Jessheim 7. januar 2022
Årets første riksmåling antyder at regjeringspartiene Ap og Sp har mistet en kvart million velgere. Blokkavstanden skrumper kraftig.
2022 starter slik 2021 sluttet: Oppslutningen om regjeringspartiene er sterkt fallende. Opposisjonen er i klar framgang.
Onsdag 5. januar publiserte NRK og Aftenposten årets første måling som Norstat har utført for dem. Intervjuene er tatt opp 27. desember – 3. januar. Jeg har for vane å konsentrere meg om gjennomsnitt da det ofte gir det beste opinionsbildet. Men siden vi nå er inne i en tid med uvanlig store og interessante velgerbevegelser, og dette er aller første pekepinn i 2022, så gjør jeg i dag et unntak. Sp er nede på 9,8 på den målingen. Skulle det lave nivået bli bekreftet av de neste januar-målingene, så vil det bli deres første ensifrede snittall siden februar 2017.
Sp lekker til Frp
Bare drøyt halvparten av Sps velgere fra Stortingsvalget har fastholdt sitt valg, i følge bakgrunnstallene (se nederste røde ring nedenfor). Det er oppsiktsvekkende lavt til Sp å være. En ny tendens på denne målingen er at partiet lekker mye velgere direkte til Frp. Hele ti prosent av Sps 2021-velgere har havnet hos Frp, hvis målingen treffer. Det utgjør i så fall hele 40 000 velgere. Jeg minner dog om økende usikkerhet ved slik nedbryting av hovedtall. Men det kan være at vi her ser et varsel om at Frp er i ferd med å overta Sps opposisjonsrolle. Sp lekker også til H og R. En trøst for dem er at mange av Sps velgere har satt seg på gjerdet, disse kan være enklere å hente tilbake enn de som har gått til andre partier.
To kriser dominerer
Ap ligger på rundt 21 prosent, de hadde noe tilsvarende for ett år siden. Ap har bedre lojalitet enn Sp, men lekker til H, SV og R. Norstat-målingen indikerer at de to regjeringspartiene samlet har gått tilbake ni prosentpoeng siden valget i september. Det er et netto velgertap på en kvart million velgere. Et historisk stort regjeringsfall så kort tid etter et valg. Jeg har bladd meg tilbake i målearkivene helt tilbake til 1970-tallet og finner overhode ingen parallell til dette.
To kriser dominerer agendaen: strøm og pandemi. Velgerne må nå betale sine sterkt økende strøm-regninger. Og vi må fortsatt leve under sterke Korona-restriksjoner i en smittesituasjon som i disse dager når nye høyder. Regjeringen får kritikk fra de fleste kanter for håndteringen av begge krisene. «Strømstøtten kom sent og er for puslete. Restriksjonene kom for sent og er enten for puslete eller for sterke». For å nevne et par av kjernepunktene i kritikken. Med et bakteppe av budsjettuenighet og stortingspresident-bråk, kan dette i sum ha gitt en 3 velgermasse der en økende andel virker misfornøyde. Kanskje er det også bygd opp i overkant store forventninger i forkant av valget til hva som er mulig å få til. Dette er kun årsakshypoteser som det vil være interessant å få avkreftet eller bekreftet. Derfor har jeg bedt Sentio om å spørre velgerne som har endret preferanse konkret om hva som er hovedårsaken til det. Målebyrået går i gang med å undersøke dette til uken, og jeg kommer grundig tilbake til de spennende resultatene når de foreligger.
Fem misnøyekanaler
Misnøyen virker å kanaliseres i fem ulike retninger: H virker å overta Aps posisjon som landets største parti. Også Frp, SV og R viser spreke tendenser på regjeringens bekostning. Dessuten har mange velgere hoppet opp på gjerdet. I tabellen under har jeg sammenlignet januar-målingen (t.o.m 7 jan.) med snittallene i desember og valgresultatet.
Rødgrønt flertall på kun 87-81
Hvis vi foretar en enkel todeling av vårt politiske landskap der Ap, Sp, SV, MDG og R utgjør en rødgrønn blokk, mens H, Frp, V og KrF kalles borgerlige, så er det verdt å merke seg at de sistnevnte samlet sett nå tar kraftig innpå. Valgutfallet i september ble hele 100-68 i rødgrønn mandatfavør. Januar-tallene så langt viser at forspranget er skrumpet til 87-81. Hele 13 mandater har altså svingt fra rødgrønt til borgerlig. De borgerlige mangler nå kun fire mandater før de har flertallet inne.
Det har ikke vært borgerlig flertall på snittet av målingene siden august 2018.
H og Frp mye større enn Ap og Sp
Ap, Sp og SV fikk totalt 89 mandater og flertall ved stortingsvalget. Det gjorde det lettere for Støre å få en regjering på plass siden man da ikke var avhengig av R eller MDG. Dette flertallet er nå borte i opinionen. Et valg i dag ville gitt de tre partiene ned mot kun 74 mandater. Ser vi på de to regjeringspartiene Ap og Sp isolert, så fikk de 76 mandater ved valget. De har nå kun 57 av disse inne. Ergo et tap på 19.
De foregående regjeringspartiene H, V og KrF er nå jevnstore i mandater som de sittende regjeringspartiene. Mens den tidligere Solberg-varianten av H og Frp nå er markert større enn Ap og Sp. Det er samtidig grunn til å understreke at ingen av disse konstellasjonene er i nærheten av noe flertall. En rødgrønn regjering ville etter et valg nå vært avhengig av R. En eventuell borgerlig regjering, ville vært avhengig av et samarbeid mellom alle fire partier H, Frp, V og KrF for å være i nærheten av flertall.
Borgerlige maktovertakelser i lokalvalget 2023?
Ap og Sp har mye å forsvare ved lokalvalget neste år. Fylker og kommuner er dominert av rødgrønn makt, tuftet på at den rødgrønne blokken samlet sett gjorde et meget godt 2019-valg. Fortsetter den opinionsutviklingen vi ser nå, så kan de borgerlige komme i realistisk angrepsposisjon flere steder – med økte muligheter for å gjenvinne lokal og regional makt.
Den gode nyheten for de rødgrønne makthaverne er at det er 20 måneder igjen til lokalvalget. Når vi ser hvor mye som har skjedd opinionsmessig på bare fire måneder som har gått siden Stortingsvalget 2021, så er det god grunn til å tro at mye også både kan og vil skje i løpet av en fem ganger så lang periode. Det gjelder like fullt for Støre, Vedum og co snart å få stoppet denne historisk sterke velgerflukten. Hvis ikke, så kan det bli et stort rødgrønt ordførerfall.
Fra redaksjonen. Profilert Valg 2022, Politikk og samfunn.
Svein Tore Marthinsen er en erfaren valganalytiker som både bestiller og kjøper tilgang til meningsmålinger, andre undersøkelser, og analyserer data for å dele med andre. En kan abonnere på hans politiske analyser via nyhetsbrev ved å vippse til 92237487 (500 kr, helt år – 300 kr, halvt år) og oppgi e-post. Se mer på blogg: https://sveintoremarthinsen.blogspot.com/,variant av innlegget først publisert på https://sveintoremarthinsen.blogspot.com/2022/01/snart-borgerlig-flertall.
Vil du skrive om politikk, valg eller andre emner, send ditt innlegg til .
Velkommen!
Din mening gir mening!
Facebook kommentarer
