet profil de har, og hvordan de inkluderer og omtaler dyrepolitikk i egne fora. Deretter har vi vurdert i hvor stor grad de tar opp spørsmål og forslag som omhandler dyrevelferd, og hvem som stemmer for slike forslag. Til slutt er hvert av partiene vurdert for seg ut i fra sine partiprogram, og hvordan NOAH vurderer dem i politiske forhandlinger og prosesser som ikke alltid er like synlige for publikum.

Hvem synliggjør dyrene?

Partiene forteller noe om seg selv i hvilke saker de velger å fremheve på sine nettsider. Sosialistisk Venstreparti (SV), Arbeiderpartiet (Ap), Kristelig Folkeparti (KrF) og Rødt har miljø eller klima som en av sine 3-6 hovedsaker, men verken artsvern eller kjøttindustrien fremheves under dette punktet hos disse partiene. Senterpartiet (Sp), Høyre og Fremskrittspartiet (FrP) har ikke miljø eller klima som fremhevet sak på forsiden av sine nettsider. Venstre har ”Ta vare på naturen” som én av tre fremhevede saker. Her nevnes våre matvalg i klimasammenheng, og dyrene som del av den naturen man skal verne. Venstre trekker også linje mellom natur- og dyrevern ved følgende setning under sin miljø-fane: ”ta vare på de store rovdyrene og avvikle pelsdyroppdrett”. Miljøpartiet De Grønne (MDG) har bærekraftig landbruk (herunder redusert kjøttforbruk og dyrevern) og naturvern (herunder bevaring av arter, inkludert rovdyr) som to av fire profilerte saker. I den utvidede oversikten har partiet 17 hovedområder, hvorav både klima og dyrevern er egne punkter. 

Flere partier har imidlertid fattet interesse for dyrevelferd og nevner det lenger inn i strukturen på sine nettsider. MDG nevner ”dyrevelferd” i 39 artikler, ”dyrevern” i 18 og ”dyrs rettigheter” i 7. Venstre nevner ordet ”dyrevelferd” 256 ganger, ”dyrevern” 441 ganger og ”dyrs rettigheter” 40 ganger. KrF nevner ”dyrevelferd” i 7, stort sett landbruksrelaterte, artikler, og ”dyrevern” i én artikkel. FrP har 29 artikler om ”dyrevelferd”, ”dyrevern” nevnes i 6 artikler. Høyre nevner ”dyrevelferd” i 5 artikler (hvorav 3 også nevner ordet ”dyrevern”) – en av dem er deres nye politikk-kapittel ”Dyrevern og dyreveferd”. Aps søkefunksjon finner kun frem til kapittelet om ”pelsdyr” når det gjelder dyrevelferd, hvor partiet ønsker avvikling. SV lar deg også bare søke blant sine politikk-områder på nettsidene, og dyrevelferd er en av disse, herunder avvikling av pelsdyroppdrett, fiskevelferd og alternativer til dyreforsøk. Samme løsning har Rødt; og dyrevelferdsartikkelen deres omhandler bl.a. forbud mot pelsdyroppdrett og eksotiske dyr i sirkus, samt eget dyrevelferdstilsyn. Sp nevner nå ordet ”dyrevelferd” i 29 artikler – flere av dem riktignok i rosende ordelag om pelsdyrnæringen. Partiet har et eget punkt om dyrevelferd på nettsidene, der det står at dette er næringens og dyreholders ansvar, og at Mattilsynet må samarbeide med næringene.

Partienes handlingsvilje

En viktig indikator på et partis holdninger er hva slags stortingsspørsmål partiet fremmer, og ikke minst om de velger å bruke politisk kapital på å fremme forslag om sakene i Stortinget. Mens regjeringspartiene viser sin politikk gjennom egne handlinger, synliggjøres opposisjonspartienes, og også samarbeidspartienes, meninger gjennom spørsmål og forslag. Og voteringene viser partienes holdning uansett posisjon. Siden 2013 har en rekke dyrevelferdssaker blitt fremmet og debattert i Stortinget. De fleste er ikke blitt vedtatt, men noen forslag har fått reelle konsekvenser. Her er sakene det har vært mest engasjement rundt:

Pelsdyr har vært et aktuelt tema. I 2013 foreslo SV å ikke gi tollfritak på fôr til pelsdyroppdrettere, mens FrP stilte spørsmål ved Mattilsynets virkemiddelbruk overfor vanskjøtsel på farmene. I 2014 stemte alle partier – unntatt Sp og MDG – for å ”vurdere forbud mot pelsdyroppdrett i arbeidet med Pelsdyrutvalget”. Sp ville ikke vurdere forbud, mens MDG mente at Pelsdyrutvalget var en trenering. I 2015 fremmet MDG forslag om forbud mot oppdrett, og Venstre la frem sak ut i fra dette om å innføre forbud f.o.m. 2017 – forslaget fikk stemmene til Venstre, SV og MDG. Ap stemte for et alternativt forslag om avvikling, men ikke like snart. Samme år spurte FrP sin egen statsråd om hva slags dyrevelferdstiltak som kunne sikre pelsnæringens fremtid. I 2016 stilte MDG spørsmål om forbud mot pelsdyroppdrett, og i begynnelsen av 2017 sto den store debatten om pelsdyrene: AP, Venstre og SV fremmet forslag om avvikling, og de – samt MDG – debatterte godt for dyrene. Men et knapt flertall av KrF, Høyre, FrP og Sp stemte for ”bærekraftig utvikling” isteden. Etter dette stilte Venstre kritiske spørsmål om ”dyrevelferdsprogrammet” for mink, som skulle gjøre det mulig for pelsfarmerne å fortsette som før.

”Sp har fremmet en lang rekke forslag om hvordan man lettere kan ta livet av rovdyr, inkludert bruk av viltskarpe plotthunder, stående fellingstillatelser uten søknadsplikt m.m.”

Landbruksdyr har også skapt diskusjon. I forbindelse med FrPs forslag om å øke konsesjonsgrensen for kylling, slik at en bonde kunne produsere betydelig flere individer per år, foreslo Ap og Sp å stanse økningen – ut i fra næringens egne ønsker. SV og MDG stemte også mot økning, men økningen gikk igjennom i 2014 med stemmene til FrP, Høyre, KrF og Venstre. Dette må ha falt Venstre noe tungt for brystet, for i debatten argumenterte de bl.a. med at det ikke trenger å være dårligere dyrevelferd selv om det blir flere kyllinger. Dette tok NOAH avstand fra, all den stund kyllingenes liv er meget dårlig, og flere dyr med dårlige liv betyr mer lidelse. I 2015 fremmet så MDG forslag om bedring av velferden for kyllinger. Dette resulterte i to ulike forslag om å stille krav til tetthet og miljøberikelse for kyllinger i 2016 – den ene foreslått av AP og stemt for av AP, MDG, SV og Venstre, det andre foreslått av SV og Venstre, og stemt for av dem i tillegg til MDG. Begge forslagene ble nedstemt. Både MDG (2015) og SV (2016) stilte stortingsspørsmål om kyllingenes velferd. MDG fremmet forslag om forbud mot burhønshold i 2017, 3 års vekststans i fiskeoppdrettsindustrien i 2014 og merking av produksjonsform på matvarer i 2017, noe Venstre stilte spørsmål om i 2014. Venstre har i tillegg stilt spørsmål om dyrevelferdsinformasjonen i skolen. I 2017 fremmet MDG et forslag om å oppgradere alle forskrifter for husdyrhold. Forslaget ble videreført av SV, men fikk kun de to partienes stemmer. 

Norge innførte et EØS-direktiv i 2015. I den forbindelse var NOAH, som da satt i Forsøksdyrutvalget, bekymret for at Mattilsynet skulle overta all forvaltning og at den etiske vurderingen av forsøkene dermed ble mindre grundig. I denne saken hadde NOAH og enkelte forskningsmiljøer sammenfallende interesser, og saken var unik i den forstand at Sp var det partiet som fremmet NOAHs forslag om å styrke finansiering og organisering av tilsyn med dyreforsøk. SV stemte også for forslaget.  

”Venstre foreslo, og fikk de andre partiene i Justiskomiteen med seg i, å revurdere hundeloven, basert på innspill fra bl.a. NOAH i 2017.”

Når det gjelder ville dyr dukker ordet ”dyrevelferd” opp i mange forslag – men i de fleste brukes ordet med vikarierende motiver. Sp har fremmet en lang rekke forslag om hvordan man lettere kan ta livet av rovdyr, inkludert bruk av viltskarpe plotthunder, stående fellingstillatelser uten søknadsplikt m.m. De fleste av forslagene har kun fått Sps stemmer. Selv om ”dyrevelferd” nevnes i disse sammenhengene, finnes ingen forslag til tiltak som kan redusere tapet av sau til sykdom og skade utenom rovdyr, på tross av at Mattilsynet karakteriserer dette som sauenes største dyrevelferdsproblem. MDG har stilt spørsmål om å fjerne piggtråd i utmark, og fremmet forslag sammen med KrF om strengere regler for import av haiprodukter. 

”MDG tok i 2015 opp saken med at NOAH ble forskjellsbehandlet og ikke fikk statsstøtte.”

Av andre saker har vanskjøtsel og Mattilsynets rolle vært oppe til debatt. FrP stilte spørsmål to ganger i 2013 og en gang i 2016 om velferden til dyr som skal avlives av Mattilsynet, og i hvilken grad avlivingene er nødvendige. MDG stilte spørsmål i 2014 om §32 som tvinger Mattilsynet til å avlive vanskjøttede dyr dersom eier ikke vil omplassere. Dette spørsmålet førte til en konkret endring, noe man kan lese mer om i egen artikkel i dette nummeret. Venstre har stilt spørsmål (2015) om omfattende vanskjøtselssaker, og Ap (2014) om ikke Mattilsynets navn er upassende i forhold til at de har ansvar for dyrevelferd. Sp stilte spørsmål i 2015, og mente regjeringen var i ”fullt kaos” med hensyn til dyrepoliti – noe det viste seg at de ikke var. Sp fremmet i 2016 forbud mot import av hjelpetrengende gatehunder, flertallet på Stortinget omgjorde imidlertid vedtaket til strengere regler for import. Venstre foreslo, og fikk de andre partiene i Justiskomiteen med seg i, å revurdere hundeloven, basert på innspill fra bl.a. NOAH i 2017. I 2017 forelso KrF omkamp om reptilforbudet, og ønsker gjeninnføring av forbudet. Og sist, men ikke minst, tok MDG i 2015 opp saken med at NOAH ble forskjellsbehandlet og ikke fikk statsstøtte. Dette spørsmålet førte til at Venstre tok saken videre i budsjettforhandlingene, og partiene klarte å få til en endring. 

Arbeiderpartiet: Tiden har stått stille

I NOAHs forrige kåring fikk arbeiderpartiet honnør for å ha vedtatt avvikling av pelsdyroppdrett. Men samtidig hadde de sittet åtte år i regjering uten å gjøre annet enn å trenere et forbud. Som opposisjonsparti har AP igjen tonet flagg for pelsdyrene i Stortingssalen, men hvor viktig vil det være for dem å få til forbud hvis de igjen setter seg godt til rette sammen med Sp i regjeringsstolene?

