Det politiske sentrum som motsvar til ekstremisme

1
111

Jeg ble overrasket over at Krf ikke valgte borgerlig side, men mine erfaringer tilsier at når en setter seg ned og tar seg tid til å reflektere grundig, så havner en lett på venstre siden i det politiske landskapet. Når en gjør en handling så reflekterer en ikke på samme måte som når man studerer eller fordyper seg i et fag eller emne. Og å reflektere er noe Knut Arild Hareide virkelig har gjort.

 

Den kunnskapsrike og kloke Kåre Willoch, som har livslang erfaring som politiker i Høyre har i sitt 90ende år kommet med en ny bok. I et intervju med Dagbladet sier han: “Reaksjonen mot eliten er vel først og fremst bygget på tilfeller der disse bedrestilte ikke viser tilstrekkelig forståelse for at deres oppgave er å skape gode forhold for folk flest. Folk må få en følelse av at disse heldigstilte ikke først og fremst tenker på seg selv. ” Og ” Jeg må si jeg reagerer negativt når jeg ser digre lystyachter seile rundt langs kysten, eller leser om kjempesvære slott for rikfolk. De burde føle mer sosialt ansvar, ha mer forståelse for at det også er deres oppgave å medvirke til samfunnets beste. Og de må gjerne bli rike – samfunnet trenger rike folk. Men ikke den type rikfolk som man ser flere av ute i verden, som i påfallende grad demonstrerer sin rikdom og sløser med penger, mens samfunnet rundt dem strever i fattigdom.”

Høyresidens fokus på individualisme og liberalisme kan lett føre til egoisme og ytringsfrihet fundamentalisme og når dette blir kombinert med mye penger kan det gjøre stor skade på samfunn. Fordi en kan legge så enormt mye penger på det som fører til skade for andre fordi det gagner en selv, så blir konsekvensene større. Mine erfaringer fra politiske debatter i aviser og på sosiale medier på nettet viser at takhøyden er større på høyre- enn venstresiden, som på mange måter er bra, men som lett kan føre til mer plass for ekstremisme, hat og hets. I denne sammenhengen har mange reagert på at statsminister Erna Solberg responder med sitt standardsvar om at hun ville brukt andre ord, de gangene hun blir utfordret på samarbeidspartners (fra Frp) skarpe ytringer fra tid til annen. Hennes håndtering gir inntrykk av at det ønskes velkommen en større ytringsfrihet, også på vondt- siden, enn det som er kotume på venstresiden. Og det er ganske logisk for når en setter seg ned og reflekterer så kan man komme til å tenke mer på mulige negative konsekvenser av handlinger eller ord. En del Frp-politikers uttalelser er rene reaksjonsytringer og i det inngår som kjent ikke refleksjon.

Hvis jeg kaster søppel i naturen eller i havet så krever det langt mindre tid og krefter for meg enn å oppsøke steder som er sertifisert for søppelhåndtering. Men fugler, fisk og dyr spiser plast og det tar livet av dem, og forsøpling og forurensning ødelegger for naturen. Hvorfor har ikke vi mennesker tenkt på de negative konsekvensene ved forsøpling før? Fordi vi var egoister som kun tenkte på egne behov her og nå og tilla ikke naturen eller dyr en høy verdi.

Jeg vil bruke et eksempel fra Dyrevelferdsloven som ble revidert i 2009. Der står det i § 3. om Generell om behandling av dyr:

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Nå, ser vi på norsk dyreoppdrett så er det ikke primært nytteverdi som vektlegges når oppdrettere tar beslutninger på vegne av dyrene. Nei, det primære er å oppnå stor inntjening. Særlig ser vi dette på fiskeoppdretts området. I tillegg til at denne inntjeningsholdningen går sterkt utover dyrevelferden, så kan vi lese i jevnlig i avisene hvor store bonuser oppdrettere får eller hvor vanvittig stort overskudd oppdrettet gir. Fokuset er på inntjening, på bekostning av dyrevelferden. Det handler ikke lenger om nytteverdi, men om hvor rik en kan bli.

Dyrevelferdslovens § 1 om Formål:

Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.

Å skulle måtte handskes med lakselus og en rekke andre alvorlige problemer relatert til oppdrett er allerede i strid med norsk lov som skal fremme respekt for dyr.

Forbedringene i norsk dyrevelferdslov som kom i 2009, som at dyr har egenverdi uavhengig av menneskets nytteverdi, har kommet til etter man har satt seg ned å tenke. Lover ligger gjerne et eller flere skritt foran praksis. Når en ikke har tid til å reflektere, men istedet ønsker så mye kapitaloverskudd som mulig av den bedriften en eier så blir det ikke så mye tid å reflektere over det større bildet. Hvis hver og en av oss eier mindre vil avgjørelser måtte tas av mange for å kunne investere i større prosjekter. Men det krever oppmerksomhet fra hver og en. De få som eier mye har ikke så mange å konferere med når de skal ta beslutninger når de skal investere mye penger og risiko for feilvurderinger og egoisme blir større. En mann med mye penger kan gjøre mye skade. Jeg husker jeg reagerte veldig negativt når jeg hørte at Jonas Gahr Støre sa på en selvfølgelig måte at det ikke er hans jobb å vite om hvilke selskaper han legger sine penger i. Dette mener jeg er en uansvarlig holdning i det det risikerer at en investerer i produkter som gagner noen, men som ødelegger for mange andre. Støres holdning i dette spørsmålet viser at han ikke reflekterer eller tar seg tid til å vite hva pengene hans går til. Har man ikke oversikt kan det heller ikke bli et optimalt resultat. Ens penger kan gå til en lovlig virksomhet som pelsdyroppdrett i et slikt system, og uten at en vet om det og uten at en støtter det.

Sentrum

Partileder i Krf, Knut Arild Hareide, ønsker nå primært et samarbeid med Ap og Sp. Med Støre som partileder for Ap, han som står med ett bein på høyresiden og ett bein på venstresiden, har Ap beveget seg mot sentrum av norsk politikk. Selv om Sp har en del standpunkter som ligger til til venstre og høyre for Ap som at de er i mot Eu medlemsskap og skeptisk til schengen, så har Sp selv en historie med noe vingling mellom høyre og venstre. Krf står også midt i det, med konservative holdninger og Jesus på den andre siden (som jeg tror vi alle er enige om må plasseres på venstresiden). Ap har de siste årene vist seg mer ivrig på Krf enn på SV, mens Rødt jo ikke er med i det hele tatt. Dermed er Ap er på vei inn mot sentrum av norsk politikk der de finner de viktigste samarbeidspartnerne.

SV/Rødt og Frp ligger på hver sine ytterkanter på den politiske skalaen. Hos dem er veien til ekstremisme kort. Å forslå profittfri velferd er mer ekstremt enn å foreslå et tak på overskuddet. Sentrum politikk synes jeg handler om å balansere fellesskapets behov med individuelle rettigheter og det vil nok bli litt ja takk, begge deler. Noe som kan være irriterende og frustrerende. Men verre er det med Mdg, som ved å erklære seg blokkuavhengig, virker å rendyrke enten høyre – eller venstretenkning i ulike saker. Da blir det fort feil og ikke noe som vil gange sentrum og balanse. Mdg er først og fremst et saksparti på miljø, klima og dyrevelferd og etter min mening bør gode forslag fra dem besluttes av noen andre. Slik at det blir mer balanse og helhetstenkning i praktisk politikk. Ved å erklære seg blokkuavhengig har de egentlig meldt seg ut, men spiller en veldig viktig rolle som påvirkere.

Ser vi oss omkring i Europa, fra øst til vest og fra nord til sør, så er det skjerpede politiske fronter der ytterfløyene får mye å si. Er sentrum politikk løsningen? Selv om jeg er skuffet over at Ap ikke snakker opp SV og at de har lite positivt å si om Rødt – og ikke minst at Sp er en sinke på dyrevelferd noe som er svært skadelig for våre artsfrender og balanse i det regnskapet, så er jeg generelt veldig positiv til sentrumpolitikk. Da det igjen ble borgerlig regjering i 2017 håpet jeg at både Venstre og Krf ville gå med for å balansere. Sentrumpolitikk kan demme opp for ekstremisme og kan være løsningen for både Norge og Europa. Vi må få til en balanse og med en slik tankegang så vil alle miljøforbedringer komme også. Bedre dyrevelferd vil det også bli. For at vi skal kunne leve godt på jorden må nemlig alt liv være i balanse. Det er det ikke nå. Sentrumpolitikk kan kanskje få oss til å se alt klarere selv om det åpenbart mangler viktige innsikter i forhold til balanse i vårt forhold til dyr, og for dyrene selv, som jeg har vist til i eksemplene.

 

Profilert Valg 2018, Politikk og samfunn. 

Referanse: https://www.dagbladet.no/nyheter/derfor-var-samarbeid-med-frp-uaktuelt-for-kare-willoch

DEL
Forrige artikkelMye fakta, lite refleksjon
Neste artikkel«Klimaskeptikarar» – kven er dei?
45 år. Oslo. Mastergrad i samfunn, vitenskap og teknologi i Europa. Spesialisering, kvinner og teknologi. Se Linkedin for mer informasjon om mine andre fag og utdanning, yrkeserfaring m.m. Eier og redaktør for debatt1.no. Debatt1 er til for styrke den offentlige debatten, ytringsfriheten og demokratiet. Gratis å lese, gratis å skrive på. Alle kan publisere innlegg, men det forventes seriøse innlegg og et argument. Innlegg profileres av redaksjonen. Når du registrerer deg får du egen blogg og du publiserer i et fellesskap. Du kan lese mer om Debatt1 her https://debatt1.no/kom-i-gang-med-debatt1/

1 kommentar

  1. En rettelse til min sleivete kommentar om at Sp ” er skeptiske til Schengen” samarbeid: De er mot Schengen. “For å sikre det norske folkestyret og kontroll med våre naturresurser og grenser, sier Senterpartiet nei til EU-medlemskap, EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet.”, står det å lese på deres nettsider. https://www.senterpartiet.no/politikk/hjertesaker/lokal-styring-ikke-fjernstyring

    I tillegg skrev jeg at Sp har vinglet noe mellom venstre og høyresiden. Det blir ikke helt riktig å si. Sp har stort sett hørt hjemme på høyresiden og i deres historie var det eneste partiet i Norge som ville støtte Nasjonal Samling og var kjent for antisosiale holdninger. Det var først under Anne Enger Sp gikk mot (sentrum) venstre. (fra ca 1993) Fra snl: “Det var i Anne Engers periode som partileder at Senterpartiet distanserte seg markant fra Høyre og avskrev det som regjeringspartner” https://snl.no/Senterpartiet

DELTA I DEBATTEN: