Om spalten Livssyn og Dialog
En viktig side ved religionsfriheten er frihet fra tvang, skriver Njål Høstmælingen i håndboken `Hva er menneskerettigheter`(2005). En stat som vil følge menneskerettighetene kan ikke tvinge sine borgere til en bestemt religion og må tillate at det blant befolkningen finnes ulike religioner og tro. Vi, befolkningen, ønsker også å strekke oss mot å følge menneskerettighetene, men i det vi blir foreldre har vi også en rett (og en plikt) til å oppdra våre egne barn. Noe må bestemmes. Et overordnet mål må være å unngå at det som finnes av vold- og skremmebilder i hellige skrifter får være med på å danne grunnlaget for den tro eller overbevisning som skal overføres videre til barn.
I menneskerettighetene forklares tro- og religionsfriheten som en følelsesladet frihet i det at den er så personlig og dermed vanskelig å forklare for andre. Jeg har det eksakt på den måten. La meg fortelle kort om hvordan jeg har opplevd det.
Jeg konfirmerte meg borgerlig i 1988, etter endel refleksjon. Jeg tok ikke lett på denne beslutningen, og med tiden som var til rådighet så endte jeg opp med at jeg ikke kunne si, med hånden på hjertet, at jeg var kristen. Jeg var for kritisk. Da jeg var 10,5 år sluttet jeg å spise kjøtt og fisk fordi jeg hadde oppdaget at de solgte hestekjøtt i butikken og jeg tok da generelt avstand fra industrialisering av husdyrhold. Så jeg vil si jeg hadde reflektert ganske mye over flere store spørsmål før jeg konfirmerte meg. Jeg ble også sendt på søndagsskole da jeg var yngre uten at jeg opplevde verken mamma eller pappa som mer enn kulturkristne, og hadde på den måten fått en del info om kristendommen. Så ble det konfirmasjon i regi av HEF og med seremoni i Oslo Rådhus. Det var fint. Jeg var så borte fra spørsmål om tro i mange år, selv om interessen for å lese om religion alltid har vært levende og jeg har et forhold til buddhisme og til islam fra før av. Ja, også til kristendom fordi min bestemor var kristen og min søster og jeg ba alltid aftensbønn når vi var hos henne. Gjennom musikken har jeg også hatt et slags forhold til kirken og til kristendommen fordi jeg ofte sang i kirken.
Så kom 2012, og etter tips fra en debattant på Dagsavisens Nye Meninger (der jeg debatterte en god del i noen år), besøkte jeg Vårt Land og verdidebatt for første gang. Dette var helt ukjent `land` for meg og jeg var skeptisk. Den eneste bjellen som ringte ved Vårt Land var at min far, Ragnar H Hoen, for mange år siden, analyserte partier i en sjakkspalte der. Men verdidebatt åpnet nye perspektiver for meg og min interesse for religion blomstret igjen. Særlig når det kom til kristendom. Jeg er nok, for de som husker meg, kjent for å være noe frempå og insisterende i tråder på verdidebatt (særlig i begynnelsen). På slutten i min tid som debattant der ble jeg utestengt i 1 mnd husker jeg. Noen ganger oppstod konflikter mellom meg og HEF representanter og jeg har reagert på konservative syn på kristen tro. Og noen ganger har jeg reagert på verdidebatts modereringspraksis. Når man følger nøye en debatt over tid, så lærer en mye. Det har vært veldig lærerikt å få lov til å diskutere og skrive fritt på verdidebatt og jeg ønsker å bruke forumet i framtiden også. Det er synd at verdidebatt har stengt sitt kommentarfelt nå. Jeg kan huske at jeg tidlig merket meg at det var mange reflekterte, rolige, erfarne og kunnskapsrike stemmer på verdidebatt, men jeg har ikke erfaring derfra de siste år. Jeg er takknemlig overfor mange av personene jeg har møtt i debatter der. Jeg håper Livssyn og Dialog her på d1 kan være et supplement på livssyn og religionsfeltet – samtidig som spalten vil tilføre noe nytt.
Personlig kristen eller et personlig forhold til kristendommen?
I 2015 fikk jeg selv et personlig forhold til kristendommen. Det bare kom. Det var en følelse og ikke kun en tanke. Mitt forhold og tro er litt vanskelig å forklare til andre, men jeg kan kanskje peke på omstendighetene til at jeg inngikk «et forhold». Det var ulike omstendigheter. Jeg hadde blitt mer interessert og beretninger om Jesus gjorde at jeg ble tiltrukket tankesettet. Jeg fant også igjen flere ting i skriftene som jeg allerede intuitivt hadde følt. Med min fars sykdom siste år og min første onkels bortgang i 2014, fikk det meg til å tenke litt mer på døden og livet og på det som er større enn oss. I august 2018 døde mamma etter kort tids sykdom. Pappa døde sommeren 2019, etter noe tids demenssyksom. Det er veldig vanskelig, men jeg kan merke at min tro hjelper meg.
