Med jevne mellomrom kommer det rapporter fra Klimapanelet. Også i disse dager får vi dommedagsspådommer tredd ned over oss. Denne gangen er det bare 12 år før alt går nedenom og hjem. Man skulle tro at verken medlemmene av Klimapanelet eller journalister som formidler slikt stoff har hukommelse. Som ei grammofonplate med hakk kommer slike profetier på nytt og på nytt.
Den 11. mai, 1982 påsto mannen med tittelen «executive director of the UN Environment Program (UNEP)», at «verden står ved randen av en økologisk katastrofe like farlig som en atomkrig om et par tiår, om vi ikke handler nå!». Året 2002 kom og gikk, og det meste var ved det normale fremdeles.
I 1989 forsøkte FN atter en gang å overbevise almuen om at vi sto foran et «tipping point». Den 5. juli 1989 (artikkel i San Jose Mercury News) kom en annen UNEP-direktør med spådommen om at vi bare hadde et 10-års-vindu til å løse problemet med global oppvarming. Hele nasjoner skulle viskes vekk fra jordoverflaten på grunn av stigende havoverflate om man ikke stoppet trenden innen år 2000. Kystoversvømmelser og avlingssvikt ville gi øko-flykninger og politisk kaos. Nå skal det medgis at vi fint har greid å stelle til politisk kaos selv om vi ikke har «fått hjelp» av slike katastrofer. Dette skyldes ikke minst redselen for våre klimagassutslipp.
Sju år etter at dette «vendepunktet» hadde kommet og gått, påsto Rajendra Pachauri, sjefen for Klimapanelet: «Dersom vi ikke foretar oss noe før år 2012, vil det være for sent. Det vi gjør de neste to til tre år vil være avgjørende for vår fremtid. Dette er det avgjørende øyeblikket». På ett vis hadde han rett. I 2015 ble han anklaget for seksuell trakassering og måtte gå av som leder for Klimapanelet.
Ban Ki-moon (leder for FN i 2009) satte også en deadline i august 2009, der vi ville bli utsatt for «uberegnelig lidelse» om FN ikke fikk til en klimaavtale i desember 2009.
Prins Charles av Storbritannia ga i mars 2009 oss 100 måneder på å handle for å unngå en katastrofisk klimaforandring. Han drev til og med nedtelling, der han stadig offentliggjorde hvor mange måneder det var igjen. Sommeren 2017 var han kommet til null måneder igjen og burde da tatt til fornuften. Men nei, han bare gjentok spådommen, men nå ga han oss 35 nye år. De som lever så lenge kan vente i spenning på år 2050.
Det kan nevnes en mengde flere slike spådommer. Felles for alle slike dommedagsprofetier er at de ikke slår til.
Innlegget er også publisert på bloggen min.
