På en søndag – Guds frø og Indre tørst

0
177

 

Guds frø

1.Kor 15, 37 – 38: «Og når du sår, da sår du ikke den skikkelsen som skal bli, men et nakent korn – om det er hvete eller et annet kornslag. Men Gud gir det en skikkelse slik Han vil, og til hvert frø en egen skikkelse.»

Tenk at Gud har sådd et frø (nakent korn) inn i alle menneskers hjerte. I dette lille frøet ligger Guds plan for våre liv ferdig. Vi vet ikke hvilken skikkelse (plante) det skal bli. Bare Gud former den skikkelsen Han vil om vi lar Han få lov. For at frøet skal vokse og spire trenger det sollys og vann, altså frøet må ha næring. Denne næringen får vi gjennom å ha en nær relasjon til Jesus og i Han finner vi kjærlighet, tilhørighet og liv. Når vi fyller oss med Guds ord og lar Ånden virke i våre hjerter, gir vi Skaperen mulighet for å forme oss til den beste skikkelsen i Hans fullkomne plan.

Videre står det i vers 43 – 44: «Det blir sådd i vanære, og det blir oppreist i herlighet. Det blir sådd i svakhet, og det blir oppreist i kraft. Det blir sådd en sjelelig kropp, og det oppstår en åndelig kropp».

Disse versene handler kanskje først og fremst om livet etter døden, men jeg synes likevel de beskriver så fint Guds nåde over våre liv her på jorden når Han får forme oss. Frøet som Gud sår i våre hjerter blir sådd inn i vår svake vilje, men heldigvis kan vi i nær relasjon med Han finne næring til vårt «nakne korn», slik at vi blir fullvoksne planter oppreist i Guds herlighet og kraft. Livet i Gud handler da om å leve litt utenfor oss selv. Bli inspirert av Guds ord og ledet av Ånden som bor i oss.

Så la oss ikke forbli et «nakent korn», men en «fullvoksen plante»!

 

Indre tørst

Joh 19,28: «Deretter, da Jesus visste at alt var fullført for at Skriften skulle bli oppfylt, sier Han: Jeg tørster!»

Hva var det egentlig Han tørstet etter?

Soldatene fylte en svamp med sur vin som de holdt opp til munnen Hans, men tørsten var nok mer en indre lengsel etter relasjon. Sviket, spotten, fornedrelsen, smerten og ensomheten var overveldende. All verdens mørke og ondskap bar Han på sine skuldre. Hos sine egne ble Han forkastet og vennene sviktet. Synden Han valgte å ta på seg adskilte Han fra Faderen fram til seieren i oppstandelsen. Derfor ropte Jesus på korset med høy røst og sa: «Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg». Mangelen på både menneskelig og åndelig relasjon skapte en tomhet som tvang fram ordene: «Jeg tørster!»

Der på korset kjente Jesus på de samme smertene som mange mennesket opplever i dag. En smerte som bare kan leges gjennom en ekte relasjon med Han.

Han «tørster» fortsatt etter vår kjærlighet og ønsker mer enn gjerne å kjenne oss på dypet. Vi er skapt til samfunn med Han og gjennom Hans død og oppstandelse har dette felleskapet blitt gjenopprettet. Jesus tok våre synder på seg slik at vi kan ha nærhet med både Han, Faderen og Ånden, men om vi mennesker nedprioriterer denne relasjonen vil det etterhvert vokse fram en tomhet som vi prøver å fylle med andre ting. Ja, det tilfredstiller en liten stund, men bare Jesu kjærlighet kan slukke den virkelige tørsten.

Han kjenner igjen dette ropet fra vårt indre og lengter etter å la oss drikke av sin kilde. Når JESUS blir kilden til liv må ensomhet, smerte og uro vike!

«…hver den som drikker av det vannet som Jeg gir ham, skal aldri i evighet tørste. Men det vannet som Jeg gir ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.» (Joh. 4,14)

 

 

Fra redaksjonen. Profilert Livssyn og dialog. Først publisert på Charlotte H. Salvelsens egen side kladdeboka.no/indretørst kladdeboka.no/Gudsfrø 

Vi vil takke Charlotte Salvesen for publisering av sine kladder på debatt1 til På en søndag spalten. Vil du skrive om kristendom eller om din personlige kristne tro? Velg kategori Livssyn og dialog og merk På en søndag i tittelen på ditt innlegg. Velkommen! 

 

DELTA I DEBATTEN: