Nå er det godt vi har Arbeiderpartiet

9
2508

141Stortingsrepresentant og venstre politiker Abid Rajas bidrag til niqab debatten er både usivilisert og polariserende. I VG i dag forteller han om hvordan han føler det når han ser en kvinne i niqab. Han føler vemmelse, flauhet og han synes synd på kvinnen. Han uttrykker rett og slett sine følelser. Det er det vel ikke noe galt med, vil du nok spørre. Nei, følelser er det ikke noe galt i å uttrykke, men uten at det støttes opp av noe med mer substans så vil leseren også kun sitte igjen med en følelse. Raja anklager Arbeiderpartiet for å være populistisk når de vil forby niqab i læresituasjoner. Men i motsetning til Raja så begrunner Arbeiderpartiet sitt synspunkt. Og da er ikke begrunnelsen vemmelse eller andre negative følelser, men kommunikasjon og samhandling. Det er selvsagt fornuftige svar og gode begrunnelser fra Aps side og kan derfor ikke sies å være  populistisk. En kan kritisere Jonas Gahr Støre for mye, men å si at han spiller på folks følelser – og over enkeltsaker (!) – det er simpelthen helt feil. I Abid Rajas omtale av Aps forslag til forbud, så virker det som om han bare slenger ut et fy ord: populistisk, kun for å sverte Arbeiderpartiet. For det er usaklig og feil det han sier. Videre kaller Raja niqab for et klesplagg og nevner ikke med et ord at det er ansiktet som skal skjules. En har ikke på seg klær i ansiktet – en dekker til ansiktet. Men det passer seg nok ikke å si når en ikke vil forby det nasjonalt. Da passer det å bruke ordet klesplagg.

Når det gjelder burkini sier Raja: ” – Det er synd muslimske kvinner ser seg nødt til å bruke burkini, men vi kan da ikke nekte folk ha på seg det de vil i naturen og på stranden. Burkinien gir kvinnen mulighet til å bade, opplevelser ved stranden og sjøen.” Jeg stusser veldig på at Raja kun snakker om strand og natur. Den norske debatten har handlet om en konkret situasjon og ikke burkini på stranda eller `i naturen`. At han i det hele tatt sier `i naturen`, er totalt uforståelig for meg. Debatten i Norge har handlet om burkini i svømmetimer på skolen etter at en skole i Nord-Norge tillot bruk av burkini i svømmeopplæringen. Mange innflytelsesrike menn, i vårt land Norge, har uttrykt at jenter på skolen ikke må dekke seg så mye til i svømmetimene og noen har til og med nærmest satt som et krav at den norske stat ikke må tilby svømmetrening til jenter som vil dekke til mer av kroppen (enn det som er vanlig) under svømmingen. Mens Raja snakker om strand og natur. Hans betraktninger virker malplassert sett i lys av de diskusjonene som har vært angående burkini i Norge.

Abid Raja ønsker å overlate beslutninger om forbud av niqab til lokalbefolkningen. Dette er et feilgrep. Hva tenker han seg egentlig? At folk skal gå rundt å tenke som han? At bare folk føler nok vemmelse så kan de forby niqab? At mennesker kan bli satt i en gapestokk, ledd av, snøftet til osv. og når de får nok tar de av seg niqaben? Det kan virke slik fordi Raja ikke nevner kommunikasjon, samhandling eller sikkerhet for sin begrunnelse til å tillate niqab.

Et annet argument vi har hørt er at det ikke er nødvendig å forby noe som ikke er et problem. Dette argumentet ugyldig. Det er faktisk mye bedre å fortelle og forklare på forhånd hva som er greit og ikke greit enn å komme etterpå med pekefingeren, for da ender det gjerne opp med  overreasksjoner. Men Raja vil vente. Vente til lokalbefolkninger har fått nok, vente til en praksis har `satt seg` og deretter skal han komme inn og kanskje forby det til slutt. I hvert fall virker det som om dette er konsekvensene av hans syn. Men da kan det være for sent.

Vi trenger virkelig ikke flere politikere som tråkker på andre for å fremme sitt eget syn. Jeg er skuffet over Abid Raja fordi han har utvist så lite innsikt og virket så polariserende i denne debatten. En ikke-polariserende måte å fremme `vårt` syn på niqab er å fremheve samhandling, kommunikasjon og kjent identitet – til trygghet for alle mennesker i vårt samfunn. Tenk om jeg skulle si at Rajas pynteskjegg virker tilgjort og falskt? Hyggelig? Nei. Men jeg føler det. Jeg ville  likevel aldri sagt det i en tenkt situasjon hvor det ble diskutert et forbud mot skjegg og jeg var i en politikerposisjon til å kunne påvirke. Nei, jeg ville løftet fram andre grunner og ikke negative følelser det evnt ville vekke i meg. Det handler nemlig ikke om liv eller død dette. Det gjør heller ikke niqab eller burkini.

Vi ser den mer usiviliserte siden av Abid Raja i denne debatten. Dessverre. Og med ”argumentene” han bruker i VG intervjuet så virker det for meg som han lar seg styre av sine følelser, følelser han nå har brukt sin stortingsrepresentantposisjon til å fremme. Resultatet av dette er at han fremmer mobbing av de enkeltindivider som bruker niqab og de som står dem nær og på den måten vil presse dem til å droppe niqaben. Skam på Abid Raja.

Nå er det godt vi har Arbeiderpartiet.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/venstre/venstre-raja-kraftig-ut-mot-burka-og-nikabforbud/a/23802043/

Illustrasjonsfoto: Monica Mydland

 

 

Facebook kommentarer
Forrige artikkelPokemon Go versus Bikkja
Neste artikkelVi må snakke om voldtekt
49 år. Oslo. Se Linkedin for mer informasjon om min utdanning, yrkeserfaring m.m. Eier og redaktør, debatt1.no. Debatt1 er til for å styrke den offentlige debatten, ytringsfriheten og demokratiet. Gratis å lese, gratis å skrive på. Alle kan publisere innlegg, men det forventes seriøse innlegg og et argument. Innlegg profileres av redaksjonen. Send ditt innlegg til . eller les mer på Kom i gang med debatt1. Velkommen!

9 KOMMENTARER

  1. Hijab og niqab er politiske symboler. De signaliserer at kvinnene som bærer disse plaggene har underkastet seg mennenes press. Vi som ikke er muslimer og som er uvant med at noen skal presse oss til å tildekke våres ansikter, bør tenke på hvordan det er å være undertrykt kvinne. Vi, majoriteten i Norge vil aldri finne på å tildekke ansiktene våres. Og når vi selv ikke ønsker dette, så bør våres sympati være på kvinnenes side. De tør ikke opponere, da bør vi, storsammfunnet, gjøre det for dem. Da er et nasjonalt forbud den beste veien å gå, for da slipper denne utvilsomt kontroversielle avgjørelsen å tas lokalt i alle landets kommuner – gjerne under sosialt press fra begge sider i dette stridsspørmålet.

    Så kritikken mot Abid Raja er så absolutt på sin plass. Han, utdannnet jurist, burde vite bedre enn det han ytret. Men jeg tolker hans tvetydighet med at han forlengst er et politisk dyr som uttaler seg slik han tror vil gavne Venstre. Arbeiderpartiet har vært tydelige på at de er for en nasjonalt forbud mot burka og niqab. Det er bra for oss alle. For Norge som helhet er ikke tjent med at en liten del av landets kvinner skal leve segregert fra resten av oss. Burka og niqab skaper avstand mellom mennesker, og ser vi forbi velmenende retorikk om respekt for religioner og så videre, så ser vi at i realiteten så er slike stengsler som burka og niqab et effektivt hinder for naturlig sameksistens mellom oss alle.

