USAs mørke hemmelighet og verkebyll!

Hadde ikke den 35. amerikanske presidenten, John F. Kennedy, blitt myrdet den 22. november 1963, ville han i dag ha fylt 100. år! Men etter å ha vært amerikansk president i drøyt 2 og et halvt år, i åpen bil på vei ut fra Dallas sentrum fikk han hodet knust av snikskytterkuler, så blod, hjernemasse og beinsplinter sprutet nærmest til alle kanter. Men hvem skjøt ham egentlig? En enslig skytter, slik den offisielle forklaringen lød, eller et team av skyttere i ulike posisjoner, leid inn for anledningen av en bred sammensvergelse av maktgrupper i det amerikanske samfunnet?

Kongresskommisjon i 1979: Flere skyttere.

I vår tid, hvor den temmelig overdrevne amerikanske patriotismen står i veien for deres evne til å betrakte sin nasjon med et kritisk blikk, kan det synes som om den amerikanske offentligheten ennå ikke våger å gjenåpne etterforskningen av det brutale mordet på deres egen president, av frykt for hva det kan komme til å avsløre! En kongresskommisjon fastslo allerede i 1979 at det må ha blitt avfyrt mer enn de tre offisielt aksepterte skuddene mot presidenten, og dermed raknet hele grunnlaget for den presidentoppnevnte Warren-kommisjonens konklusjon fra 1964, som utpekte Lee Harvey Oswald, mannen med den høyst merkverdige tilknytningen til Sovjet og Cuba, til den enslige drapsmannen.

Den utpekte enslige skytteren kan umulig ha skutt,

”Morderen” hadde nemlig valgt kanskje det desidert dårligste ”mordvåpenet” som lot seg skaffe, nemlig en italienskprodusert Mannlicher-Carcano-rifle, produsert før 2. verdenskrig. Dette våpenet er særdeles tregt å operere. Gjentatte forsøk under kontrollerte forhold har vist at det rett og slett er en fysisk umulighet å avfyre så mye som fire skudd med en Carcano-rifle i løpet av de drøyt seks sekund skuddserien varte, i følge den offisielle versjonen av hendelsesforløpet. Faktisk er det ikke en gang mulig å avfyre tre skudd i løpet av den korte tiden! Likevel ble Warren-kommisjonens versjon godtatt av offentligheten. Ballistiske undersøkelser viste dessuten at siktet var helt feil innstilt, og man klarte ikke engang å bevise at riflen var avfyrt samme dag! Lee Harvey Oswald, som fire uker tidligere hadde begynt å arbeide i Texas School Book Depository, hvor det ble skutt fra, ble ett minutt etter skytingen observert rolig sittende å drikke av en Cola flere etasjer under ”snipers nest” i 6. etasje av bygningen, så han kan umulig ha avfyrt noe skudd fra 6. etasje!

Usannsynlig enkelt å ”oppklare” mordet.

Våpenet ble knyttet til Oswald gjennom et falsk ID-kort utstedt i navnet Alek James Hidell, funnet hos Oswald etter at han ble arrestert, overraskende hurtig etter mordet, og våpenet var kjøpt på postordre i dette navnet. Dette virker overraskende amatørmessig, i og med at Oswald kunne spasert rett inn i en hvilken som helst våpenforretning og kjøpt en topp moderne høyhastighetsrifle uten å måtte oppgi sin identitet, og således ikke etterlatt seg et eneste spor som kunne knytte ham til mordet. Og det ville være den enkleste sak i verden å plante et falsk ID-kort blant hans saker. I tillegg virker det ualminnelig klønete å etterlate både ”mordvåpenet” med fingeravtrykk og tre tomhylser på mordplassen. Enten må Lee Harvey Oswald ha vært en av verdenshistoriens dummeste snikskyttere, eller så må han ha gjort alt som var mulig for å bli tatt for mordet. Var det ingen som reagerte på at det hele rett og slett var for opplagt?
Etterlysningen av Oswald, med fullt signalement, gikk også usedvanlig fort ut på politiradioen, og ingen kunne i ettertid redegjøre troverdig for hvorfor han i det hele tatt ble etterlyst. Forklaringen som etter hvert ble presentert, var at han ikke returnerte til skoleboklageret etter å ha forlatt det like etter mordet. Men det gjaldt opptil 30 andre av de ansatte ved lageret, og ingen av dem ble etterlyst. Åstedet ble ikke en gang avsperret som «crime scene», slik amerikansk lov påbyr, og folk kunne fritt gå rundt å plukke opp beinrester med hud og hår fra Kennedys knuste hodeskalle, samt lete etter og finne nedslag av kuler både i gresset, i asfalten og på en kantstein. Politiet viste meget liten, eller nær sagt ingen interesse i å undersøke åstedet.

