Bibelen: Om menneskets ondskap, 1. Mosebok

0
295

6 kapittel, vers 5: Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag. 6. Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden , og han var full av sorg i sitt hjerte. 7. Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem.

Så skjer og Gud sender en stor flom på jorden, men redder Noah og hans familie samt to av hvert slag av alle dyr, fugler og kryp.

Når så flommen har roet seg, så står det å lese i kapittel 8:

14. Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr. 15. Da talte Gud til Noah og sa: 16. Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med deg. 17. Alle de dyr som er hos deg, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører seg på jorden, skal du føre ut med deg, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden. 18. Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham. 19. Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører seg på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag. 20. Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret. 21. Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort. 22. herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre opp.

Det meste av de påbud, forbud, straffereaksjoner og dødsstraff som følger etter kapittel 8 i det gamle testamentet er noe de aller fleste kristne og jøder tar avstand fra i dag. Den strenge og harde Gud. Hvorfor ble Gud slik? Kan det forstås på den måten at Guds strenge oppfordringer til levemåte og til straffereaksjoner, slik vi leser om det i mosebøkene, har sitt utspring i nettopp det siterte? Sa ikke Gud, som en direkte respons til at Noah tok livet av dyr Gud hadde reddet med ham, at ondskapen er i hjertene og i tankene til mennesket? Og fra ungdommen av? Det virker svært troverdig at Guds ord presiserer ungdom. Jesus har videreført den tankegangen med `la alle barna komme til meg`. Barn er, som mennesker, alltid uskyldige. Tankene som kommer til mennesket fra ungdommen av er ikke alltid det. Det onde er en del av oss – det er som et potensiale i oss som vi vil prøve ut og det kan ikke gjøres noe med. Dyr kan være hensynsløse og brutale hvis det er nødvendig, men aldri onde. Ondskapen er i mennesket alene. Jevnfør nå kapittel 8 med det forutgående verset i kapittel 3, 22: Og Gud Herren sa: Se, mennesket har blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nu ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid!.

Tidligere i kapittel 3 hører vi om hvordan Eva lot seg friste av slangen til å spise av det forbudte tre. Selv om det blir lagt vekt på at Eva lot seg lure/påvirke av slangens ord – på tross av Guds forbud, så står det også i vers 6: Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene… Minner ikke dette om beskrivelsen av at stekt kjøtt er en behagelig duft for Herren? Mennesket og Gud lar seg friste, noe som forteller oss at noe ondskap vil det bli her i verden. Det er bare sånn vi er skrudd sammen.

Å ta liv. Å drepe det som Gud først skapte, så reddet, det er en alvorlig sak. Jeg opplever at Guds ord fra kap 8 er sterke og viktige for å forstå Guds strenghet videre i mosebøkene. Når selv Noah, som var Guds spesielle utvalgte viser det Gud kaller for ondskap når Noah tar liv, så vil Gud møte menneskene med ondskap også. Å ta liv – å steine noen til døde som straff – ja, det meste som står i det gamle testamentet i historiene om den harde Gud er noe vi mennesker har kjempet med å forstå. Den gode Gud er så hard? Men jeg tror det har sin grunn. Gud begynte å beordre å ta liv som straff etter at Noah ofret dyr og ikke før. Det er som om Gud sier at skal dere leve på jorden med det vi nå vet er med det onde i dere, så skal dere selv få kjenne på straffer for det onde.

For å forstå ondskapen både fra mennesker og fra Gud selv så tror jeg det er en viktig og kanskje til og med en grunnleggende innsikt vi kan lese ut av kapitlene 1-8 i 1. Mosebok. For hvis det er ondskap i oss, slik Gud sier at det er, så har den kimen til ondskap kommet fra Gud. -Dessverre, opplever jeg at Gud sier, men Gud forstår og har barmhjertighet med mennesket fordi Gud selv ble fristet av den velbehagelige duft lik Eva, som ble fristet av det deilige treet og dets frukter. Mennesket kan ikke styres av ord alene. Kristne tar i dag avstand fra det meste av reglene i det gamle testamentet, men tar lett på, eller enda verre tar det som en selvfølge, at mennesker kan grovutnytte dyr og i produksjonsmåten – på en systematisert måte – misbruke/skade dyr. Oppmerksomheten fra kristne flest, slik jeg opplever det, er ikke på misbruk av dyr fordi en nok føler selv at Gud har gitt en tillatelse til å bestemme over dyrene. Vi kjenner til det kristne partiet Krf i Norge. De tillater oppdrett av mink og rev f.eks. og de forklarer det utfra et verdisyn om at vi har rett til å utnytte dyr. Men husk hva det står at Gud sier om dette i begynnelsen på kapittel 9: 2. Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler i himmelen, over alt det som rører seg på jorden, og over alle fiskene i havet ; i eders hånd er de gitt.

Hva menes egentlig her? Slike ord kan da vel ikke komme fra Guds hjerte om slik han ønsker at vi mennesker skal være? Det høres mer ut som en forhånelse av mennesket, mer enn at Gud ønsker det skal være slik. Det høres også ut som en konstatering av tingenes tilstand men som ikke egentlig er ønsket: som at nå sier Gud at vi mennesker er dyrs «Gud» her på jorden og vi kan bestemme om vi vil at de skal frykte oss eller ikke.

Ondskap kommer i mange former. Å ta liv er den mest alvorlige formen for ondskap. Men slik er nå engang livet (blitt) her på jorden. Slik jeg tolker kapittel 1-8 i 1. Mosebok så viser Gud både sinne og sorg over at det er slik. Guds sinne får konsekvenser for oss mennesker slik vi kan lese videre om i mosebøkene. Fra og med den nye sjansen mennesket fikk etter syndefloden så åpner altså Gud med å si at menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av. Jeg synes vi mennesker – og særlig kristne og jøder – bør tenke mer over det som står i 1. Mosebok kap 1-8. Kanskje veien ut av ondskapen ligger i en ny forståelse av menneske-dyr forhold, både når det gjelder synet på dyr og det å ta liv. Tidligere når jeg har diskutert dette emnet med kristne har jeg ofte blitt møtt med et syn om at Gud tillater at vi utnytter og kan ta livet av dyr («vi råder over dem»). Ja, Gud har sagt det. Gud har tillatt oss å ta dyrs liv.

Men Gud har også sagt så mye mer enn det. Det må vi ikke glemme.

 

RED: Republisert. Først publisert på D1 des `16. Bildet er hentet fra http://www.wltx.com/features/noahs-ark-brings-thousands-of-visitors-to-kentucky/455660702 

 

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR