HRS og Storhaug har hele tiden prøvd å koble vold med troen Islam og muslimer som gruppe. Det er nesten som om Hege Storhaug krysser en ny grense hver gang hun kommer med ett nytt utspill.
Høsten 2016 dro jeg til Bergen for første gang etter invitasjon fra Studentersamfunnet i Bergen for å debattere blant andre Hege Storhaug. Du kan høre debatten i linken under. Jeg ble spurt fordi flere kjente muslimske stemmer ikke ønsket å delta. Jeg måtte også tenke over om jeg ville stille, men var lei av en offentlighet som kalte Storhaug og HRS sine teorier for islamkritikk, og ikke hva det i realiteten var. Lite har endret seg siden.
Det er nesten som om Hege Storhaug krysser en ny grense hver gang hun kommer med ett nytt utspill. Men grensen har vært krysset før, flere ganger, og det skjer fordi det er en systematikk ved hva Storhaug og HRS driver med, det er ikke en gal person sin ukontrollert vås – det er kalkulerte påstander for å underbygge konspirasjonsteorier om at muslimer har en kollektiv politisk agenda i Europa.
Hege har denne gangen problemer med at pepperkakemoskeer dukker opp i juleverksted. Hun har også rukket å bli pissed på NRK fordi familien Mir deltar i en kokkekonkurranse hvor døtrene har på seg hijab og moren ikke. I tillegg har hun bedrevet «forskning» – godt hjulpet av 1,8 millioner over statsbudsjettet fra Erna Solberg – og kommet frem til at folk fra Midtøsten er mer voldelige i senga enn folk fra Norden. Dette er understøttet av hennes analyse av søkerhistorikk på pornonettsteder. Ingen overraskelse siden Storhaug sin forskningsmetodikk er blant annet å hevde at hun har vært to år i Pakistan, uten å ha kommet over en feminist eller menneskerettighetsaktivist som har vært iført hijab.
HRS og Storhaug har hele tiden prøvd å koble vold med troen Islam og muslimer som gruppe. Hun har ikke tradisjon for å gjøre det med kristne eller jøder – hadde hun gjort det med sistnevnte hadde statsstøtten forsvunnet på dagen. Når hun så snakker om Midtøsten, snakker hun implisitt om muslimer.
Slike konspirasjonsteorier, om at muslimer skal ta over Europa, at muslimer bedriver islamisering og at muslimer kollektivt er programmert til å være voldelige – være seg i samfunn, i trafikken, på fotballbanen eller under dyna – er å finne overalt. Men der man finner disse, finner man ikke statsstøtte.
Det er nå tomt for unnskyldninger Erna Solberg og Regjeringen kan gjemme seg bak. Lenge ble det sagt at dette er noe de Rød-Grønne også drev med – en merkelig påstand siden det innebærer at en aksepterer dette er galt, men at vi er ikke de eneste som gjorde det. Storhaug spredte færre konspirasjonsteorier da, men de var ikke mindre ille, det var i hvert fall arbeid fra HRS sin side på den tiden som svarte til de midlene som ble tildelt. Det er verdt å merke at Stoltenberg sin regjering reduserte støtten, noe som medførte at det Høyrestyrte byrådet i Oslo ga en kommunal støtte – noe som igjen ble fjernet da Raymond kom til makten i 2015.
En annen unnskyldning er at Erna mener hun ikke skal ta stilling til om hvor snevre og politisk korrekte bevilgninger over statsbudsjettet skal være. Men da IMDI gikk gjennom ordningene konkluderte de med at HRS ikke oppfylte kriteriene. Istedenfor at støtten forsvant endte Erna med å flytte budsjettposten fra Kunnskapsdepartementet til Justisdepartementet. Sistnevnte endring har ikke medført noen kjente vilkår – slikt er det ikke med andre som mottar statlige midler. Igjen løgn fordi sannheten er svært kjip.