  2. Hei Inge,
    Jeg er enig med deg i det aller meste du sier. Selv om jeg ikke nevner det i innlegget, så er jeg også for et nasjonalt forbud mot niqab og vil gå lengre enn Arbeiderpartiet. Og hva er en læresituasjon egentlig? Jeg bruker denne betegenelsen, mens ap avgrenser læringsituasjoner til skole bare. Men læring foregår i veldig mange situasjoner utenom skolen så jeg synes ap bommer litt med kun å avgrense til skole.
    Noe jeg er litt uenig med deg i:
    “Hijab og niqab er politiske symboler. De signaliserer at kvinnene som bærer disse plaggene har underkastet seg mennenes press.” Ja, dette kan argumenteres for. Men det er også mulig for en person å tolke bruk av både niqab og hijab på en religiøs og ikke-politisk måte. Jeg er usikker på om det er blir rett å fastslå at bruken av disse er politisk bare. Det eneste jeg vil si er at desto mer en viser utad hvilken religion en har, desto mer beveger en seg mot det politiske. Religiøst sett, både i islam, kristendom og jødedom, så ligger det en forventning ut fra skriftene om at en skal inspirere til det åndelige og ikke det kjødelige. Slikt sett blir det å nedtone kvinnelighet og mannlighet i situasjoner hvor ikke sexlyst og begjær ikke er relevant et poeng. Så er det grader av dette. For en norsk kvinne kan det være å sette opp håret når hun er på jobb istedenfor å ha det utslått For en annen kvinne kan det å bære et tøystykke på håret være en annen variant. En kombinasjon av hijab og sterk sminke kan indikere at hijaben er brukt mer politisk enn religiøst og en kan si sterk sminke oppveier for og nullstiller hijaben. Men det viktigste bør vel være hva den personen som bærer hijab mener og ikke noe jeg egentlig har med å gjøre. Hvis jeg skal si hva det betyr er jeg så bedre enn en mann som skal fortelle hva det betyr?
    Jeg synes hijab er greit men niqab er ikke greit. Det bør forbys nasjonalt.

  3. Ifølge muslimer som selv hevder å være godt beleste innen sin religion, så hevdes det at koranen ikke inneholder noen påbud om at kvinner skal bruke hijab og niqab. Hvis dette stemmer så blir det da et åpent spørsmål hvor religiøst slike plagg da er.

    At hijab og niqab fungerer som politiske symboler viser vår nære samtid. Før revolusjonen i Iran så brukte ingen kvinner i det landet hijab (og selvfølgelig ei heller niqab). Rett etter at Ayatollah Khomeini returnerte til Iran begynte landet å tvinge kvinnene til å bruke hijab. Dette kan sees på som et politisk signal til de andre muslimske landene i regionen; At iran nå har tatt førersetet i den muslimske verden. Men, påtvingingen av hijab må også sees i det mer pragmatiske lyset; At dette var en meget effektiv måte å kontrollere om familiene i landet underkastet seg det nye styret. Vi vet at det ble foretatt heskejakter mot de som var lojale mot den avsatte Sjahen. De utøvde selvsagt større motstand mot å presse kvinnene i familiene til å ikle seg dette nye plagget. Disse menneskene hadde valget mellom å flykte eller å underkaste seg. Det var ikke mye religiøst over dette, men rett og slett en brutal kontrollmekanisme.

    Dersom det er sant at koranen ikke inneholder påbud om at kvinner skal bruke hijab og niqab, så har muslimene et teologisk problem. Vi vet at muslimer er imot revisjon av koranen, De sier at revisjon vil aldri finne sted fordi koranen er perfekt. Men hvordan kan de da hevde at pådyttingen av hijab og niqab er religiøsst begrunnet, når koranen ikke påbyr dette? Er ikke da menneskers gjøren og laden de siste 30 årene rett og slett en underkjenning av koranen?

    I Norge så vil bruk av hijab og niqab føre til parallellsamfunn, det motsatte av hva som er uttalt målsetning. Da er det rett og slett merkelig at det fortsatt finnes politikere som taler i mot et nasjonalt forbud. Har disse politikerne den samme holdningen som Ole Brum; Ja takk, begge deler???

    • Hei 🙂
      “Ifølge muslimer som selv hevder å være godt beleste innen sin religion, så hevdes det at koranen ikke inneholder noen påbud om at kvinner skal bruke hijab og niqab. Hvis dette stemmer så blir det da et åpent spørsmål hvor religiøst slike plagg da er.” (IK)
      Koranen gir påbud/anbefaler å nedtone kvinnelighet og mannlighet. To vers sier noe om anbefalinger til både kvinner og menn. Jeg siterer fra engelsk oversettelse: “Say to the believing women that: they should cast down their glances and guard their private parts (by being chaste)…”“Say to the believing men that: they should cast down their glances and guard their private parts (by being chaste). This is better for them.” “…and not display their beauty except what is apparent, and they should place their khumur over their bosoms…”Khumur ?????? is plural of khimar??????? , the veil covering the head.” Kap 24 Koranen.
      https://www.al-islam.org/hijab-muslim-womens-dress-islamic-or-cultural-sayyid-muhammad-rizvi/quran-and-hijab

      Dette betyr at en kan, med Koranen i hånd, si at å dekke til håret er i tråd med islamsk tro. Nå, niqab er det ikke. Det er en ekstrem overdrivelse og kommer også automatisk i konflikt med det vi har nevnt om samhandling, samvær, identitet og trygghet. Jeg er ellers enig med deg, hvis jeg forstår deg rett, at å markere i en slags uniform sin religiøse tilhørighet er en ytre markør som derfor lett vil fungere som et politisk uttrykk som for å vise utad at `jeg/vi er muslimer`. Når det tross alt bør være det indre som teller. Som i Iran å påby bruk av slør (og der dekker en til håret ulikt avhengig av bydel. Det er ikke alltid den mote hijaben vi ser i Norge eller andre steder i vesten i dag – det kan sitte løsere og vise noe hår også).