AP har tatt et viktig standpunkt i pelsdyrsaken, men med sitt 2017-program har de stagnert på dyrevelferd. Det er fortsatt kun pelsdyrene som nevnes i programmet på en, for dyrene, fordelaktig måte. Ordet ”dyr” forekommer kun med hensyn til pelsdyr, marin forsøpling og rovdyr i programmet. Og rovdyrene fremstilles på en overveiende negativ måte til tross for at de vil ha ”levedyktige rovdyrstammer”. Det settes likhetstegn mellom levedyktig og de bestandsmål Stortinget har satt – til tross for at miljøjurister har erklært disse målene i strid med Bernkonvensjonen. Videre vil AP ha skyting av rovdyr når ”bestandsmålet er nådd”, og dømmer dermed i klartekst rovdyrene til en varig plass på Artsdatabankens rødliste. Det er også en setning med om at ”rovdyrpolitikken blir sett i sammenheng med målet om økt matproduksjon”. Dette står i kontrast til vedtak om å ”stanse tap av arter” og ”ta vare på urørt natur”. Ap vil også drive ”god tilrettelegging for jakt og fiske”, uten å nevne med et ord at disse hobbyene også medfører store konsekvenser for dyrs velferd. Programmet har ikke et eget dyrevelferds-kapittel slik flere andre partier nå har. 

”AP har tatt et viktig standpunkt i pelsdyrsaken, men med sitt 2017-program har de stagnert på dyrevelferd.”

Ikke ett sted nevnes kjøttproduksjon som miljøproblem i programmet, og ordet ”vegetar” forekommer ikke. Derimot ønsker Ap mer tareproduksjon under havbruk, men samtidig er det stor fokus på å legge til rette for fiskeoppdretten. 

Aps store stortingsgruppe ser ut til å ha få politikere som virkelig er engasjert i dyrevelferd. De følger partiets pelsdyr-vedtak lojalt, men tar opp få andre saker med betydning for dyrevelferd. Derimot har partiet flere aktive landbrukspolitikere som ikke går av veien for å tale næringenes sak – og i rovdyrpolitikken har Ap-representanter ikke stått tilbake for Sp i rovdyrfiendtlighet. Dessverre er det heller ingen synlig opposisjon mot disse tonene fra andre partimedlemmer. Når man samtidig ser at ”dyrevelferd” nærmest er fraværende som ord i partiets egne fora, gir det et beklagelig bilde av at dyrene kommer langt ned på listen for dette partiet. Er det nok at de er det største partiet som har gått inn for avvikling av pelsdyroppdrett? Og kan man stole på at de vil prioritere et slikt vedtak dersom de får makt? 

Viktig vedtak om pelsdyrforbud, men sterkt trekk for å ikke ha gjort noe med saken da de kunne. Trekk for negativ profilering på rovdyr, og fraværende engasjement i andre dyrevelferdssaker.
Karakter: 4 (av 10)

Fremskrittspartiet: Leverte på dyrepoliti

Fremskrittspartiet kom dårlig ut i siste kåring, og omtrent det eneste de hadde i programmet som omhandlet dyrevelferd var dyrepoliti. Men partiet har overrasket i positiv forstand, og gjort maksimalt ut av et magert utgangspunkt. De har fått på plass den ene forbedringen de lovet, og flagget den høyt politisk med tre ministre som alle offentlig snakket om viktigheten av at politiet prioriterer vold mot dyr. NOAHs samarbeid med FrP gjennom dyrepoliti-prosessen var svært god, og tiltaket har ført til reell holdningsendring i samfunnet og ikke minst i politiet. 

Videre har NOAH hatt møter med nesten alle stortingsrepresentanter fra partiet, og flere har et betydelig engasjement for dyr – som de også har vist i ulike sammenhenger. Flere ønsker en slutt på pelsdyroppdrett, selv om det er mindre synlig utad. Med hensyn til hundeloven er FrP en pådriver internt i regjeringen for å gjøre loven mer dyrevennlig. Og vedtak om endring i ”avlivingsparagrafen” for vanskjøttede dyr, samt regler som gir Mattilsynet mulighet til å nekte bruk av eksotiske dyr i sirkus har kommet til under FrPs ministre. 

”FrP har overrasket i positiv forstand, og gjort maksimalt ut av et magert utgangspunkt.”

Baksiden av medaljen er selvsagt at FrPs landbruksminister har ansvaret for at pelsdyroppdretten fortsetter som før – stikk i strid med programmets løfte om å ”gjennomgå regelverk knyttet til dyrevelferd for pelsdyrnæringen spesielt og dyrehold generelt, for å sikre at dyr ivaretas på en god måte”. FrP har legalisert kommersielt salg av herptiler, og økt konsesjonsgrensen for kyllinger. Dersom det er penger å tjene på å ikke ta hensyn til dyr, virker det som om omtanken for dem faller raskt. 

Og ser man på programmet som nå skal styre politikken de neste årene, er det ikke bare et, men flere, sørgelige kapitler: Når det gjelder landbruk er gjennomgangsmelodien at man skal øke volumet (da også antall dyr) og ”avskaffe og forenkle lover som idag begrenser bøndenes frihet”. Hvordan det henger sammen med strenge regler for dyrevelferd er vanskelig å se for seg. Fiskeoppdretten skal også økes, nye arter utnyttes og levende ”lagring” av fisk utvikles. De har et aktivt standpunkt for sel- og hvalfangst, og vil ”sikre muligheten for eksport av sjøpattedyr”.

”Alt i alt har FrP i regjering fått til mer for dyrevelferd enn andre med bedre utgangspunkt – og det med god hjelp fra Venstre.”

Talende nok omtales rovdyr under landbrukskapittelet og ikke under ”natur og miljø”. FrP vil ikke bevare ulven. De vil ha bort beskyttelsessoner for rovdyr og vil generelt gjøre det lettere å skyte dem. De vil ha ”lokal forvaltning av vilt” – hvilket vil gå ut over flere truede arter enn rovdyrene. Under kapitlene om natur og miljø nevnes knapt nok dyrene, og den røde tråden er å legge til rette for menneskelig bruk av ulike slag. Under klima, er det ikke ett ord om vegetar, men så nevnes heller ikke så mange andre tiltak. 

FrPs fremtidsvisjon inkluderer også forskning på de omstridte og for dyr svært lidelsesfulle xenotransplantasjonene, bruk av dyreorganer til mennesker – som per i dag er forbudt å utvikle i Norge.

