Map showing the rates of mass changes from ICESat 2003-2008 over Antarctica. Sums are for all of Antarctica: East Antarctica (EA, 2-17); interior West Antarctica (WA2, 1, 18, 19, and 23); coastal West Antarctica (WA1, 20-21); and the Antarctic Peninsula (24-27). A gigaton (Gt) corresponds to a billion metric tons, or 1.1 billion U.S. tons
Credits: Jay Zwally/ Journal of Glaciology
Klimakriseindustrien prøver stadig vekk å skremme oss med isbreer som smelter som da vil få havet til å stige slik at kystområder og koralløyer “drukner”. Siden det største volum av isbreer befinner seg i Antarktis, burde derfor hovedskremselskilden være å finne ved Sydpolen.
Men hør her, klimahypokondre – i gjennomsnitt har isbreene i Antarktis vokst. Ved en undersøkelse NASA utførte i 2015, fant man at “Antarktis bidrar for tiden ikke til stigning av havnivået”. Dette ble understreket ved følgende uttalelse: “massegevinsten for innenlandsisen i Antarktis er større enn massetapet.”
NASA-teamet beregnet at massegevinsten som fikk isen i Øst-Antarktis (som er det største området i Antarktis) til å legge på seg, forholdt seg stabil i perioden 1992 til 2008 på 200 milliarder tonn pr. år. Istapene fra kystområdene i Vest-Antarktis og Antarktis-halvøyen økte med 65 milliarder tonn pr. år. Glasiologen Jay Zwally fra NASA Goddard Space Flight Center forklarte: “Den gode nyheten er at Antarktis for øyeblikket ikke bidrar til havnivå-økning, men snarere tar unna 0,23 millimeter pr. år. Det er vanskelig å se et globalt oppvarmingssignal fra fastlandet på Antarktis akkurat nå.”