      Så konklusjonen er: Ja, en kan hevde hijab er relgiøst motivert bare. Nei, en kan ikke hevde det samme om niqab. Og vi er selvsagt enige om at niqab bør forbys nasjonalt og ikke overlates til de lokale….til slike som Raja som vil mobbe ut de som av en eller annen grunn vil bruke niqab. Å vise sitt ansikt er selvsagt. Hijab of the eyes snakket Jesus også om…å slå blikket ned i møte med det andre kjønn…menn skal kle seg anstendig, kvinner dekke til hår og overkropp…

  4. Elisabeth Hoen skriver: “Men det er også mulig for en person å tolke bruk av både niqab og hijab på en religiøs og ikke-politisk måte. Jeg er usikker på om det er/blir rett å fastslå at bruken av disse er politisk bare.”

    Muslimer som ønsker å beholde retten og plikten til å bære burka og niqab, vil naturligvis argumentere med at dette er et religiøst klesplagg, slik Abid Raja delvis gjør, da dette øker sannsynlighet for at de får beholde denne uskikken med hjemmel i den Europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 9 om religionsfrihet. I Bibelen står det i Matteus 5:29 “Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede”. Men det står ingenting i verken Bibelen eller Koranen om at den kvinnen som vekker begjæret hos mannen skal tildekke hele kroppen fullstendig. Satt på spissen, ville vel det mest nærliggende være at den elskovssyke mannen istedenfor å rive ut øynene, rev ut testiklene sine.

    For noen muslimske ektemenn eller potensielle ektemenn kan riktignok maskeringen av kvinnens ansikt og kropp til dels sikre mannens “eiendom” og slektens ære mot uønskede beilere eller elskere.

    Kvinnens vidvinkel og synsfelt blir begrenset og hennes muligheter til å formidle ikke-verbal kommunikasjon forverres ved bruk av niqab og burka. I tillegg kommer at det blir vanskeligere å identifisere og etterforske kriminalitet blant personer som er så godt kamuflert.

    Disse plaggene burde ikke gis beskyttelse etter EMK artikkel 9 om religionsfrihet. Da gjenstår spørsmålet om sjalu ektemenn kan oppfordre eller presse kvinner til å bruke denne tildekningen når de beveger seg ute. Personlig tror jeg knapt noen kvinner selv ønsker å bruke så upraktiske klær. Derfor burde myndighetene se på mulighetene for å lovfeste et forbud mot bruk av uniformene i det offentlige rom.

    • “Personlig tror jeg knapt noen kvinner selv ønsker å bruke så upraktiske klær.” Det er etter min mening farlig å trekke forhastede konklusjoner om dette ut fra sin egen synsing. Jeg snakker ofte med kvinner som bruker ulike klesdrakter. De fleste som bruker hijab sier at de føler at hijaben beskytter dem. Nn kvinne med niqab fortalte meg at de som ønsket å ta fra henne niqaben ikke respekterer henne som kvinner og ønsker å undertrykke hennes rett til å kle seg som hun vil. Vi må ikke glemme at det er mye symbolisme i denne bruken. Noen kvinner bruker plaggene for som et symbol på sine rettigheter som kvinner. Det sies at når plaggene omtales mye i offentligheten øker bruken. Kvinner vil demonstrere sine rettigheter til å velge selv.
      Jeg tror ikke et generelt forbud har noen hensikt, tatt i betraktning det marginale antallet det dreier seg om. Bruken vil dø ut av selv, er min spådom.

