For nye lesere
Hva har jødedom, kristendom, islam og buddhisme til felles? Jo, alle har som endelig mål for det jordiske livet å komme til et bedre sted etter døden.
Om buddhismen i Norge
Da Buddhistforbundet ble stiftet i 1979 så var de kun 18. I dag har de et medlemstall på over 14 000, og i tillegg så er det registrert hele 24 andre buddhistiske trossamfunn i Norge. Buddhistforbundet er imidlertid desidert størst hvor 3/4 av alle registrerte buddhister i Norge tilhører. I dag er det tilsammen over 40 000 personer som har innvandret fra buddhistiske land eller er norsker som har registrert seg i et buddhistisk forbund. På verdensbasis regnes det at omlag 500 mill mennesker er buddhister, noe som utgjør ca 7%. Til sammenlikning regnes ca 2.2 milliarder som kristne og 1.7 milliarder som muslimer og kun 15 millioner regnes som jøder. I Thailand og Kambodjsa er det flest buddhister ( i snitt 95%) og i Thailand, Myanmar, (80%) Sri Lanka (69%) og Kambodjsa fungerer buddhismen som statsreligion.
Finnes det noe voldselement i buddhistiske skrifter i det hele tatt? I likhet med de tre religionene jødedom, kristendom og islam, så er ikke buddhisme kun å regne som en religiøs og filosofisk lære, men er også et trosystem som setter sitt preg på og ønsker å påvirke samfunnet vi lever i.
Buddhisme assosieres gjerne med ikke-vold og pasifisme, medlidenhet mellom mennesker og på tvers av arter, men et element av vold er å finne i buddhismen og, i likhet med de andre religionene. Vold/drap kan begås hvis en mener det er nødvendig for å motvirke framtidig vold /drap. Forfatter og litteraturviter Øystein Stene forklarer det på denne måten: Før Siddharta Gautama ble Buddha, var han i et tidligere liv kaptein med stor innsikt. Da han skjønte at en mann planla mord på skipet sitt, myrdet han ham før han rakk å gjøre noe. På den måten reddet han både morderens karma og de planlagte ofrene, og ble selv karmisk belønnet. Dagbladet meninger: Buddhisme og andre voldelige religioner. Dermed er rettferdiggjørelse av drap med i buddhismens historie og til og med er drapet utført av selve grunnleggeren, Siddharta Gautama. Dette kan kanskje kan være med på å forklare hvordan det er mulig at buddhister i Myanmar og på Sri Lanka kunne være så voldelige? Eller er det kun politikk som har kommet i veien og at vold absolutt ikke har en plass, selv som selvforsvar, i buddhismen? I et brev fra buddhistforbundet til Islamsk råd, tilbake i 2013, i en vennskapssamtale mellom de to organisasjonene ang volden buddhister utførte mot muslimer i Myanmar, står det:
«Som buddhister er vi særlig sjokkert over dette. Buddhismen står for vennskap med alle. Den gir ikke plass til et fientlig sinnelag mot noen. Ikke-vold, toleranse og godhet er grunnleggende buddhistiske verdier. Kravet om ikke-vold gjelder alle buddhister og for munker er det absolutt. Under ingen omstendigheter kan munker utøve vold i noen form.» Buddhistforbundet-om-situasjonen-i-Burma.
Det var godt å høre. Tross alt, sett i forhold til de mange skriftstedene med vold og drap som det fortelles om og som rettferdiggjøres i skriftene til både jødedom, kristendom og islam, så er det svært lite vold å spore i de buddhistiske skriftene. Men det er spor. Som eksempelet viser.
Veien til opphør av menneskeliv
I likhet med de tre andre som er nevnt, er det endelige målet for buddhismen å komme til et bedre sted etter døden.
Altså ikke et nytt et her på jorda. Det er for lidelsesfullt, mennesket er dessuten disponert for ulike synder. I religionene tilbys ulike livsstrategier for at man skal kunne få en bedre tilværelse både i dette livet og etter døden. Men en kan lett få følelsen av at livet først og fremst er et slags verktøy for å oppnå et større mål.
For buddhismen er det tilstanden nirvana en vil forsøke å nå i løpet av livet. Når en når dette nivået, som kan oversettes som utslukning, så slipper en å gjenfødes og alt begjær og all illusjon opphører. Denne tankegangen blir av mange sett på som å være helt uoppnåelig for folk flest og så er det også, dessverre vil noen kanskje si, Theravada-retningen innenfor buddhismen som i dag er mest utbredt. Der kan forhåpentligvis munker nå nirvana, men det blir vanskelig for andre. Dermed blir det et (del)mål om å få bli gjenfødt her på jorda for at en skal kunne øve seg mer på å nå nirvana. Hvis en er heldig så blir en gjenfødt i en slags himmelsk tilværelsesform.
Det viktigste målet synes likevel å være å slippe å bli født på ny som menneske. Er det en slags forakt for mennesket som kommer til syne? Jeg kommer på det som står skrevet i 1. Mosebok i Bibelen i forbindelse med at Noah og hans familie kom ut av arken. Noah tok av dyra for å slakte dem. Da står det fortalt at Gud kommenterte det med at ondskapen er i menneskehjerters tanker fra ungdommen av. Det overordnede felles målet for både buddhisme og kristendom / jødedom (og islam) ser derfor ut til å være å kunne oppnå noe annet enn det å være et menneske. Men først må en altså være et menneske. Eller helst ikke?
«Jeg» er noe større enn meg selv
Buddha erkjente 4 edle sannheter:
Alt er lidelse, alt er forgjengelig, alt er uten evigvarende vesen.
Sannheten om lidelsens opprinnelse, som er «tørst» etter sansegleder, eksistens eller tilintetgjørelse.
Sannheten om lidelsens opphør: Den opphører når «tørsten» slukkes og uvitenheten (først og fremst i form av forestillingen om et evig bestående «jeg») forsvinner.
Sannheten om veien til lidelsens opphør, som skjer ved at en følger den åttefoldige vei.
Den åttefoldige vei har tre hovedpunkter:
Etikk: påbud om å avholde seg fra drap, tyveri, usannhet, rusdrikker og ukyskhet,
Konsentrasjon: fra besinnelse på kroppens handlinger til dyp meditasjon,
Visdom: klar innsikt i tilværelsens natur.
Bortsett fra den depressive tilnærmingen som virker å være person – internalisert, så minner dette mye om innholdet i de andre 3 religionene jeg har sammenliknet med. Etikken stemmer overens, konsentrasjonen som i bunn handler om å besinnelse av kroppens lyster og begjær, og ellers hvordan det fremstilles i de andre religionene at Gud har påført mennesker lidelse som straff for deres ondskap som finnes i menneskets natur. Det er mye likt, selv om strategiene for livet som skal leves og forestillingen om et bedre og annerledes liv etter døden er forskjellige, så har alle fokus på det indre «sjels» livets betydning og forsøker å nedtone de negative sider ved å være et (fysisk) menneske. De negative sidene kan ikke unnslippes ved å være menneske.
Mindre vold og respekt for alt liv
Når det gjelder innslag av vold er det mindre av det i buddhismen enn i de andre tre religionene, med mulig unntak av Jesus selv.
Jesus og kristendommen hviler imidlertid på Gamle Testamentet hvor det er mange innslag av vold og drap. Desto flere passasjer det er om vold og drap og rettferdiggjørelse av slikt i religiøse skrifter, desto mer sjanse er det for at vold og drap vil skje blant religiøse i dag. Så er det selvfølgelig ikke bare innholdet i skriftene som avgjør om en religiøs tyr til vold, vi mennesker er sammensatte personer og vi fyller oss selv med mye mer enn tro, men buddhismen som religion har et mye bedre utgangspunkt for ikke-vold tankegang og pasifisme, enn de andre jeg har nevnt har.