Så klarer Solberg å si at hun ikke vil være noen form for moralsk overdommer i politiske debatter. Dette er ganske rikt fra en som vet at politisk ideologi er fundert i nettopp moralske verdier og prinsipper. Hadde hun ment det samme hvis en statsfinansiert organisasjon spredte konspirasjonsteorier om jøder? Eller spredte konspirasjonsteorier om Korona og vaksinen? Vi vet svaret – og vi vet hvorfor.
Videre går Erna ut og sier at hun anerkjenner at HRS har gått i en mer generell innvandrer- og muslimkritikk, istedenfor tidligere fokus på æresrelatert vold (type tvangsekteskap og kjønnslemlestelse). Dette er et begrep enkelte andre innen regjeringsapparatet og media også bruker – at det er en islamkritisk organisasjon – mens realiteten er at dette er en organisasjon som normaliserer muslimskepsis og sprer konspirasjonsteorier om muslimer.
Når folk gjennomskuer dette sier Solberg og Mæland at det er snakk om et budsjettspørsmål, og at den er der som følge av tidligere budsjettavtaler. Dermed kan man si at man ikke liker det man gjør, men at man er forpliktet av å holde ord. Sannheten er at Regjeringen ikke er forpliktet – men Solberg har tydeligvis forstått det slik at bråket med FrP er verre, enn å ha dette på sin samvittighet hver gang budsjettet behandles.
Da kun Erna og Siv satt i Regjering gjorde de svært lite for å imøtekomme Venstre og KrF som de måtte forhandle med på Stortinget for å få flertall – da skulle budsjettet være BlåBlå og KrF og Venstre måtte kjempe om sine seire. Når imidlertid FrP er ute er tonen en helt annen. Dette er ikke landsmoder takter, dette er kynisk maktkåthet hvor man velger å kjøpe norske muslimer under bussen. Dette brune bremsesporet på Solberg-prosjektet kan aldri vaskes vekk, og det kan ikke glemmes av å oppføre seg indignert når journalister spør høyre representanter hvorfor sjefen ikke gjør noe med dette.
Først skulle Erna temme FrP, men endte opp med å være apologet for dem – da Venstre og KrF kom inn for å ta denne jobben ble FrP seirene beholdt, samtidig som regjeringen la frem arbeid som jobbet både for FrP-seire og arbeid som motvirket dette. Som at man gir penger til HRS og samtidig legger frem handlingsplan mot muslimhat. Ironien i dette er selvsagt tydelig, men gevinsten er altså at man sitter ved roret. Erna så det ikke verdt bryet engang å late som at hun må forhandle med FrP om dette.
Hvis Erna skulle velge å fjerne støtten i dag så er det uansett for seint. Skampletten på hennes regjeringsprosjekt er der, og sannheten er den at hun valgte aktivt å ha dette liggende som politisk kostnad. Dette kan ikke glemmes, like lite som at hun dagen etter terrorangrepet mot moskeen i Bærum sier at religionskritikk er en del av ytringsfriheten. Det handler om tid og sted, men Erna skal forlenge tiden i Regjering i bytte mot å ikke tenke på sted.
Storhaug vil fortsette å spy ut konspirasjonsteorier og mistenkeliggjøre muslimer. Hennes likesinnede organisasjoner vil fortsette med sine rabiate forestillinger om en koordinert maktovertagelsesstrategi blant muslimer. Gjør gjerne det, men uten at jeg finansierer slikt – dette er konspirasjonsteorier som er lett tilgjengelige på nettet, så dette handler ikke om ytringsfrihet – dette handler ikke om at noen blir såret, dette handler om hvem Erna er villig til å legitimere og legge til i referatet av sin tid i Regjering – det er ikke et pent ettermæle.
Du kan høre Podcasten her:
Fra redaksjonen. Profilert Politikk og samfunn. Innlegget var først publisert på Asifs egen facebook side den 22.12.20.
Vil du skrive innlegg på Debatt1?
Velkommen!
Send ditt innlegg til eller til , eller registrer deg på siden, se her https://debatt1.no/kom-i-gang-med-debatt1/, og publiser helt selv!
