Vi er nå vitner til en historisk valgkampanje i USA. Alle konvensjoner er brutt. På Republikansk side ble alle kandidater tatt på sengen av Donald Trumps nye måte å drive valgkampanje på. Hvordan hadde noe slikt sett ut i Norge?
Det var nok mange som med humor fulgte presidentkampanjen i USA og så på Donald Trump som et humoristisk frisk pust i valgkampen i USA. Andre igjen ble nok redde. Nå som han er det republikanske partiets presidentkandidat og ikke så langt fra i meningsmålingene har nok smilet stivnet hos noen av de som først så det gale og humoristiske i hva som skjedde. Flere spør seg om dette er en farlig mann bak spakene i verdens sterkeste militære stormakt.
Kan noe lignende skje i Norge? Vi har gjennom historien sett at dårlige økonomiske tider og ustabile markeder har gitt opphav til frustrasjon og oppslutning rundt autoritære eller antipatiske stemmer. Flere har for vane å ventilere litt negative følelser i frustrerende situasjoner, men selv om det kan føles som en lettelse kan man også skape større og nye problemer av reaksjonen.
Norge får konsekvenser av den globale omstillingen i økonomien fra fossil energi til nyere energiformer med sterkt voksende lønnsomhet. Vi har reserver og vi har omstillingsevne. Norge har tradisjon for mer inkrementell omstilling, så noe kan ventes å gå med på å gjøre oljebransjen mer kostnadseffektiv. Likevel er det mulig at geopolitikk og den raskt økende lønnsomheten innen fornybar energi kan skape frustrasjoner i en oljesektor som blir stadig mindre konkurransedyktig. IEAs veikart forutsetter en gjennomsnittlig prisreduksjon på fotovoltaiske solceller på 25 prosent i 2020, 45 prosent i 2030 og hele 65 prosent i 2050. Dette kan man se på som minstemål, de har historisk sett gjort grove undervurderinger av prisreduksjonene.
Vi klimamodeller og forskning som viser omstillingsbehov og nå også en signert Paris-avtale, men penger er en sterkere drivkraft. Vi ser prognoser på særlig solenergi og batterier som tilsier at oljen ikke vil kunne konkurrere lenge til. Kanskje bli helt faset ut.
Jeg ser Debatt1 som et sted hvor man trygt kan ventilere frustrasjon på en tryggere måte. Enda bedre er å holde en konstruktiv debatt og finne områder hvor man kan vinne mer på å tilpasse seg eller tjene penger på de endringene som kommer. I beste fall bidrar plassen til å teste og skape nye konstruktive løsninger.
Fra redaksjonen. Forsidebildet har vi lagt til og er hentet fra https://commons.wikimedia.org/wiki/Donald_Trump#/media/File:Trump_accepts_nomination.jpg, av Voice of America.
OLJEN VIL PUMPES OPP I MANGE ÅRTIER TIL
Selv oppfatter jeg Donald Trump som en råbarka bølle, men man skal ikke kimse av at han har halvparten av det amerikanske folket med seg. I går ledet han på meningsmålingene foran Hillary Clinton. I Norge er det kanskje bare Frps Ulf Leirstein som støtter Donald Trump. http://www.tv2.no/a/8095724/. Mindre enn 10 % av det norske folket ville stemt på ham. Men han tar opp saker som er viktige for amerikanerne, som innvandring, islamisering og beskyttelse av egne arbeidsplasser. Disse sakene var viktige for engelskmennene også, noe som resulterte i at folket stemte for utmeldelse av EU. Trump ønsker å bruke mindre penger på NATO og humanitære militære intervensjoner utlandet. Tviler på at han blir mer aggressiv enn det George W. Bush var.
Kina og Japan har alltid hatt en meget streng asyl- og flyktningpolitikk. Kriminaliteten pr 1000 innbyggere er langt lavere enn i Vesten. «Frustrerte» australiere har innskjerpet sin asyl- og flyktningpolitikk betydelig uten at jeg kan se at dette har fått noen negative konsekvenser.
Stefan Eklund skriver at vi må «finne områder hvor man kan vinne mer på å tilpasse seg eller tjene penger på de endringene som kommer. I beste fall bidrar plassen til å teste og skape nye konstruktive løsninger».
Jeg er enig i at man i hvert fall i løpet av dette århundre i all hovedsak må anvende andre energikilder enn fosilt brensel. Men for meg vil det framstå som mer naturlig om land som ikke har oljeforekomster kommer til å få større behov for å utvikle andre ikke-fosile energiformer enn Norge. Dette kan illustreres med et eksempel: Tre personer, en mager, en normalvektig og en ekstremt fet person, ønsker å opprette et matvarelager for ett år i tilfelle krise- og matmangel. Problemet er at det bare er tilgjengelig matrasjoner for ett matvarelager. Så sier mannen med 100 kg ekstra fett på kroppen at han skal gå foran med et godt eksempel og tar hele matvarelageret. Så kommer hungersnøden, og etter to måneder dør den magre, etter 9 måneder dør den normalvektige og etter ett år er krisen over og den fete er akkurat like fet som han var før krisen.
Poenget er at insitamentet til å utvikle og sette i drift ikke-fosile energiformer er større for land uten olje enn for land med olje. Selvsagt betyr ikke det at Norge ikke skal utvikle rene energiformer så hurtig som mulig. Men med dagens oljepriser (48$ fatet) tjener Norge milliardbeløp – beløp som kan brukes til ulike miljøtiltak. Fra USA er siste nytt at skiferoljeriggene har en break-even pris på 30 $ fatet. Dagens kostnader til sol- vind og bølgeenergi kan neppe konkurrere på de prisene.
Det er like håpløst å spekulere på hva oljeprisen vil være om 5, 10 eller 30 år, som på hvor børsen går i årene framover. Den mest konstruktive løsningen min er at det er bedre at Norge pumper opp olje enn at Midt-Østen gjør det, fordi mer av den samlede oljeprofitten da vil gå til miljøtiltak for å redde klimaet.
Olje- og energiminister Tord Liens innlegg om oljeprisen fra middagen i dag (filmet med min mobil):
I februar i år kom oljeprisen ned mot 27 $ fatet. Siden har den steget, og i dag ligger den på 49.40 $, jf http://www.aftenbladet.no/energi/Dramatisk-utvikling-i-oljeprisen-na_-sier-Solberg-3847777.html.
Det er disse prisene man må forholde seg til. I og med at investeringene i olje og nye felt har vært svært lave det siste året, øker dette sannsynligheten for svekket tilbud av olje og dermed økte priser i årene framover.
Spørsmålet om produksjon av olje har to sider: en økonomisk og en moralsk.
Så lenge man tjener penger på oljevirksomhet, så produserer man olje for å dekke etterspørselen i markedet.
Den moralske siden er mer problematisk. Hvem er mest umoralsk: den som produserer oljen eller den som forbruker den. Det vil være inkonsekvent å forbanne seg over oljevirksomheten og på samme tid fylle full tank på bensinstasjonen. Oljevirksomheten kan reduseres ved pålegging av miljøavgifter, men da må de gjelde for all oljevirksomhet over hele verden. Hvis det gjøres unntak for Saudi-Arabia m.fl. vil dette virke konkurransevridende.
Her handlet innlegget om scenarioer som kan føre Norge ut i økonomisk uføre og indirekte aggressiv politikk.
Oljeprisen er svært kompleks å lage prognoser på. Vi har Iran og flere andre land med store reserver som kan begynne å produsere til 3 USD, der har ikke Norge sjanse. Noen sier likevel at prisbunn er ved omtrent 30 USD, fordi under det kan man bare drive dampgenerator og selge strøm. Strømprisen ser ut til å endre seg med fornybare kilder som konkurrerer ut nye kullkraftverk som inntil nylig var billigst ved utvidet kapasitet.
Solpaneler er relativt lette å beregne prisutvikling på. Silisiumbaserte halvledere og lignende industri har fulgt svært forutsigbare mønstre hva gjelder utgifter til produksjon og solkraft går nå gradvis inn og konkurrerer ut annen ny kraft. Uten subsidier. Ved frafall av subsidier forsvinner mye av ustabiliteten i prisbildet der. Batteriene ser også ut til å effektiviseres med 5% i året. Noen unntak er det, VW e-Golf og BMW i3 kommer med 50% økt rekkevidde nå.