Jeg har selv et komplisert forhold til tro og er muslim, kristen, buddhist og kanskje mer. Et utroskap vil noen kunne kalle det. Det er kanskje noe sannhet i det. Buddhisme er ihvertfall en religion/ filosofi som jeg har hatt lengst sympati for i mitt liv. Og det er den eneste religionen som ikke anbefaler folk å spise kjøtt fordi de har respekt for alt levende. Det er stort for meg og selvsagt noe jeg støtter av hele mitt hjerte.
Hva mener andre om buddhismen? Burde vi ha mer av den i Norge?
Andre referanser: https://snl.no/buddhisme Bergens Tidende: Slik ser ulike religioner på mat
Først publisert på D1 mai `18.
Personlig ser jeg det slik at det er Paulus som kommer nærmest moderne atferdsøkologi med sin forståelse av arvesynden, eller som han sier, at han vil det gode men gjør det onde. Dette er et resultat av handikapprinsippet og menneskets to strategier: taper- og vinnerstrategi. Disse strategiene er videre knyttet opp mot kognitive bias i menneskesinnet, hvorav humanetologien til nå har avdekket over 150 bias, men det avdekkes stadig nye. Atferdsvitenskapen viser også at mange av disse medfødte kognitive biasene kan ikke korrigeres med kunnskap, slik at selv om man er klar over et bias og kjenner til hvordan det virker, klarer man ikke å overstyre det. F.eks. bekreftelsesbiaset, det er umulig å overstyre. Det samme med taperaversjonsbiaset, som er over 35 millioner år gammelt, og får oss til å ta de mest bisarre avgjørelser i hverdagen. Derfor, skal vi nå Nirvana på Jorda, må vi designe et samfunn rundt våre medfødte atferdstrekk, istedenfor å forsøke å overvinne dem, slik man forsøker innenfor buddhismen. Kristendommen aksepterer imidlertid menneskenaturen, og har i likhet med atferdsøkologien konkludert med at denne ikke kan endres. Det er kun samfunnsstrukturene som kan endres, slik at vi ikke hele tiden lever som ofre for våre mange kognitive bias, som ikke kan endres. Humanetolog Terje Bongard har skissert hvordan vi kan skape et slikt samfunn, eller et jordisk Nirvana.
Takk for en interessant kommentar, Øyvind!
«Derfor, skal vi nå Nirvana på Jorda, må vi designe et samfunn rundt våre medfødte atferdstrekk, istedenfor å forsøke å overvinne dem, slik man forsøker innenfor buddhismen. Kristendommen aksepterer imidlertid menneskenaturen, og har i likhet med atferdsøkologien konkludert med at denne ikke kan endres.»
Jeg tenker om det du sier her at kristendommen f.eks. har akseptert ondskap hos menneskene, og det begynte med Noah som tok liv av dyra han skulle redde. Etter det står det at Gud sa at alt som lever på jorden skal frykte mennesket. Slik mennesket skal frykte Gud, kan en kanskje si? Dette har lagt grunnlaget for systematiserte overgrep mot dyr. Fordi mange kristne tror at de får lov med den ondskapen. Det er også blitt sagt om islam og om praksisen å skjære halsen over dyret mens det er bevisst, at ingen vil klare å gjøre det. Men mennesket klarer det likevel. Jeg tror på det som står i Bibelen at menneskehjerters tanker er onde fra ungdommen av. Det blir derfor om å gjøre å bevare barnesinnet i voksenlivet. Møte voksne, når de gjør noe frekt eller galt eller ondt, med barnesinnet.
Når det gjelder buddhisme så tror jeg det at fordi de tar dyr på alvor og helst ikke dreper dem for å spise, så har de gjort noe grunnleggende viktig og riktig fordi de har beholdt barnesinnet. Dette får en beskyttende effekt mot ondskap.
Du har skrevet om Bongard før. Det hadde vært flott å høre mer fra deg om måten han tenker seg et jordisk Nirvana. De kognitive biasene vi ikke klarer å komme oss unna. Hvordan regulere livet? Hva tenker en om utgangen av livet?