Tja til kjøtt

1
1847
1. Mosebok, kap 8-9

Kosher-reglene må forhandles kontinuerlig. Presset fra kjøttindustrien tvinger oss til selvransakelse.

Kosher-reglene er blant de mest sentrale påbudene innen jødisk praksis. De knytter seg hovedsakelig til mat med animalsk opprinnelse. Noen prøver å forklare reglene med at kosher-mat er bedre for egen helse. Men det holder ikke vann. Jeg vet fra egen erfaring at du kan leve meget usunt selv om du befinner deg godt innenfor kosher-reglene.

Alt betyr noe

I stedet vil jeg si at kosher-reglene minner oss om at alt vi spiser har betydning. Det vi spiser påvirker ikke bare vår fysiske kropp, men også vårt forhold til Vår Herre og til omverdenen. Å overholde Kosher-reglene bidrar til en religiøs og etisk levemåte.

Ifølge Toraen var det opprinnelig ikke ment for mennesker å spise dyr. «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise.» (1. mosebok 1,29). Der er bare etter Noas ark at mennesker fikk lov å spise dyr – «Alt som lever og rører seg, skal dere ha å spise. Som jeg ga dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette.» (1. mosebok 9,3).

 

Tora (hebraisk ????) er det hebraiske navnet for de fem Mosebøkene i GT, og jødenes hellige skrifter

Men tillatelsen kom med begrensninger: «Men kjøtt som har liv i seg, det vil si blod, skal dere ikke spise» (1. mosebok 9,3). Senere kommer Toraen med lang rekke regler for behandling av dyr. Reglene tillater å bruke dyr for forskjellige formål som for eksempel pløying av marken, men forbyr unødvendig plage av dyrene. Reglene beskriver eiernes ansvar overfor sine husdyr, som for eksempel hvile på shabbaten «for at oksen og eselet kan få ro» (2. mosebok 23,12).

Raskt rett snitt

Til slutt tillater Toraen å spise dyr, men den kommer med mange begrensninger på hvilke dyr som er tillatt og på hvilken måte de kan slaktes. Slakting skal gjennomføres med en skalpellskarp kniv i en raskt rett snitt over strupen, som ikke slår opp huden eller kjøttet. Årsaken er først og fremst å unngå smerte. Videre gjør regelen at slakteren blir nødt til å se dyret i øynene under slaktingen. Av samme grunn er blant annet jakt strengt ulovlig ifølge jødisk lov.

Å gå i butikken er det stikk motsatte av å se dyret i øynene. Lite minner oss om at vi skal spise det som kort tid i forveien var et lys levende dyr. Slik brytes forbindelsen til Livet, og dyret reduseres til en vare og et industriprodukt, som i sin tur skaper store etiske spørsmål. Spørsmål mange foretrekker å hoppe bukk over.

Alle var veganere

Andre velger å bli veganere eller vegetarianere, og kanskje er dette det mest adekvate svaret på de etiske utfordringene som reises. Mange mener at Toraens tillatelse til å spise dyr kun var et nødvendig og midlertidig unntak for hovedregelen, og menneskeheten nå bør gå tilbake til opprinnelsen der alle mennesker var veganere. I messianske tider vil ikke mennesker spise dyr, hevder enkelte rabbinere.

Selv har jeg – enn så lenge – valgt å spise kjøtt (kosher). Jeg kan allikevel ikke frigjøre meg selv fra konsekvensene av det jeg kjøper og det jeg spiser. Myndighetene har selvfølgelig en plikt til å ta vare på dyrene som er en del av denne industrien og de klimautfordringene denne medfører. Samfunnet trenger mer kunnskap og åpen debatt om kjøttindustrien.

Ikke ajourført

Jødedommen er vanligvis flink til å etablere en ramme og et sett religiøse regler som hjelper oss å handle etisk. Når det kommer til industrielle kjøttproduksjonen, har vi ikke vært flinke til å følge opp og ajourføre kosher-reglene. Om vi alle bør være veganere, redusere kjøttforbruket eller bare stramme inn og tilpasse regelverket rundt produksjonen, gjenstår å debatteres.

Uansett må vi må søke en riktig balanse mellom menneskets ønsker og behov, vårt ansvar for å behandle dyr på en respektfull måte og vår plikt til å ta vare på kloden vår.

 

Fra redaksjonen. Profilert Livssyn og dialog. Innlegget var først publisert den 24.mars på http://www.verdidebatt.no/innlegg/tja-til-kjott. Først publisert på D1 mars `19. Vi vil takke Melchior for republisering av innlegget på D1, etter vår forespørsel. Bildene har vi lagt til.

Facebook kommentarer
Forrige artikkelSnart borgerlig flertall?
Neste artikkelFred, selv når den forstyrres?
Rabbiner i Det Mosaiske Trossamfunn, Oslo.

1 kommentar

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here