100 skrivetips for amatører #3

0
907
Fotografert av Ane Buck

Fra redaksjonen. Myriam H. Bjerkli er forelegger og forfatter. Innlegget er først publisert på hennes hjemmeside, https://bjerkli.wordpress.com/2019/10/01/100-skrivetips-for-amatorer-3.

Denne gangen skal jeg dele ett tips om en helt unødvendig, men veldig vanlig «feil.» Og det er slett ikke bare i dårlige manus man finner den..

Mannen reiste seg opp og strøk hånden sin over håret sitt.

Ser du det unødvendige? Hva skal du med eiendomspronomenene sin og sitt her? Hvis de hadde manglet, ville du da sett for deg at mannen tar opp en avhugget hånd fra gulvet og stryker den gjennom håret ditt i stedet? Neppe. Du skjønner at han bruker sin egen hånd. Du skjønner at han stryker den gjennom sitt eget hår. Så hvorfor ikke bare skrive det?

Han reiste seg og strøk hånden over håret.

(Merk at jeg også har strøket opp. Har du noen gang hørt om noen som har reist seg ned? Neppe. Når folk reiser seg, så går det opp. Alltid. )

Her er et annet eksempel:

Mannen parkerte Jeepen sin utenfor huset, grusen spratt under de grønne militærstøvlene hans da han gikk over gårdsplassen hennes. Han ringte på døren til huset hennes, men ventet ikke på at hun kom og åpnet den. Han gikk bare rett inn i stuen hennes, satte seg ned i sofaen ved siden av henne og la neven sin på låret hennes.

Her er det så mange eiendomspronomen at du kanskje synes jeg overdriver, men bruk søkefunksjonen på en av dine egne tekster. Hvor mange hans, hennes, sin og din har du skrevet? Jeg tør nesten love at du finner flere enn du er klar over …

Tilbake til avsnittet over igjen. Bør vi stryke alle eiendomspronomene der? Neppe, da blir teksten vanskelig å skjønne. Men som hovedregel: Stryk alle unødvendige eiendomspronomen.

Hvor mange kan vi stryke uten å miste eller endre meningen? La oss ta en setning av gangen:

Mannen parkerte Jeepen sin utenfor huset hennes, grusen knaste under de grønne militærstøvlene hans da han gikk over gårdsplassen hennes.

Her ville jeg strøket alle fire. Vi skjønner at han kjørte sin egen bil. Stryk sin. Vi skjønner at det er hans støvler grusen knaste under. Stryk hans. Hva med de to ganger hennes? Det kan hende det er viktig at vi skjønner at han er på annens grunn, men det får vi uansett vite allerede i neste setning. Derfor stryker jeg begge hennes også.

Han løftet armen sin og ringte på døren til huset, men ventet ikke på at hun kom og åpnet den.

Når en mann løfter armen, er det i nesten 100 % av tilfellene sin egen arm han løfter. Det kan selvfølgelig hende at vi har med en forsmådd ektemann å gjøre, en som akkurat har myrdet og partert kona si. Jeg har selv skrevet en novelle som heter «Den døde hånden» i en påskekrimsamling, der en maler bruker en annens hånd til å male med, men det er ingenting som tyder på at mannen i teksten vår bruker en annen person avkuttede arm til å ringe på døren med. Så stryk sin.

Her et ett eksempel hvor det både er viktig og riktig med eiendomspronomen.
Jeg løftet hodet hans. 😉

Vi fortalte i forrige setning at han parkerte foran et hus. Det skal være en veldig treg leser, dersom hen ikke skjønner at døren mannen banker på, hører til nettopp det huset. Derfor: stryk til huset. I tillegg ville jeg strøket det siste ordet i setningen. Den, som her peker tilbake på døren. Hva skulle hun ellers åpnet? Blusen sin? In your dreams …

Han gikk bare rett inn i stuen hennes, satte seg ned i sofaen ved siden av henne og la neven sin på låret hennes.

Her er det 3 x hennes og 1 x sin i en og samme setning. Dere vil være overrasket over hvor vanlig det er i de manusene jeg får inn. Også i denne setningen ville jeg strøket sin, mannen i teksten har fremdeles ikke partert noen … Så vekk med sin. I tillegg ville jeg strøket to av tre hennes. Hvilken tror dere jeg ville beholdt? Og burde jeg stryke noen ord til?

Hvis jeg stryker de to første hennes, så blir setningen:

Han gikk bare rett inn i stuen, satte seg ned i sofaen ved siden av og la neven på låret hennes.

Problemet er at da har jeg brått plassert ham i en helt annen sofa. Sofaen ved siden av. Der han sitter og strekker hånden så langt han kan, slik at den hviler på låret hennes. Var det slik forfatteren hadde tenkt det? Neppe.

Jeg forsøker videre. Da blir setningen:

Han gikk bare rett inn i stuen, satte seg ned i sofaen ved siden av henne og la neven på låret.

Hmmm… Nå sitter mannen i riktig sofa, men hvor ble det av hånden? Var det forfatterens mening at den bare skulle ligge uskyldig på mannens eget lår? Neppe …

Derfor, ha det i bakhodet på jakt etter unødvendige eiendomspronomen. Stryk, men tenk før du stryker. Mitt siste forslag er:

Han gikk bare rett inn i stuen, satte seg i sofaen og la neven på låret hennes.

Her sitter mannen i riktig sofa, og vi skjønner at han sitter ved siden av henne, uten å behøve å skrive det. I tillegg har jeg strøket ned. For når en voksen setter seg i en sofa, er det nedover det går 😉

Hele avsnittet blir da slik:

Mannen parkerte Jeepen utenfor huset, grusen spratt under de grønne militærstøvlene da han gikk over gårdsplassen. Han ringte på døren, men ventet ikke på at hun åpnet. Han gikk rett inn i stuen, satte seg i sofaen og la neven på låret hennes.

Fra det lille avsnittet vi begynte med, har jeg strøket sytten ord. De fleste eiendomspronomene, pluss noen unødvendige småord. Likevel synes jeg ikke at jeg har mistet noe. Tvert imot, handlingen er blitt mer direkte og spenningen større. Er du enig?

Ingen regel uten unntak. Her kan det være riktig – men ikke nødvendig – med eiendomspronomen. «Myriam viser fram bøkene sine.» – dersom journalisten vil understreke at det er jeg som har skrevet bøkene jeg holder i. Hvis det derimot hadde vært en annen som hadde skrevet dem, så hadde det vært bedre med bare: «Myriam viser fram bøkene.»

Jeg tipper at noen av dere har fått med dere at jeg har brukt ordet neppe alt for mange ganger i teksten her? Jeg håper i hvert fall det 😉 Gjentagelser skal jeg snakke om i et senere tips, men fram til da, ha gjerne hovedregelen i bakhodet: Ikke gjenta ord unødvendig, og hvis du først skal gjøre det, ikke bruk et ord som skiller seg ut …

 

Fra redaksjonen. Profilert Litteratur, innsikt. Innlegget er tilpasset D1. For å lese flere skrivetips av Myriam H. Bjerkli, se her https://bjerkli.wordpress.com/category/skrivetips/

Vil du skrive innlegg til denne spalten eller om andre emner, registrer deg på D1, https://debatt1.no/kom-i-gang-med-debatt1/, eller send ditt innlegg til  så publiserer vi for deg!

Velkommen! 

Facebook kommentarer
Forrige artikkelDesember 2019: Helseskadelig og farlig situasjon for flyktninger i Hellas
Neste artikkelO jul med din glede
Spaltist på debatt1. Forlegger, forfatter, redaktør, oversetter og frilansjournalist.

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here