Imidlertid har FrPs program fått et eget kapittel om ”Veterinærtjenester og dyrevelferd”. Her understreker de viktigheten av veterinærtilgang, og sier at ”Norge skal ha et sterkt dyrevern.” Det eneste konkrete løftet er at ”ordningen med dyrepoliti gjøres landsdekkende. ”

Alt i alt har FrP i regjering fått til mer for dyrevelferd enn andre med bedre utgangspunkt – og det med god hjelp fra Venstre. Partiet har politikere som bryr seg genuint om flere viktige dyrevelferdssaker. Derimot har partiet også noen av de verste på dyrevelferd, og i partiprogrammet er det strengt talt denne fløyen som stort sett har fått gjennomslag. Med FrP ved roret kan man ha håp om å få gjennomslag for mindre enkeltsaker, særlig vedrørende familiedyr. Samtidig må man være forberedt på at kommersielle interesser overkjører produksjonsdyrene, og med en generell og litt inkonsekvent skepsis til ”forbud, påbud og regler” kan viktige strukturelle endringer for dyrene bli vanskelig. 

Stort pluss for å ha ført frem dyrepolitisaken på en god måte, og positive vedtak om § 32 og sirkusdyr. Trekk for dårlig håndtering og holdning i pelsdyr- og rovdyrsakene, samt et program med mange negative vedtak – på tross av at de for første gang har et eget dyrevelferdskapittel.
Karakter: 4 (av 10)

Høyre: Debatten er i gang

Høyre har hevet standarden siden bunnnivået ved forrige kåring. Likevel gjør tilbakeslag i både pels- og rovdyrsaken det vanskelig å vurdere partiet. På landsmøtet 2017 var disse to sakene oppe til debatt, og i begge avstemninger vant dyrefiendtlige krefter frem. Imidlertid blir det feil å trekke Høyre alt for mye for det dårlige standpunktet om å ”tillate en pelsdyrnæring i Norge basert på strenge dyrevelferdsmessige kriterier”: For grunnen til at saken i det hele tatt kom til votering, var forslag om å få Høyre til å gå inn for avvikling fra en gruppe sentrale Høyre-representanter. Det faktum at partiet har vært åpne om uenighet i pelsdyrsaken, og at flere sentrale politikere har støttet et forbud, styrker pelsdyrenes sak, og reflekterer den prosessen også Ap var igjennom før sitt vedtak om avvikling. 

”Det faktum at Høyre har vært åpne om uenighet i pelsdyrsaken, og at flere sentrale politikere har støttet et forbud, styrker pelsdyrenes sak, og reflekterer den prosessen også Ap var igjennom før sitt vedtak om avvikling.”

På samme måte er det vanskelig å vurdere Høyre i rovdyrsaken. Vedtak om ”regional forvaltning, respekt for eiendomsretten og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet” taler sitt språk – stikk i strid med å ”ivareta artsmangfoldet (…) innenfor rammene av Bernkonvensjonen”. De vil ”følge opp ulveforliket på Stortinget, med mål om å redusere belastningen med ulv”. Og dette strider, som deres egne statsråder har påpekt, mot de samme lover og konvensjoner de vil følge. Miljøministeren fra Høyre har reddet flere ulver fra nedskyting, mens deres representanter på Stortinget har gått i bresjen for utrydding – og andre Høyre-folk igjen har kritisert disse for utidighet. 

Nytt av i år er at Høyre har innført et eget underkapittel om ”Dyrevern og dyrevelferd”. Her siteres dyrevelferdsloven om egenverdi, omsorg, respekt og god livskvalitet. De vil fortsatt at ”Norge skal ligge i fremste rekke når det gjelder dyrevelferd.” Til forskjell fra før, er det nå noen konkrete punkter om hva dette betyr. De vil utvide prosjektet med dyrepoliti, ha ”høye minstekrav til dyrevelferd” og utrede ID-merking av hund og katt. Det skal heller ikke glemmes at Høyre i regjering har støttet FrPs initiativer for bl.a. dyrepoliti.

Videre har det skjedd noe positivt i Høyres bevissthet rundt kjøttindustrien. De ønsker at ”forbrukerne skal få mer informasjon om produksjonsmetodene for kjøtt”, de tar ”utfordringene knyttet til klima, folkehelse og dyrevelferd alvorlig” og  ”ønsker derfor å legge til rette for at det skal bli enklere å ta grønne, sunne og dyreetiske valg som forbruker”. De erkjenner indirekte problemene ved kjøttindustrien og vil ”stimulere til forskning på miljøvennlige alternativer innen matproduksjon og husdyrhold”. Fiskeoppdretten vil de derimot ha vekst i. 

”Høyre har i praksis ikke gått i bresjen for dyrevelferd, men de har sentrale enkeltpolitikere med vilje til å ta en kamp for både dyrevelferd og natur.”

Høyre har i praksis ikke gått i bresjen for dyrevelferd, men de har sentrale enkeltpolitikere med vilje til å ta en kamp for både dyrevelferd og natur. I hvor stor grad disse er villige til å bruke sin politiske kapital på å drive disse sakene over tid, vet man ikke. Derimot vet man at Høyre også har andre sentrale politikere med et glødende engasjement mot dyr, særlig mot rovdyr. Og at disse er villige til å gjøre hva som helst – inkludert oppfordre til brudd på lover og konvensjoner – for å true igjennom viljen sin. Høyre liker å se på seg selv som et kunnskapsbasert parti, og det er tilløp til at kunnskap om problemene for dyr og natur begynner å få fotfeste. Men hvor langt holder dette for Høyre som også bygger sin ideologiske grunn på vernet av eiendomsretten, når innbitte næringspolitikere krever ”eiendomsrett” over alt som lever?

Høyre er i intern strid mellom dyrevennlige og dyrefiendtlige krefter i både pels- og rovdyrsaken. I programmet vinner de dyrefiendtlige, men samtidig trapper partiet opp med eget dyrevelferdskapittel og større forståelse av problemene ved kjøttindustrien. 

Karakter: 4 (av 10)

Kristelig Folkeparti: Rører det seg under stille vann?

KrFs svake profil på dyrevelferd, videreføres i det nye programmet. Men under overflaten ligger begynnende debatter om ”skaperverkets” stemmeløse. 

Fortsatt skiller KrF seg noe positivt ut med hensyn til dyreforsøk, da de er imot bioteknologi og vil ”avgrense omfanget av dyreforsøk, og i størst mulig grad erstatte dette med moderne teknologi”, samt at ”produkter testet på dyr skal merkes”. Imidlertid har ikke partiet vist noen initiativer i praksis for forsøksdyrene.

På den negative siden er de fortsatt for sel- og hvalfangst og vil jobbe for aksept av ”bærekraftig fangst av sjøpattedyr”. De vil ha oppdrett av flere arter innen fiskeoppdrett, og ”levendefangst og levendelagring av villfisk”. Men samtidig vil de ikke ha vekst i oppdrettsnæringen ”før miljøproblemene i næringen er under kontroll”. De viser heller ikke mye omsorg for ville dyr, og vil ”legge til rette for jakt og fiske”. 

”Selv om det så smått begynner å diskuteres dyrevelferd i KrF, og de har fått et eget lite underpunkt om temaet, synes det tydelig at KrF verken i kunnskap eller prioritering er sterke på dette området.”

KrF mener vi må ta vår ”naturlige del av ansvaret” for rovdyrene, men vil samtidig ha lokal forvaltning, ”raske uttak” og ”forhindre at bjørn, ulv, jerv og gaupe etablerer bestand utenfor kjerneområdene”. Det er tydelig at ”hensynet til matproduksjon og beitenæringer tillegges betydelig vekt i rovdyrpolitikken”. 

KrF har nå riktignok fått et eget underpunkt under landbruk som heter ”Dyrehold og pelsdyr”. Her står det at det skal stilles ”strenge krav til leveforhold for husdyr som så langt som mulig ivaretar dyrenes naturlige behov”. Samtidig klages det i landbrukskapittelet over at løsdrift for kyr går ut over lønnsomheten. KrF mener videre at ”det må stilles krav til pelsdyrhold som ivaretar dyrenes naturlige behov”. Dette kan tolkes svært vidt, og det var derfor den dyrefiendtlige fløyen i KrF stemte for formuleringen og med nød og neppe – med én stemme – vant over alternativet, hvor gravemuligheter for rev og svømmemuligheter for mink ble presisert. NOAH var tilstede på landsmøtet,  snakket med en rekke delegater, og lyttet til innleggene som ble holdt. Tett på viser mange av KrFs politikere et langt større engasjement for dyrevelferd enn det man kan lese ut i fra deres aktive politikk. Men i politikken er det ikke nok å ha hjertet på plass – stemmen og handlekraften må med. 

Når det gjelder miljø, mener KrF at ”naturen har stor egenverdi”, og de har en rekke punkter om miljø og klima. Men punktet der de gikk inn for redusert kjøttkonsum er fjernet, og de nevner nå ikke denne problemstillingen.

Selv om det så smått begynner å diskuteres dyrevelferd i KrF, og de har fått et eget lite underpunkt om temaet, synes det tydelig at KrF verken i kunnskap eller prioritering er sterke på dette området.

KrF har i sum stått på stedet hvil med hensyn til dyrevelferd. Det er tilløp til viktige debatter i partiet, men programmet er ikke bedre enn før.

Karakter: 3 (av 10)

Senterpartiet: Best på å være verst

Tilrettelegging for kjøttproduksjon, økt fiskeoppdrett, mer jakt og fiske, bruk av naturen fremfor fredning og vern – Senterpartiet er seg like. Ved siste kåring nådde ikke Sp engang opp til skalaen, deres politikk er gjennomgående dyrefiendtlig og prioriterer næring fremfor hensyn til dyr, uansett sak. Riktignok har partiet begynt å bruke ordet ”dyrevelferd”, men sammenhengene er jevnt over ikke for å bedre dyrenes situasjon, men for å støtte opp under bruk av dyr, eksempelvis i pelsnæringen.

Det er ikke noe eget dyrevelferdskapittel i programmet denne gangen heller, men ordet nevnes tre ganger: Sp vil ”opprettholde og utvikle et godt og strengt regelverk for dyrevelferd basert på kunnskap om dyras behov.” Det høres fint ut, men man forstår at de med dette mener at situasjonen er bra nok som den er for dyr i bur og binger. Det avsløres også når de fremhever produksjonsdyrenes situasjon, og vil ha ”tilsvarende høy standard hos kjæledyrene”. Neste gang ordet nevnes er det for å ”videreføre den norske pelsdyrnæringa og stille strenge krav til dyrevelferd”. I Stortinget viste Sp tydelig at de med ”strenge krav” mener at alt skal være som før. Tredje gang nevnes ordet for å støtte opp om økt avløsertilskudd til husdyrholdere på ferie.

”Tilrettelegging for kjøttproduksjon, økt fiskeoppdrett, mer jakt og fiske, bruk av naturen fremfor fredning og vern – Senterpartiet er seg like.”

Rovdyr vies stor plass i programmet, og Sp vil at ”rovdyrstammene holdes på et begrenset nivå”, de ”arbeider for reduserte bestandsmål for alle de store rovdyra” og vil ikke ha ulv i Norge. Selvsagt vil de ha lokal forvaltning og at lokale meninger om rovdyr skal ”vektes tungt”. Hensyn til beitenæring skal ”prioriteres høyere enn hensyn til de store rovdyrene”. Av jaktmetoder vil de jobbe for å bruke svært kontroversielle metoder, som ”løs på drevet halsende hund” (plotthunder) og ”tekniske hjelpemidler som drone, scooter, helikopter osv.” i rovdyrjakt.

”Sp holder fortet som Norges mest dyrefiendtlige parti, og ble av Cicero (senter for klimaforskning ved UiO) også vurdert som partiet med dårligst klimapolitikk høsten 2016.”

