SV, Rødt, MDG og “Andre partier” er på vei fram sammenliknet med resultatene i stortingsvalget 2017

0
590
Fra redaksjonen. Tilfeldig valgt bilde: Ålesund, Norge.

Sps fall

Sp faller mye. Fordi distriktspolitikken har havnet i skyggen. Velgerne vandrer mer nå. Det gjør opinionsbildet vanskeligere å måle. Derfor spriker målingene også mer.

Det gjør det enda viktigere å fokusere på gjennomsnitt og trender, framfor enkeltmålinger. Nedenfor har jeg delt august inn i to og regnet ut snittet av de nasjonale målingene før og etter 20. august slik at vi kan se tendensen. Jeg har også lagt inn valgresultatene fra Stortingsvalget i 2017 og Fylkestingsvalget i 2019 som referanser. Sjekk hvordan dagens nivåer for flere partier nå begynner å ligne ganske mye på hvordan det gikk for to år siden.

Alle de tre partiene på venstresiden, Ap, SV og R, synes å ha en positiv utvikling. Sterk oppmerksomhet om sosiale forskjeller kan være fellesnevner som medvirkende faktor til framgangen, alle tre har velgere som blir mobilisert av denne saken. Også MDG og «Andre» er i vekst. For MDGs del hjelper det åpenbart mye at 2021 ser ut til å bli et miljøvalg.

Demokratene, INP og Pasientfokus motmobiliserer?

Når det gjelder Andre, så tyder en del målinger på at særlig Demokratene har begynt å røre på seg. Noen målinger viser at de kan ha 2-tallet inne. Det er fortsatt et godt stykke igjen til sperregrensen, men veksten er såpass stor at det er grunn til å følge med på dette. Industri- og Næringspartiet er også på vei opp av de nystartede partiene og kan ha 1-tallet inne. Disse to mulige velgerbevegelsene har gått litt under radaren. Skulle det vise seg at tallene stemmer, så er det godt mulig at det, hver på sin måte, kan tolkes som en motmobilisering i en nisje av velgermassen. En form for protest mot de «politisk korrekte» som primært er opptatt av miljø og sosial utjevning. Der INP løfter fram olje som en hovedsak løfter Demokratene innvandring. Den lokale listen «Pasientfokus» i Finnmark, kan også føyes til i dette «protestbildet», og er pt. den av «Andre» som virker å være nærmest representasjon på Stortinget. Jeg minner imidlertid om ekstra måle-usikkerhet knyttet til «Andre»-partiene.

KrF overrasker?

V ser ut til å ligge på nivåer rett rundt sperregrensen nå. Miljø-fokuset har hjulpet dem og man skal heller ikke utelukke at det kan komme et visst taktisk løft for partiet i de siste ukene der borgerlige velgere ser at å få partiet over 4 er avgjørende. Også KrF, som ser ut til å ha etablert seg litt over midten av 3-tallet, er i posisjon til å håpe på noe tilsvarende. Partiet har vært nederlagsdømt av mange, men i skyggen av mye annet i denne valgkampen, er det tegn til KrF-lysning som gjør sperregrensen realistisk. Det er vanskelig å peke på en konkret grunn til at det går litt bedre for KrF nå, men det pågår en mobilisering pro KrF i deler av «Kristen Norge» som kan hjelpe partiet. KrF har aldri ligget under sperregrensen så nært et stortingsvalg. Det virker som alvoret har gått opp for en del sympatisører. KrFs klarere plassering på borgerlig side nå enn i 2017 kan være en fordel i denne nisjen.

Høyre i motvind

Frp ligger relativt stabilt rundt ti prosent. Partiet har på mange sett og vis havnet på utsiden av valgdebattene. Men det ser likevel ut som Listhaug og co snakker bra med Frps kjernevelgere og at basen er brukbart intakt, selv om det foregår en god del avskallinger både til Sp og Demokratene. Høyre sliter med tall i underkant av 20. «Erna er stjerna» og stø kurs er ikke nok. Pandemi-effekten er borte og partiets beste saker; skole og økonomi, har havnet bak miljø og ulikhet. Her har partiet langt lavere tillit. Kanskje kan nytt alvor og sterk økning i smittetall i dagene framover, blåse litt liv i velgermobiliseringen. Men alle tegn peker i retning av valgnederlag for H og Solberg, regjeringsskifte og et trolig lederskifte i partiet i nær framtid.

Sp får ikke løftet distriktspolitikken

Sps pil peker klart i negativ retning. Riksmålingene antyder i sum et nivå på 12-tallet. I så fall ned fem prosentpoeng fra nivået partiet lå på i juni og juli. Og nesten halvering målt mot januar. Vi bør huske at 12 fortsatt er et historisk sett meget høyt nivå for Sp og vil være partiets nest beste resultat noensinne hvis dette blir valgresultatet. Fortsatt er det mulig for Sp å redde i land et meget godt valg. Men samtidig er det vanskelig å komme utenom at fallet fra det man har ligget på tidligere i år, har vært stort.

Bakgrunnstallene indikerer at Sps lojalitet er klart fallende. I tillegg henter man færre velgere fra Ap og H enn tidligere i år. Hovedproblemet for partiet er at de sliter med å reise sin desidert beste sak, distriktspolitikken, i denne valgkampen. Motsetningen senter-periferi og Oslo-eliten vs. «vanlige folk i distriktene» har kommet i skyggen av miljø, klima og sosial ulikhet. Det er ikke strukturreformer og sentralisering vs. desentralising som preger debattene, men vekst-vern og rike-fattige. Her er Sp langt svakere, selv om jeg vil legge til at Sp scoret nest best av partiene på miljø i undersøkelsen Sentio gjorde for meg i mai – et hav bak MDG.

Regjeringsstrategien roter til pragmatismen Sps strategi om å lukke regjeringsdøren til alle andre enn seg selv og Ap, har vært trøblete å kommunisere. Den roter til inntrykket av pragmatisme som kjennetegner Sp på sitt beste. Det etterlatte inntrykket kan i stedet bli unnvikenhet eller selvopptatthet når man hver gang det spørres om regjering enten svarer at man ikke ønsker sentralisering, eller at Sp kun vil ha med seg selv og til nød Ap. Den negative spiralen kan også virke selvforsterkende:

Statsministerkandidat Vedum for et 20 prosentsparti var på mange måter naturlig. Statsministerkandidat for et 12-prosentsparti som er halvparten av Ap, virker mest pompøst. Sp har også et tilleggsproblem; De er mer avhengig enn andre partier av å mobilisere sine velgere på selve valgdagen. Valgdagsvelgerne påvirkes mer av valgvinden enn de som forhåndsstemmer. Dette gjør det ekstra viktig for Sp å få stoppet nedgangen.

 

Fra redaksjonen. Profilert Valg 2021, Politikk og samfunn. Først delt, som analysebrev med tittel: Latteren har stilnet i Sp. Bildet er hentet fra Photo by Samuel Han on Unsplash.

Svein Tore Marthinsen er valganalytiker og kjøper tilgang til meningsmålinger, andre undersøkelser, og analyserer data for å dele med andre. En kan abonnere på hans politiske analyser via nyhetsbrev ved å vippse til 92237487 (500 kr, helt år – 300 kr, halvt år) og oppgi e-post. Se mer på blogg: https://sveintoremarthinsen.blogspot.com/

Vil du skrive om politikk, valg eller annet, send ditt innlegg til 

Velkommen!

Din mening gir mening! 

Facebook kommentarer
Forrige artikkelSpråkets skapende kraft
Neste artikkelAbid Raja «Min skyld» – Les den!
Statsviter. Forfatter og foredragsholder. Spesialområder: valganalyse, sosial kommunikasjon og demokrati. https://foredragsformidling.no/svein-tore-marthinsen/

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here