Vi har altså fått uforutsigbarhet på etterspørselssiden i oljemarkedet også, oljen kan bli erstattet og det er ikke bare tilbudssiden som er interessant. Hvis etterspørselen faller raskere enn tilbudet kan det føre til prisfall innen råvarer som olje.
Heldigvis har Norge solindustri. Norge har også eksportindustri som vokser ved kronefall. Norge har et oljefond. Det kan likevel gå galt. Jeg tror at det går bra, men det er absolutt ting som kan gå galt hvis ikke Norge greier å omstille økonomien.
Vi har også fått rekordhøy belåning i Norge. Husholdningenes utgifter til bolig er stort sett uendret, men belåningen er blitt skyhøy og det er stor sårbarhet for økte renter. Nå er plutselig inflasjonen på 3,3% og den har vært lav lenge. Den kan drive renteutgiftene til å doble seg flere ganger. Det har ikke folk råd til. Det er vanskelig å bruke oljefondet til å dempe inflasjon eller renter for hvis man kutter bruken kan man lett få tilbakeslag i sysselsettingen istedenfor.
Stefan Eklund skriver over at innlegget handler om «scenarioer som kan føre Norge ut i økonomisk uføre og indirekte aggressiv politikk».
Det er ikke global oppvarming og autoritære lederne som er årsaken til fokets frustrasjon, men de økte forskjellene mellom arbeiderklassen/middelklassen og kapitaleierne/topplederne. I USA er de økonomiske forskjellene mellom den rikeste prosenten og resten av befolkningen nesten like stor som før børskracket i 1929. Det tok 25 år før børsen hentet inn børsnedturen. Hele den økonomiske reallønnsforbedringen for amerikanerne de siste 40 årene skyldes at kvinnene i husholdningen har tatt seg arbeid og at mange av ektefellene må ha to jobber for å klare utgiftene.
Det amerikanske folkets frustrasjon har ligget å ulme lenge, og endelig kommer en aggressiv autoritær leder (Trump) som taler på en enkel og direkte måte folket forstår og som de kjenner seg godt igjen i. Man kveler ikke frustrasjonen ved å kvele Trump.
Norge har en økonomisk buffer i oljefondet på 7,5 billioner kroner. Det skal mye til at vi kommer i noe økonomisk uføre fordi om vi ikke skifter ut all oljevirksomhet med fornybare energikilder i løpet av et par tiår. De siste tre årene har etterspørselen etter olje økt fra 93,5 millioner fat om dagen til 96,8 millioner fat nå. Først i 2017 regner IEA med at forholdet mellom tilbud og etterspørsel er rebalansert, og da på et etterspørselsnivå som er 1,2 milloner fat olje høyere enn i 2016 jf. http://oilprice.com/Energy/Energy-General/IEA-Sees-Oil-Demand-Slowdown-Harming-Oil-Price-Rebound.html, se også søylediagrammene https://www.iea.org/oilmarketreport/omrpublic/.
Oljeanalytikere tror oljeprisen vil ta seg opp til 60-70 $ fatet i 2017, jf http://oilprice.com/Energy/Oil-Prices/Forget-The-Pullbacks-Oil-To-See-Strong-Rebound-In-2017.html og http://www.bloomberg.com/news/articles/2016-06-14/iea-cuts-estimate-of-oil-oversupply-sees-market-balance-in-2017.
Om Norge hadde stengt oljekranene i dag, ville hver enkelt borger ha måttet betale kr 52 000 kroner mer i skatt for å opprettholde levestandarden, jf http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/12/19/195189256/oljestopp-betyr-52.000-kroner-i-okt-skatt. MDG ønsker riktignok bare å stoppe investeringene i oljesektoren, med dette kan medføre billioner av tapte kroner til den norske stat i dette århundre.
Norge har en større sikkerhet for at oljevirksomheten vil gi bedre profitt enn satsingen på fornybare kilder. Om man fokuserer ensidig på økonomien, er ikke valget i dag særlig vanskelig for spørsmålet om hvilken av de to energikildene man bør satse sterkest på de nærmeste par tiårene. Men kostbare investeringer nord for 62. breddegrad, er jeg uansett skeptisk til. Til det er konkurransen fra landbasert oljevirksomhet i Midt-Østen for sterk.
Hei Frode!
Din kommentar du førsøkte å poste tidligere har kommet i moderasjonskø i systemet p.g.a. for mange linker.
Jeg siterer begynnelsen på din kommentar:
«Stefan Eklund skriver over at innlegget handler om «scenarioer som kan føre Norge ut i økonomisk uføre og indirekte aggressiv politikk».
Det er ikke global oppvarming og autoritære lederne som er årsaken til fokets frustrasjon, men de økte forskjellene mellom arbeiderklassen/middelklassen og kapitaleierne/topplederne. I USA er de økonomiske forskjellene mellom den rikeste prosenten og resten av befolkningen nesten like stor som før børskracket i 1929. Det tok 25 år før børsen hentet inn børsnedturen. Hele den økonomiske reallønnsforbedringen for amerikanerne de siste 40 årene skyldes at kvinnene i husholdningen har tatt seg arbeid og at mange av ektefellene må ha to jobber for å klare utgiftene.
Det amerikanske folkets frustrasjon har ligget å ulme lenge, og endelig kommer en aggressiv autoritær leder (Trump) som taler på en enkel og direkte måte folket forstår og som de kjenner seg godt igjen i. Man kveler ikke frustrasjonen ved å kvele Trump.» (Frode Klettum, 10.09)
Jeg har nå valgt å sette en grense ved 3 linker i en kommentar. Dette fordi det lett kan bli uoversiktlig for både leser og redaktør og noen ganger blir en link tatt med som en referanse (bare). En løsning kan være å referere hvilket innhold en mener er relevant – fra innholdet i dette linken – som en aktør/org/ har sagt som er relevant til det en diskuterer, slik at leseren direkte kan få tilgang til meningsinnholdet. En må gjerne oppfordre leserne til å spørre om en link bakefter hvis leseren ønsker å få oppgitt denne, men den trenger ikke blir oppgitt i selve kommentaren. Din kommentar inneholdt 9 linker.
Vær oppmerksom på at linker i kommentarer nå er begrenset til 3.
Under følger resten av kommentaren min inklusive alle 5 lenkene, over som ble sensurert bort av redaktøren. Jeg må dessverre dele opp kommentaren min i to fordi redaktøren ikke vil ha mer enn 3 linker i samme kommentar:
Norge har en økonomisk buffer i oljefondet på 7,5 billioner kroner. Det skal mye til at vi kommer i noe økonomisk uføre fordi om vi ikke skifter ut all oljevirksomhet med fornybare energikilder i løpet av et par tiår. De siste tre årene har etterspørselen etter olje økt fra 93,5 millioner fat om dagen til 96,8 millioner fat nå. Først i 2017 regner IEA med at forholdet mellom tilbud og etterspørsel er rebalansert, og da på et etterspørselsnivå som er 1,2 milloner fat olje høyere enn i 2016, jf. http://oilprice.com/Energy/Energy-General/IEA-Sees-Oil-Demand-Slowdown-Harming-Oil-Price-Rebound.html, se også søylediagrammene https://www.iea.org/oilmarketreport/omrpublic/.
Oljeanalytikere tror oljeprisen vil ta seg opp til 60-70 $ fatet i 2017, jf http://oilprice.com/Energy/Oil-Prices/Forget-The-Pullbacks-Oil-To-See-Strong-Rebound-In-2017.html og
http://www.bloomberg.com/news/articles/2016-06-14/iea-cuts-estimate-of-oil-oversupply-sees-market-balance-in-2017.
Om Norge hadde stengt oljekranene i dag, ville hver enkelt borger ha måttet betale kr 52 000 kroner mer i skatt for å opprettholde levestandarden, jf http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/12/19/195189256/oljestopp-betyr-52.000-kroner-i-okt-skatt. MDG ønsker riktignok bare å stoppe investeringene i oljesektoren, med dette kan medføre billioner av tapte kroner til den norske stat i dette århundre.