Bare unntaksvis har Sp støttet opp om vedtak som vil være til det beste for dyrene, og da gjerne i de sammenhenger hvor det er næringsinteresser som også ser fordeler av vedtaket, som eksempelvis motstand mot økt kyllingkonsesjon. Sp holder fortet som Norges mest dyrefiendtlige parti, og ble av Cicero (senter for klimaforskning ved UiO) også vurdert som partiet med dårligst klimapolitikk høsten 2016 – de rangerte under både Høyre og FrP. Problemet er at Sp i regjering alltid sikter etter den posisjonen som også har ansvaret for dyrepolitikken; landbruksministeren. Her kan de sitte og vokte næringenes interesser og stagnere og trenere fremskritt for dyr. 

Sp fortsetter å rendyrket sin profil som partiet som setter næring foran hensyn til dyr – alltid. Fra vårt perspektiv, med økt respekt, bevissthet og kunnskap om dyr som målsetning, er det ingenting å hente fra Sp. For det beholder de jumpoplassen.

Karakter: 0 (av 10)

Sosialistisk Venstreparti: Har større potensiale

SV stemmer godt ved voteringer, stiller noen stortingsspørsmål om dyrevelferd og har hatt politikere som har debattert godt for dyrene. SV har også tatt sin del av ansvaret i både pelsdyr- og rovdyrsaken, og enkeltpolitikere har vært meget viktige for den offentlige debatten rundt dyr. Men i et lite parti er det vesentlig hvem som utgjør partiet. Når flere av de som har vist ryggrad og vært mest synlige i dyrevelferdssaker nå går ut av rikspolitikken, hvem vil komme inn?

SVs troverdighet som et parti som er villig til å ta en kamp for dyrene ble svekket etter samrøret med Sp og Ap i regjering – til tross for at enkeltpersoner i SV jobbet hardt for bedre løsninger. I opposisjon har ikke SV prioritert å vise initiativ i dyrevelferdssaker i den grad man kunne forvente, men de har likevel vært en støttespiller når andre partier har vist initiativ. 

”I praksis har SV vist engasjement for rovdyr, pelsdyr og andre dyr i stortingsdebattene. De har vært  til å stole på ved avstemninger i Stortinget – de velger ikke profitt foran dyrene.”

I forrige partiprogram, hadde SV, ved hjelp av NOAH, fått sitt første dyrevelferdskapittel med mange viktige vedtak. Men mens NOAH har vendt blikket mot høyresiden, som sårt trengte en oppdatering på dyrevelferd, har SV ikke klart å vedlikeholde sin dyrepolitikk. I programmet som nå ble vedtatt har de ikke et eget kapittel, og viktige punkter som sirkusdyr, dyreforsøk, dyreverntilsyn og rehabilitering av oljeskadde dyr er tatt ut. Dyrevelferd er omtalt under landbruk, og her vil de ”forby import av foie gras fra tvangsfôrede dyr”, ”forby pelsdyroppdrett” og ”innføre strengere krav til dyrevelferd, spesielt for fjørfeproduksjon.” Det er bra, men det er ikke nok for at et parti skal hevde seg på dyrevelferd.

Derimot har de beholdt erkjennelsen av kjøttindustriens negative konsekvenser. De vil ”redusere kjøttforbruket i Norge” og ”forby salg av kjøtt med tap”. De vil også ”begrense biomassen” i fiskeoppdrett – ikke akkurat individfokus, men et vedtak med betydning for individene.

”Hva skjer hvis skjebnen for SV etter valget blir å sitte i regjering sammen med Sp og AP igjen? Har de styrke nok, og vil de bruke den på dyrene?”

SV mener vi har ”ingen arter å miste”, de vil styrke Naturmangfoldloven og ”styrke innsatsen for å ta vare på natur som er truet”. Om rovdyr er de fortsatt kortfattede – de vil ha ”levedyktige” bestander. Samtidig sies det at ”utmarksbeite er svært viktig”.

I praksis har SV vist engasjement for rovdyr, pelsdyr og andre dyr i stortingsdebattene. De har vært  til å stole på ved avstemninger i Stortinget – de velger ikke profitt foran dyrene. Men hva skjer hvis skjebnen etter valget blir å sitte i regjering sammen med Sp og AP igjen? Har de styrke nok, og vil de bruke den på dyrene? 

SV er på dyrenes side i flere viktige saker, men har ikke prioritert å oppgardere sin dyrevelferdspolitikk. De får likevel pluss for tydelighet om redusert kjøttforbruk.

Karakter: 7 (av 10)

Venstre: Best på rovdyr

Venstre har kjempet en tøff kamp med regjeringen i rovdyrsaken i år, og langt på vei klart å holde en vernende hånd over Naturmangfoldloven. På rovdyr er Venstre kanskje aller best. I hovedkapittelet ”Ta vare på naturen” er ”Dyr har egenverdi” eget underkapittel, med fokus på å forklare rovdyrenes verdi. De vil ”innføre EUs habitatdirektiv”, noe som vil kreve langt mer av Norge i rovdyrpolitikken. De vil også ”sikre rovdyrenes langsiktige overlevelse både i Norge og Norden”, ”øke bestandsmålet på samtlige rovviltarter basert på faglige anbefalinger” og ”evaluere dagens rovviltnemnder”. Og; ”i den grad rovdyr og husdyrhold ikke lar seg forene, må Norges forpliktelser til å opprettholde levedyktige rovviltstammer gå foran, kombinert med forebyggende tiltak”. Det er også et eget underkapittel om truede arter, og Venstre vil ”øke de statlige bevilgningene til vern av truede arter”. De skriver: ”Vårt mål er at ingen arter og naturtyper skal utryddes som følge av menneskelig aktivitet.”

”Venstre har kjempet en tøff kamp med regjeringen i rovdyrsaken i år, og langt på vei klart å holde en vernende hånd over Naturmangfoldloven.”

