Innlegget er skrevet sammen med Shahram Shaygani, psykoanalytiker og samfunnsdebattant.
Den nye reklamefilmen til Telia har generert stor debatt og reaksjoner på sosiale medier. Siktemålet med reklamen var å skape engasjement og oppmerksomhet. Og det har Telia som en profesjonell samfunnsaktør klart å skape. Se reklamen her: https://www.youtube.com/telianorge
Hot Spot
Hijab
Visualiseringen av to hijab-kledde kvinner, den ene som ifører seg hodeplagget, og den andre som tar plagget av seg, har især vakt reaksjoner fra konservative muslimer. Hovedkritikken koker ned til tolkningen av non-verbal kommunikasjon og symbolikk: kvinnen som tar på seg hodeplagget, virker, ut fra den kritiske tolkningen, å være av det dystre lag, og dermed symboliserer denne visualiseringen tvang. Mens kvinnen som tar plagget av seg, trekker tilsynelatende på smilet, som istedet virker å symbolisere frihet. På dette punktet trekkes den konklusjonen at Telia med overlegg fremstiller hijab-plagget rent negativt, dvs. det er en reduksjon av kvinnens uavhengighet.
Personlig valgfrihet
Etter vårt syn bør ikke samtalen henfalle til pedanteri og flisespikkeri, men heller løfte frem hovedbudskapet i reklamefilmen: menneskets autonomi og med dets valgfrihet og trygghet til å realisere sine evner og anlegg i et verdig spor. Det handler om det spesifikt menneskelige: menneskets frihet til valg og ansvaret valget bærer med seg. Telia-reklamen handler om å slå et slag for menneskelig frihet og den mangfoldighet av valgalternativer som bør ligge til grunn for menneskelig frihet; det å kunne leve ett liv snarere enn et annet; å realisere sine egne livsprosjekter såfremt disse ikke krenker andres basale rettigheter. Sagt annerledes, å være fri innebærer en evne og en rett til selvbestemmelse, uten å være underlagt en fremmed/ekstern maktinstans (heteronomi).
Frihet forutsetter at mennesker kan forestille seg og reflektere over ulike handlingsvalg, og således velge hvilke alternativ en ønsker å omsette i livspraksis. Sagt annerledes, frihet innebærer å leve sitt liv på ens egen måte, ut fra grunner som i siste og avgjørende instans er ens egne. Det er denne frihetens pluralisme som Telia-reklamen går i bresjen for.
Fra et psykologisk og religiøst perspektiv, med en viss anstrengelse, er reaksjonene til konservative muslimer overfor den nye Telia-reklamen, forståelig. Dog gir ikke denne forståelsen grunnlag for spesiell respekt. Snarere tvert imot. Disse reaksjonene viser at et segment av muslimer i Norge blir så krenket av en kunstnerisk bruk av ytringsfriheten at de simpelthen mister refleksjonsevnen. Deres upassende og lettsindige atferd i kommentarfeltet under reklame-innlegget på Facebook, samt fremsettelse av trusler mot Telias hovedkontor i Oslo, kan av høyrepopulistiske krefter bli gjort anskrik av.
Gruppetenkning og proteksjonisme
Vi mener at en samordnet tverrpolitisk og tverreligiøs innsats mot negativ annengjøring og essensialisering av muslimer, er av vesentlig verdi for å avdempe ytterligere forsterkning av motsetningsfølelser mellom majoritet og minoritet i et stadig mer pluralistisk samfunn.
Men, på den annen side, vil en del muslimer gjøre seg selv og storsamfunnet en tjeneste ved å heve seg over dyrkelsen av infantiliserende krenkelseshysteri, og et hypersensitivt sinn, hvor enhver tilnærming som ikke korresponderer med deres dogmatiske tankebaner og virkelighetsoppfatning, utløser ramaskrik og indignasjon.
Å innta en langt på vei proteksjonistisk innstilling overfor en del konservative muslimer, mener vi er kontraproduktivt. Proteksjonistiske holdninger fører til sementering av offerrollementalitet blant muslimer i Norge. Muslimer er ikke tjent med å tillate en slik utvikling og må både som individer og et fellesskap motarbeide den fordi
(1) den vil bekrefte høyrepopulistiske konstruksjoner rundt muslimenes rolle og posisjon i det norske samfunnet. Det vil si et populistisk diskurs som vil konstruere muslimer som et problem i et liberalt demokrati, fordi deres umoderne/anti-moderne holdninger ikke passer inn i en moderne kontekst.
(2) Den er diskriminerende og behandler muslimer implisitt som en kategori som ikke er i stand til å tenke kritisk og tåle kritikk. Dette bidrar til å befeste et pervertert verdensbilde der det egne konstitueres ved å bekjempe det fiendtlige andre.
Like krav til alle uavhengig av gruppetilhørighet
Å unngå å stille krav til ansvarlighet og myndighet, kan, som en konsekvens, bidra til å redusere menneskets autonomi og egenverd på ymse vis. Istedenfor å dømme muslimer som myndige og ansvarlige aktører i et demokratisk samfunn, har vi en tendens til å erklære disse som svake og hjelpetrengende, med behov for særegent vern. På denne måten kan muslimer fremstå som umyndiggjort og stakkarsliggjort. Slike tankebaner kan føre til at muslimer blir årsaksforklart som hjelpetrengende, og dermed redusert i deres autonomi og ansvarlighet. Sagt med andre ord, muslimer blir ikke lengre betraktet som autonome og myndige aktører, men snarere et sosial kasus.
Når slike holdninger og tankemønstre blir internalisert hos minoritetsgrupper det angår, skapes det psykologiske effekter, kanskje av naiv godvilje, som bidrar til at den gruppen det angår, oppfatter seg selv som offer for eksterne faktorer og ikke som aktører i eget liv. Denne reproduksjonen av paternalistisk klientisering, er skadelig for muslimenes selvforståelse og deres handlingsliv i et moderne samfunn.
I krisepregede tider, hvor konfliktnivået kan øke i volum og omfang, og med det bidra til å vekke latente multikulturelle spenninger, som konsoliderer uforanderlige motsetninger i et samfunn, bør vi med fordel opptre som myndige aktører. Vi bør kreve at andre også opptrer som myndige individer gjennom å vektlegge gjensidighet, personlig autonomi intimt med normativt ansvar, og allmenn solidaritet, som er sentrale forutsetninger for et bærekraftig liberalt demokratisk samfunn.
Fra redaksjonen. Profilert Politikk og samfunn