Norge har en større sikkerhet for at oljevirksomheten vil gi bedre profitt enn satsingen på fornybare kilder. Om man fokuserer ensidig på økonomien, er ikke valget i dag særlig vanskelig for spørsmålet om hvilken av de to energikildene man bør satse sterkest på de nærmeste par tiårene. Men kostbare investeringer nord for 62. breddegrad, er jeg uansett skeptisk til. Til det er konkurransen fra landbasert oljevirksomhet i Midt-Østen for sterk.
Hva Stefan Eklund eller jeg mener om prisnivået på olje i 2017 eller senere, er av mindre interesse. Det som bør legges til grunn er hva IEA og seriøse oljeanalytikere sier om prisnivået i framtiden. Da er det ikke nok å bare si at disse mener slik eller slik; man må også gi leserne muligheter til selv å sjekke kildene. Hvis leserne blir fratatt denne muligheten, kan debattforumenet utvikle seg i en mindre seriøs retning, der påstand står mot påstand.
Dokumentasjon vil styrke seriøsiteten i en debattants argumentasjon. Har man mange argumenter, så krever dette også mange kildehenvisninger. Nektes man å føre opp seriøse kilder, så begrenses også ens egne muligheter til å påvirke andre. Dette anser jeg for å være en unødvendig innskrenkning i ytringsfriheten.
For 2 år siden skrev jeg en kommentar til Tv2 bloggeren og journalist Kadafi Zaman sitt innlegg, jf http://blogg.tv2.no/kadafi/2015/01/24/hvor-stor-er-den-muslimske-elefanten/.
Jeg brukte 6 lenker i kommentaren min, og fortsatt fungerer 5 av dem godt. Jeg vet ikke om det er lenkene som har gitt meg 24 likes, men de kan i hvert fall ikke ha svekket troverdigheten av dataene og argumentasjonen min. Eriksen kommenterte: «Du har gjennomgått tallene langt grundigere enn Zaman gjorde, og det hever debatten, dersom folk argumenterer med vett. Men det går dessverre mye på følelser og trolling».
Redaktøren i Debatt1 mener nå at en leser må be om å få dokumentasjon fra en debattant som har mer enn 3 lenker. Dette kan bli problematisk fordi han kanskje slett ikke har noen kilder å vise til. Og selv om han støtter seg på en seriøs kilde, så kan det sette den som ber om kilden i forlegenhet ved å risikere følgende bemerkning: «stoler du ikke på at det jeg sier er sant?.
Jeg kan ikke se at de 5 lenkene jeg oppga i kommentaren min i går, var overdrevent mange og unødvendige. Det er godt mulig at Stefan Eklund vil finne oljeanalytikere som er mer pessimistiske, men da får han legge dem fram. På den måten vil det i hvert fall være mulig å bli enige om objektive fakta. Det er dette som gjør en debatt konstruktiv og driver den framover.
Hei Frode!
«Under følger resten av kommentaren min inklusive alle 5 lenkene, over som ble sensurert bort av redaktøren.»
I den stoppede kommentaren ser jeg nå at samme link står oppgitt to ganger og det ble 10 til sammen. Men reelle referanser er 5, som du sier.
En har fortsatt mulighet til å referere hovedinnholdet i det en ønsker å referere fra ved å nevne navn eller organisasjon som referanse. Siteres det fra en organisasjon eller en enkeltperson slik at meningsinnholdet kommer fram direkte til leseren her i kommentarfeltet har man selvsagt anledning til det. En har fortsatt mulighet til å vise til 3 linker i en enkel kommentar eller en kan spre det på flere slik du har gjort. Det er synd det oppfattes som en innskrenking av ytringsfriheten, men mulighetene til å oppgi linker, det har en. I kommentarfeltet er det kun begrenset til 3 pr kommentar.
Dokumentasjon er viktig. Helt enig. Derfor er det flott hvis kommentator dokumenterer ved å skrive ut hvilket hovedinnhold en ønsker å formidle fra linken som oppgis hvis det overstiger 3. Dette gjør at både leser og redaktør har lett tilgang til innholdet uten at en f.eks. må besøke mange nettsteder for å få tak i innholdet.