Under natur-kapittelet  er det også et eget underkapittel hetende ”Bedre dyrevelferd”. Venstre vil ”bedre dyrevelferden” og ta ”hensyn til dyrenes naturlige adferd og behov”. Konkrete forpliktelser er å gjøre det ”mulig for Mattilsynet å omplassere dyr som er tatt i forvaring” (en endring som nå er innført); ”innføre forbud mot pelsdyroppdrett og import av pels”; ”opprette dyrepoliti i alle politidistrikt, og styrke Økokrim”; ”stille strengere krav til dyrevelferden i dyrebutikker”; ”stramme inn regelverk rundt transportering av dyr (til slakt)” og ”klargjøre straffeloven slik at dyr har egenverdi jfr. dyrevelferdsloven, og at vold mot dyr er mer alvorlig enn skadeverk mot annen eiendom”. Standpunkt om dyreforsøk, kyllingdrift og ville dyr i sirkus er ute av programmet. Sistnevne er dog en vunnet sak – grunnet NOAHs lokalpolitiske arbeid hvor Venstre har vært en hyppig støttespiller.

Venstre anerkjenner fortsatt at ”produksjon av kjøtt bidrar til klimagassutslipp.” Men de er likevel for svake i omtalen av viktigheten av å kutte kjøttforbruket. Når de ”vil legge mer vekt på hvilken type kjøtt vi spiser”, istedenfor å si rett ut at det kreves stimulanse til vegetar-innovasjon, blir det for svakt av et miljøparti. Likeledes er det uventet bakstrebersk at Venstre vil at ”alle sjøpattedyr- og fiskebestander i norske farvann skal høstes”, og ”sikre at flere får tilgang til jakt og fiske”. 

”Venstre har bidratt til reelle endringer for dyr som samarbeidsparti – uten Venstre ville veien vært tyngre for viktige vedtak som dyrepoliti og sirkusdyr-forskrift.”

Venstre har bidratt til reelle endringer for dyr som samarbeidsparti – uten Venstre ville veien vært tyngre for viktige vedtak som dyrepoliti og sirkusdyr-forskrift. Det er Venstre som tok kampen for statsstøtte til NOAH i budsjettforhandlingene, som har tatt initiativ til endring av hundeloven og som har beskyttet Naturmangfoldloven og ulvene. De har en egen dyrevernpolitisk talsperson på Stortinget, og deres miljøpolitiske talsperson er rakrygget i viktige saker. Venstres stadige dilemma er at de har mange gode saker å sloss for i samarbeid med partier som har langt igjen på de samme områdene. Men dyrene har ikke blitt glemt i kampens hete av Venstre de fire siste årene, og for det fortjener de anerkjennelse.

Venstre har både i praksis og i sitt program oppgradert seg på dyrevelferd. Trekk for utydelighet om kjøttindustrien, og noen negative vedtak, men stort pluss for rakrygget rovdyrpolitikk og innsatsen i praktisk politikk.

Karakter: 8 (av 10)

Miljøpartiet De Grønne: Flest forslag for dyrene

Det partiprogrammet som i størst grad omtaler dyr positivt, og som nevner hensyn til dyr som en gjennomgående kvalitet, er MDG. Som del av presentasjonen på programmets første side lover MDG ”solidaritet med andre mennesker, solidaritet med fremtidige generasjoner og solidaritet med dyr og natur.” Som underkapittel under første kapittel ”Vårt livsgrunnlag”, finner man ”Dyrevelferd”. Her skriver MDG at ”dyr som holdes i fangenskap av mennesker skal ha mulighet til å utfolde sin naturlige atferd, inkludert hvile, bevegelse og stimulerende aktiviteter, være utendørs i blant og få dekket sosiale behov”. De mener ”dyrevelferd fortjener en langt større plass i den norske politiske debatten”, og erkjenner at ”hvis dyrenes rettigheter skal respekteres, er det behov for en reform av mange typer dyrehold i Norge”. 

Mange av MDGs løfter er likevel rundt formulert om strengt tilsyn og god velferd. Men vi finner også flere konkrete forslag enn hos andre partier. MDG vil utvide dyrepoliti til resten av landet og ”opprette et eget dyretilsyn under Klima- og miljødepartementet”. De vil ”forby pelsdyroppdrett og import av produkter fra pelsdyroppdrett”; ”gå gjennom alle forskrifter som regulerer dyrehold, jakt og fangstmetoder for å styrke krav til dyrevelferd”; kreve ”plass, naturlig stimuli, bedre luft og tilgang på dagslys” for kyllinger; innføre ”dyrekunnskap i naturfag og etikkundervisning i grunnskolen”; ”fremme alternativer til dyreforsøk” og ”hindre at dyr utnyttes i underholdningsøyemed”. De vil også ha lavere antall fisk i oppdrett, ha kortere slakteritransporter og fremskynde løsdriftskrav for kuer til 2024. For familiedyr vil de ”etablere og støtte sentre for hjemløse dyr som skal drive omplassering” og ”støtte ID-merking”.

”Det partiprogrammet som i størst grad omtaler dyr positivt, og som nevner hensyn til dyr som en gjennomgående kvalitet, er MDG sitt.”

Også når det gjelder kjøttindustrien og miljø er MDG tydeligst blant samtlige partier. De vil ”rette langt større oppmerksomhet mot andre utslippskilder, som kjøttforbruk og avskoging”, ”stimulere til et mer vegetarisk kosthold” og ”redusere kjøttforbruket i Norge av hensyn til helse, miljø og dyrevelferd”. Offentlige kantiner skal ”minst én dag i uka servere kun vegetarmat, og alltid ha et fristende vegetartilbud”. De vil ”øke momsen på kjøtt” og ”vri landbrukstilskuddene slik at det blir mer lønnsomt å produsere vegetabilsk mat”.

Rovdyr har MDG forbedret seg på siden sist: De vil ”bygge opp svekkede bestander av (…) rovdyr”, ”etablere Norges første nasjonalpark som har et helhetlig økosystem som inkluderer rovdyr” og ”ha minimum 8-10 helnorske ynglinger av ulv”. Også andre ville dyr vies omtanke ved ”flere viltoverganger over veier, toglinjer og andre barrierer”. Derimot har punktet om at MDG er imot sel- og hvalfangst i all stillhet forsvunnet fra programmet.