”Syndebukken” ryddet av veien før han rakk å forklare seg.

Lee Harvey Oswald forlot altså skoleboklageret etter mordet, dro hurtig innom sin hybel, og oppsøkte deretter et kinolokale, hvor han ble arrestert av politiet. Det er nesten så man kan mistenke at politiet allerede visste hvor Oswald var å finne! Underveis skal han også ha myrdet en politimann, som skal ha overrasket ham. I løpet av svært kort tid hadde altså politiet arrestert ”drapsmannen”, og bevisene mot ham var tilsynelatende så entydige og opplagte, at han hurtig ble utpekt til den enslige morderen, som hadde skutt presidenten med tre skudd bakfra, avfyrt fra Texas School Book Depository! Og som ikke dette var nok, så ble Oswald selv skutt og drept av nattklubbeieren med mafia-tilknytning, Jack Ruby, mens han var i politiets varetekt og skulle transporteres fra fengselet, slik at han aldri rakk å forklare seg skikkelig.

Mafiamedlem Jack Ruby måtte rydde opp.

Rubys motiv for å drepe Oswald, var at han synes det var så følelsemessig opprørende at Oswald hadde drept presidenten, at han følte at han personlig måtte straffe ham for ugjerningen. Hvordan i all verden kunne noen tro på en så usannsynlig historie som at et mafia-medlem skulle drepe presidentens morder fordi han var følelsesmessig opprørt over ugjerningen? Er det ikke temmelig åpenbart at Oswald ble drept for å bringes til taushet? Det meste tyder på at Oswald selv trodde han var en CIA-ansatt infiltratør i det cubanske eksilmiljøet, og at han var overbevist om at han ville bli fraktet trygt ut fra USA etter mordet, og bli sendt til Cuba, som han hadde skaffet seg visa til allerede høsten 1963. Men i virkeligheten var han bygget opp over lang til for å fungere som ”patsy”, syndebukken som skulle utpekes som den enslige morderen. En meget vanlig metode i den amerikanske mafiaverdenen! Sannsynligvis skulle han myrdes allerede før eller under arrestasjonen, men noe gikk galt, og Jack Ruby måtte rydde opp etter tabben.

Svært mangelfull etterforskning.

Men amerikanere flest har aldri slått seg til ro med den offisielle forklaringen, og etter mordet har det blitt offentliggjort et utall bøker og seriøse undersøkelser, internett nærmest flyter over av debattfora og websider, og det finnes mennesker som nærmest har gjort det til en livsoppgave å avsløre sannheten om mordet. I mine egne studier av mordet, har jeg vært i kontakt med flere av disse seriøse Kennedy-forskerne, som omfatter en yrkesmessig særdeles sammensatt gruppe, fra rettsmedisinere til professorer. Det som åpenbarer seg når man går seriøst inn i presidentmordet med et åpent og fordomsfritt sinn, er en usedvanlig mangelfull etterforskning, åpenbar unnlatelse av å etterforske spor som stred mot den offisielle teorien, åpenbar unnlatelse av å innkalle vitner som hadde gjort avvikende observasjoner, systematisk konfiskering av all film og fotografier fra mordet og åpenbare forfalskninger av bilder og filmmateriale som ble levert tilbake.

Secret Service tiltvang seg liket.

Sikre vitneobservasjoner forteller om skudd fra flere forskjellige retninger mot Kennedy, og antall skudd som ble rapportert varierer fra tre til seks! Secret Service agenter nærmest tiltvang seg liket, etter at Kennedy først ble kjært hurtig til nærmeste sykehus, Parkland Hospital, der obduksjonen etter amerikansk lov skulle forgå. Men etter noen fåfengte gjenopplivelsesforsøk, døde Kennedy og liket ble fraktet til Bethesda Naval Hospital, der obduksjonen ble utført under full kontroll av Secret Service av en lege som aldri før hadde utført en obduksjon. Og de skadene på Kennedy som ble rapportert av legene ved Parkland, skilte seg klart fra obduksjonsrapporten. Alle seriøse observasjoner, inkludert legenes første meldinger, forteller at Kennedy hadde et enormt utgangssår i bakhodet og at han åpenbart var skutt forfra. Såret i halsen var dessuten et inngangssår, som etter obduksjonen åpenbart var skåret i og gjort større for å se ut som et utgangssår.