      Mvh Sverre

      • Nå hadde jeg bare burka og niqab i tankene. Hijab kommer mer i kategori med lang kjortel, som for eksempel bæres av arabisk oljesjeiker. Folk må få lov å gå kledd som de ønsker, men jeg ville ikke funnet det akseptabelt om personer i det offentlige rom alltid gikk i halloween-drakter tildekket med masker eller full julenissedrakt året rundt . Da blir det en måte å skjule sin identitet på. Innbrudds- og ransmenn bruker ofte ulike kostymer/plagg for å skjule sin kriminalitet. Det er flere eksempler på at burka og også julenissedrakt er brukt for å vanskeligjøre identifikasjon av den kriminelle.

        At den den niqabkledde kvinnen oppgir en tilsynelatende plausibel grunn for å bære kostymet, betyr ikke at det er hennes personlige mening. Mange av kvinnene blir fortalt av enkelte imamer (Det muslimske brorskapet) at denne heldekkende uniformen gir en rekke rettigheter i forhold til de vantro, og at de vil bli møtt med respekt og ære. Kvinner som ønsker å vise at de er ekte muslimske troende, bør naturligvis også akseptere de “religiøst” funderte argumentene. Før 1970-tallet var det få muslimske kvinner i Egypt. Men etter at Det muslimske brorskapet fikk gjennomført “tvangsbruk” av hijab, går nesten alle kvinner med dette plagget i Egypt. Egyptiske kvinner vet nemnlig at de blir seksuelt trakassert om de ikke gjøre det.
        En religiøs tro bygger ikke alltid på viten og rasjonelle argumenter.

        Man kan ikke som samfunn bare sitte passivt å se på at politisk aktivitet kamufleres som religiøs tro. Hvordan skulle man forholde seg til en trosretning som tolket Guds ord slik at alle guttebarn skulle kastreres fordi da ville de bli evnukker og være moralsk rene hele livet og komme tilbake til Gud og paradiset? Uansett motivasjon, mener jeg likevel at hijab bør være tillatt.

  5. Har jeg misforstått? Jeg trodde AP gikk inn for at niqab og burka skal være forbudt på utdanningsinstitusjoner, mens det ikke skal være et generelt forbud ellers i dagliglivet. Dersom jeg har oppfattet riktig, er ikke dette forslaget særlig omfattende eller prinsipielt viktig etter min mening. Så vidt jeg har forstått har Oslo allerede bestemt at slike plagg ikke skal være tillatt i Oslo-skolen.

    Jeg så at Kristin Clemet hadde et anslag på omtrent 100 brukere av niqab og burka i Norge, altså er denne bruken et høyst marginalt problem. Personlig synes jeg det godt kan være opp til den enkelte arbeidsplass og utdanningsinstitusjon å avgjøre om de vil tillate eller ikke tillate slike plagg. Det dreier seg om så ytterst få. Jeg innbiller meg at kvinner som bruker slike plagg kanskje ikke er de mest aktive i arbeidslivet?

    Selv om den som ser plagget i bruk, mener det er et politisk symbol, så vet vi ingenting om den enkelte kvinnes motivasjon for å bruke det. For alt vi vet, kan det være kvinner som ønsker å skjule seg for sin slekt eller en svigerfamilie som vil nekte henne å gå utendørs? Det er kanskje ikke det beste valget å tvinge alle kvinner til å kaste sin niqab eller burka dersom følgen blir at hun blir mishandlet av sinte slektninger fordi hun har vist sitt ansikt offentlig?

    Jeg ser for øvrig at mange som omtaler disse plaggene er skråsikre på at det er menn som krever at de skal brukes. Vet vi det? Er det undersøkt skikkelig? Kan det være at det er kvinnene i slekten som krever at kvinnene skal dekke seg til? Jeg er bare opptatt av fakta. Mange er sikre på at det er menn som krever at pikebarn skal omskjæres også, men faktum er at denne lemlestingen ofte utføres av kvinner etter initiativ fra kvinner.

    Rett bør være rett.

    Mvh Sverre

  6. […] Det å snakke rett fra levra – det å være folkelig – det å ikke pakke noe inn – det kan fungere. I en slik talemåte kan det forkomme mobbing eller det som andre vil oppfatte som mobbing. Men det finnes og slike som ikke mobber. Men vi hører som slike sjelden, dessverre. Men poenget er at alle mennesker vet innerst inne hva som er saklig og hva som er mobbing, og det gjelder folk fra den laveste arbeiderklasse til det høyeste borgerskap. Så det er ingen unnskyldning for uvettig språkbruk fra våre folkevalgte. Verken fra Frp eller fra representater fra andre partier. Se også denne: https://debatt1.no/abid-raja-retorikk/ […]

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here