”På papiret skiller MDG seg fortsatt positivt ut, og i praksis har deres ene stortingsrepresentant tatt opp flere saker om dyrevelferd i forslag og spørsmål enn hvert av de andre partiene.”

Dyrevelferdsengasjementet til MDG skal ikke tas for gitt, og det er stadig fare for at motkrefter i partiet vil feie hensynet til dyrene under teppet. Men på papiret skiller MDG seg fortsatt positivt ut, og i praksis har deres ene stortingsrepresentant tatt opp flere saker om dyrevelferd i forslag og spørsmål enn hvert av de andre partiene. Det synes å være liten tvil om at en større MDG-gruppe på Stortinget vil være en stor fordel for dyrene. 

MDG holder posisjonen som landets beste parti for dyrene, både i sitt program og i praktisk politikk. Trekk for å svekke vernet av sel og hval, men pluss for å ha vært merkbart aktive med dyrepolitiske forslag i sin første stortingsperiode.

Karakter: 9 (av 10)

Rødt: Trapper langsomt opp

Av alle underpunkter i Rødts program finner man dyrene under ”Norsk landbruk skal drives i pakt med naturen og ha god dyrevelferd” – plassert under ”Mat og landbruk”. Til tross for at kapittelet er lite helhetlig og inkluderer punkter som ”bønder og reineiere skal ikke lide økonomiske tap som følge av opprettholdelse av levedyktige
rovdyrstammer”, er flere viktige tiltak inkludert: Rødt vil ”at pelsdyrnæringen skal avvikles”; ”ingen flere utsettelser av krav om løsdriftsfjøs” for ku; ”opprette et eget dyrevelferdstilsyn” og forbud mot ”ville dyr på sirkus”.

Når det gjelder miljø har Rødt lite fokus på kjøttindustriens konsekvenser. Man kan kun ane en innrømmelse av dette i punktet om at ”opplysningskontorene innenfor landbrukssektoren skal fordeles på en sånn måte at det legges mer vekt på et miljøvennlig kosthold”. De vil ikke ha ”mer fisk i merdene enn i dag” i oppdrettsanlegg, og nevner dyrevelferd i forbindelse med oppdrett.

”Det er tydelig at dyrevelferd er blant de sakene som kommer bak i rekken av saker som Rødt prioriterer. Ikke desto mindre har de oppgradert seg noe siden siste program, og skal ha honnør for det.”

Rovdyr ”skal sikres sin plass der de er en naturlig del av de norske økosystemene” og alle arter skal ”bevares på lang sikt i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder”. Et stort pluss får de for punktet om at ”yngletidsfredning må være absolutt, hijakt må ikke tillates”.

Rødt får ikke den samme plassen som Stortingspartiene i politiske debatter i samfunnet, og dermed er det også hardere konkurranse om temaene når de først kommer til orde. Likevel er det tydelig fra programmet at dyrevelferd er blant de sakene som kommer bak i rekken av saker som Rødt prioriterer. Ikke desto mindre har de oppgradert seg noe siden siste program, og skal ha honnør for det. 

NOAH konkluderer

I stor grad handler politikk om personlig engasjement like mye som det handler om vedtak på landsmøter. Derfor har det mye å si om de aktuelle kandidatene som stemmes inn på Stortinget faktisk bryr seg om dyrs rettigheter eller ikke, uavhengig av hva programmet deres sier. Derfor må velgere spørre ut representantene og finne ut av hvem de er og hva de står for. 

”Å avgjøre hvilket parti, og ikke minst hvilken konstellasjon av partier, som betyr den beste fremtiden for dyrene, er om mulig blitt enda vanskeligere.”

Samtidig er de store linjene også viktige. Hvilke partier vil samarbeide med hvem, og hva kan det føre til for dyrene? Hvilke har størst engasjement for en viktig sak, eller på den annen side; minst engasjement mot? Vil det i det hele tatt være mulig å få igjennom et pelsdyrforbud dersom partier uten løfter om avvikling i programmet, dominerer en ny regjering? Eller er det slik at sjansene er bedre uansett bare man holder pelsbransjens ivrigste promotører, Sp, utenfor regjeringslokalene? Dette er vanskelige spørsmål som vi ikke har fasiten på før langt etter valget. NOAH er partipolitisk uavhengige og jobber med alle partier i norsk politikk for å få til bedre vedtak for dyrene. Likevel ser vi hvor skjebnesvangert det er når makten til å bestemme over dyrene legges i hendene på de som fremst tenker på næringsinteresser. Det er mange viktige spørsmål å vurdere partiene ut i fra – men NOAH ber deg om å legge stor vekt på dyrene og miljøet når du stemmer denne gangen. Verken pelsdyrene i burene, kyllingene i de overfylte hallene eller rovdyr-ene på randen av utryddelse har tid til å vente lenger.  

”Det har mye å si om de aktuelle kandidatene som stemmes inn på Stortinget faktisk bryr seg om dyrs rettigheter eller ikke, uavhengig av hva programmet deres sier.”

Føler du at din stemme må gå til venstresiden i norsk politikk, så gi den endelig til SV. De har vist størst engasjement for dyr og miljø av de røde partiene, og et sterkt SV kan kanskje avhjelpe litt av skadeeffektene som Sp nødvendigvis vil bringe med seg dersom de kommer i posisjon. Er du derimot av den oppfatning at Norge bør ha en borgerlig regjering, så gi Venstre din stemme. Venstre er et godt valg for dyr og miljø – de har vist at de klarer å farge av med sin grønne politikk, og de puster neste kandidat hardt i nakken: Dersom du fremst vil stemme ut i fra hvem som i størst grad løfter frem dyrene og prioriterer miljøet, så holder MDG fortsatt posisjonen.

Fra redaksjonen. Profilert politikk og samfunn. Vi takker Siri Martinsen for å republisere artikkelen på Debatt1. Første gang publisert på http://www.dyrsrettigheter.no/noah/ditt-valg-deres-fremtid/