Kloakkrotter eller allmenningere?

Skjellsordene hagler for tiden og enhver som ikke helhjertet støtter opp om stats-/markeds-duopolet, stemples som kloakkrotte, hatist og det som verre er. Men sannheten er at det kun er innenfor allmenningene sann mellommenneskelig interaksjon kan forekomme, hvilket jeg fikk oppleve på Livoll leirsted i år igjen. I løpet av disse fire påskedagene førte jeg langt flere samtaler enn hva jeg sammenlagt gjør i løpet av resten av året. Ja, faktisk tror jeg Livoll er av de aller siste steder hvor en samtale kan oppstå, i ordets dypeste betydning.

Jeg kjenner ikke til Resett, har kun lest enkelte innlegg der etter at de ble anbefalt i Verdidebatt, som nå dessverre har mistet sin verdi. Men har fulgt steigan.no, og ser at de samme menneskene ønsker å boikotte dette nettstedet. Utrolig synd, hva Steigan har fått til i Tolfa er jo helt fantastisk!

All opposisjon til stats-/markeds-duopolet har sin verdi, men Steigan ser ut til å ligge nærmere alternativet, som er å finne i allmenningene. Ta Livoll leirsted, en herlig allmenning, hvor jeg tilbrakte påsken sammen med småjentene. Her sov vi i 24 arbeidsbrakker med fellesstue i midten, istedenfor at hver har egen hytte. Mye triveligere, og et langt mindre økologisk fotavtrykk. Derfor er svaret å finne i allmenningene. De ultimate allmenninger har Terje Bongard skissert for oss i lommedemokratiet. – PermaLiv

Husmannstroen var en av Norges vakreste allmenninger, men er forkastet og jeg er kanskje den siste på Toten som forstår denne troen. Derfor blir jeg av totningene nå ansett som ei kloakkrotte og en reaksjonær hatist, på samme vis som de ville regnet M.J. Dahl som hatist. De har rettet blikket mot Hovdetoppen, hovdetroens nye tempelhøyde. Himmelengene derimot, har de vendt ryggen til.

Men jeg elsker allmenningene og kommer alltid til å kjempe for disse. Terje Bongard har videreforedlet allmenningene og vist oss vegen til de ultimate allmenninger gjennom lommedemokratiet. For vel et år siden hadde han sin siste samtale med Kjartan Trana i NRK radio, jeg hadde sett for meg ei gullrekke her, men det ble dessverre kun med denne ene samtalen.

– Terje Bongards siste samtale

Enhver strategi avler en motstrategi, hvor nøysomhet avler sløsing, for å bli sett. Vi er programmert for å bli sett, ikke for å bli snille. Med sorg konstaterer jeg at Terje Bongard holdt sin siste samtale for vel et år siden, i Kjartan Tranas studio. Her hadde jeg sett for meg ei gullrekke. Bongard ble selv et eksempel på en idealist som brenner ut, slik han beskriver det i boka si. Selv ville jeg også brent ut, var det ikke for gleden jeg finner i fotografiet. Går det for lang tid uten at jeg får tatt et bilde som gir meg noe, som jeg så deler på Wikimedia, da taper jeg livsmotet. Det er således ikke idealisme som driver meg lenger, kun fotografiet. Valget står mellom kameraet, flaska eller hagla. – PermaLiv