Stor forskjell mellom de første legenes observasjoner og obduksjonsrapporten.

I følge flere av Parkland-legene hadde Kennedy et inngangssår i halsen, og et knyttnevestort utgangssår på høyre side av bakhodet. I følge den offisielle obduksjonen var det lille såret i halsen et utgangssår, og såret i bakhodet eksisterte ikke. Det gjorde derimot et sår på høyre side av hodet. I følge den offisielle historien ble Kennedy skutt bakfra, mens i følge opp mot 50 vitner ble det også avfyrt skudd forfra. I følge flere av tilskuerne, og også politimenn i følgebil og på motorsykkel, ble Kennedy skutt forfra slik at det sto en dusj av blod, hjernemasse og beinsplinter bakover! Blant seriøse Kennedy-forskere regner man gjerne med tre til fem snikskytterposisjoner, og at det ble skutt både forfra og bakfra, slik at Kennedy i realiteten befant seg under kryssild! Og sannsynligheten er stor for at begge de to skuddene som traff ham kom forfra, fra et gjerde på ”the grassy knoll”, en gesskråning ned mot Elm Street og fra ”the triple underpass”, en jernbaneovergang midt imot Elm Street, der hele tre veier krysser under jernbanesporene.

Mordet er uoppklart.

Manglene ved etterforskningen av Kennedy-mordet er så åpenbare, og vitneobservasjonene så motstridende at det er et under at ikke saken for lengst er gjenopptatt! Den jevne amerikaner er nok overmoden for å få vite sannheten. Det uoppklarte mordet ligger der som en verkebyll og gir ikke amerikanere flest fred. Men er nasjonens ”selvbilde” i stand til å tåle de mørke hemmelighetene som eventuelt kommer til å åpenbare seg? De fleste seriøse Kennedy-forskere er enige om at mordet skyldes en konspirasjon. Spørsmålet er bare hvor bredt sammensatt konspirasjonen var. De som har spesialisert seg på å tolke mafiametoder, mener at den italienske Carcano-riflen ble plantet for å fortelle at mordet ble utført av den italienske mafiaen, fordi Kennedy-klanen systematisk forsøkte å knuse dem. Men de fleste er også skjønt enige om at mordet neppe ville ha latt seg utføre, og dekkoperasjonen definitivt ikke ville lykkes, uten støtte fra både ansatte i CIA, FBI, Secret Service, Dallas-politiet og andre myndighetspersoner.

I realiteten et statskupp?

Noen går så langt som til å hevde at konspirasjonen var så omfattende at den også talte noen av de fremste amerikanske oljebillionærene, som hadde fryktelig mye å tape på Kennedys skattepolitikk, styrtrike våpenprodusenter som fryktet gigantiske inntektstap som en følge av Kennedys fredspolitikk, og det cubanske eksilmiljøet blir også hyppig nevnt, etter den mislykkede Grisebukta-invasjonen, som de bebreidet Kennedy for. Enkelte betrakter sågar mordet som et regelrett statskupp, der sterke og skruppelløse maktgrupper i det amerikanske samfunnet så seg tjent med at presidenten ble ryddet av veien og byttet ut med sin visepresident, inkludert visepresidenten selv! Samarbeidet mellom CIA og mafiaen var allerede etablert gjennom planene om å styrte Fidel Castro, og de som kjente Lyndon B. Johnson, var godt kjent med hans skruppelløse streben etter makt! Hans innsettelse som president ville med ett slag løse alle de involverte maktgruppenes frykt for følgene av Kennedys politikk! Men er amerikanerne rede til å se i øynene at deres betrodde myndighetspersoner samarbeidet med landets mest skruppelløse og hensynsløse kriminelle og mordere for å få myrdet en av de mest populære amerikanske presidentene noensinne??

Jeg har også skrevet en langt mer omfattende politisk og kriminalteknisk analyse av mordet på Kennedy:

Landet som drepte sin leder – mordet på John F. Kennedy.

RED: vi har republisert innlegget for nye lesere. Første gang publisert på D1 mai `17.