Jeg fikk på den tiden i 2015, mammas bibel, og begynte å lese i den. Men fordi jeg fra før av har et forhold til buddhisme og til islam, kan jeg så ha et forhold til kristendom også? Det høres kanskje dumt ut i andres ører. Etter buddhisme (som samstemte godt med mitt forhold til dyr), så kom Islam inn, og det skjedde i forbindelse med at jeg giftet meg med en mann som opprinnelig kom fra Iran. Selv om kulturforskjeller var til stede i forholdet på enkelte områder, så kom islam konkret inn i forbindelse med besøk i Iran. Jeg ble p.g.a. omstendigheter derfor gift både på kristent og islamsk vis – og dermed (måtte jeg) konvertere til islam. Dette var før 2001, og selv om jeg har min egen variant av islamsk tro som nok mange vil være uenig i, så regner jeg meg som muslim og angrer ikke på valget mitt. Jeg får være den jeg er. Jeg ser også de monoteistiske religionene litt under ett, så jeg kan være både kristen og muslim.
Så for min del blir det riktigst å formidle om tro at akkurat mitt forhold til religiøs tro er et personlig et og ikke noe jeg lett kan bringe inn i politisk debatt fordi tro for meg er komplisert og sammensatt. Tro samspiller med mitt privatliv – ja, hele mitt liv, og kan ikke `overføres` til andre. Verdier kan heldigvis formidles på mange måter slik at flere forstår fordi mange verdier er universelle og felles for oss mennesker. Vi har de samme behovene og mange av dem deler vi også på tvers av arter.
Jeg synes tro er viktig og tro kan være så godt at det fortjener
En egen hage
På Debatt1 er det derfor rom for å snakke om, dele og diskutere tro. Livssyn og dialog spalten er inspirert av verdidebatt og jeg ønsker å utvide og supplere ytringrommet for tro, og gir derfor en spalte. Tro eksisterer side om side med politikk.
Jeg har bevisst valgt navnet på denne spalten som for å skille det fra øvrig på Debatt1, fordi jeg ønsker å legge til rette for dialog. Der religion er direkte relevant for politikk hører det strengt tatt under andre spalter og kategorier på Debatt1. Jeg har selvsagt ikke noe i mot en het debatt i i denne spalten så lenge den er konstruktiv og rettferdig, men jeg har et ønske om at vi iblant kan få føle roen som senker seg. Det trenger vi innimellom. Særlig når det er snakk om noe så personlig som tro.
Jeg vil avslutte med å sitere noen passasjer fra Bibelen. Det er fra bergprekenen etter Matteus evangelium og er blant mine favoritter.
Jeg ønsker alle der ute velkommen til å skrive i denne spalten – til å diskutere og komme med innspill! Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til livssyn og dialog og til debatt1. Kanskje er vi så heldige å få høre om akkurat dine erfaringer og tro neste gang?
Fra Jesu` bergpreken etter Matteus` evangelium:
Matteus` evangelium kap 5
Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham. 2 Og han oplot sin munn, lærte dem og sa: 3 Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres. 4 Salige er de som sørger; for de skal trøstes. 5 Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden. 6 Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes. 7 Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet. 8 Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud. 9 Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn. 10 Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.
Matteus` evangelium kap 6
Ta eder i vare at I ikke utøver eders rettferdighet for menneskenes øine, for å sees av dem; ellers har I ingen lønn hos eders Fader i himmelen. 2 Derfor, når du gir almisse, da skal du ikke la blåse i basun for dig, som hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å æres av menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn. 3 Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hvad din høire gjør, 4 forat din almisse kan være i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare. 5 Og når I beder, skal I ikke være som hyklerne; for de vil gjerne stå og bede i synagogene og på gatehjørnene, for å vise sig for menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn. 6 Men du, når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare. 7 Og når I beder, skal I ikke ramse op mange ord som hedningene; for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. 8 Gjør derfor ikke som de! for eders Fader vet hvad I trenger til, før I beder ham.
9 Derfor skal I bede således: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; 10 komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden; 11 gi oss idag vårt daglige brød; 12 og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere; 13 og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen. 14
Innlegget er oppdatert, tidligere publisert på Debatt1.
Vil du skrive innlegg i denne spalten eller om andre emner? Registrer deg på D1 og du kan publisere direkte, – Debatt1 er til for å styrke den offentlige debatten, demokratiet og ytringsfriheten og er gratis for alle: se her https://debatt1.no/kom-i-gang-med-debatt1/, eller send ditt innlegg til redaksjon@debatt1.no
Velkommen!