I egne innlegg – som alle har mulighet til på debatt1 – er det ingen begrensning på linker.
Håper dette var litt oppklarende og jeg håper du finner muligheter innenfor denne formen.
Redaktøren skriver: «Dokumentasjon er viktig. Helt enig. Derfor er det flott hvis kommentator dokumenterer ved å skrive ut hvilket hovedinnhold en ønsker å formidle fra linken som oppgis hvis det overstiger 3. Dette gjør at både leser og redaktør har lett tilgang til innholdet uten at en f.eks. må besøke mange nettsteder for å få tak i innholdet.»
Det er nettopp dette hovedinnholdet, du etterspør, som jeg faktisk har skrevet i kommentaren min, se over. Lenkene er satt inn for å vise at innholdet er korrekt. Selvsagt kunne jeg gjort som i kommentaren min under Zamans innlegg, lagt alle lenkene samlet under innlegget og gitt korte referanser i kommentaren. Det virker nok også mest ryddig.
Da datasystemet til Debatt1 takler mange flere enn 3 lenker i en kommentar, kan jeg ikke se noe poeng i at man skal ha et tak på maksimalt 3 lenker eller dele en kommentar i flere deler. Lenkene vil lette redaksjonens og lesernes arbeid med selv å slå opp i kildene. Refererer man for eksempel bare til at IEA har kommet til en økning av oljeetterspørselen på 1,2 mill. fat olje pr. dag i 2017, så vil det ta noe tid for interesserte å finne kilden da de først må søke på google. Leser jeg interessante artikler eller kommentarer, klikker jeg stort sett på alle hyperlenkene. Det tar bare ett sekund. Det er blant annet dette som er fordelen med en nettdebatt kontra en avisdebatt.
Begrensning på 3 linker «Dette fordi det lett kan bli uoversiktlig for både leser og redaktør og noen ganger blir en link tatt med som en referanse (bare).»
Dette forumet er lagt opp til å få diskusjoner og jeg vurderer det slik at det kan bli uoversiktelig og krevende å forholde seg til for mange linker i diskusjonsfeltet. Linker som er oppgitt på d1 vil fungere som en invitasjon til å besøke andre nettsteder og i motsetning til dine linker så kan andre nettsteder bryte helt med d1 retningslinjene. For redaktør vil en begrensning i en kommentar gjøre arbeidet lettere og mer oversiktlig.
Når det gjelder leseren og dette forumet så vil mange linker oppgitt kunne assosieres med at det ikke argumenteres, men at en linker ved noe andre sier. Det er mulighet til å referere til hvem eller hva som har sagt noe og fra hvilket medie og dato, med referanse til overskrift på artikkel, uten å måtte oppgi en link. «Refererer man for eksempel bare til at IEA har kommet til en økning av oljeetterspørselen på 1,2 mill. fat olje pr. dag i 2017, så vil det ta noe tid for interesserte å finne kilden da de først må søke på google.» (FK) Ja, hvis man velger denne dokumentasjonen i tillegg til to andre linker i samme kommentar. Viser man i steden til tittel på artikkelen eller dokumentet det er skrevet på så kan leseren Google tittelen. Da vil man finne fram lettere.
Rettelse!
…i tillegg til 3 linker skulle det være.
«Redaktøren i Debatt1 mener nå at en leser må be om å få dokumentasjon fra en debattant som har mer enn 3 lenker»
Det jeg mente var at skribenten selv, i sin tekst, kan oppfordre leseren til å be om flere referanser, hvis denne skribenten har flere referanser som dokumenterer det en argumenterer. («En må gjerne oppfordre leserne til å spørre om en link bakefter») p.g.a. 3 linker regelen i kommentarfeltet. Hvis en blir utfordret på innholdet i sin tekst kan også skribenten selv oppgi flere linker i en påfølgende kommentar på egen hånd.
For å avhjelpe situasjonen så var mitt budskap at skribenten selv kan vise til at en har mer dokumentasjon enn kun 3 referanser og at dette kan oppgis hvis ønskelig.