Utgitt på Cappelen Damm høsten 2016
Hans Olav Lahlum debuterte som forfatter i 2007 med biografien om Oscar Torp. I 2010 så den første krimboken dagens lys. Sporvekslingsmordet er hans attende bok, de er dog i forskjellige sjangre. Han har blandt annet skrevet bok om de amerikanske presidentene. Tidligere har jeg lest og skrevet om Kameleonmenneskene. Den anmeldelsen kan du lese her.
Det er Holmenkoll-staffett for juniorer i 1973, Ingeborg Hole Samuelsen går først ut på siste etappe. Hun går i ensom majestet ut av stadion, og langs skogkanten der det ikke er publikummere. Men der står det noen å venter på henne. Ingeborg blir skutt med to skudd, et i brystet og et i hodet. Hun dør på stedet. Det er ingen vitner, og gjerningspersonen kommer seg usett ut av området. K2 (Kolbjørn Kristiansen) blir som Oslos fremste drapsetterforsker satt på saken.
Det er lite som tyder på at Ingeborg har noen fiender. Hun går på skolen, der hun gjør det godt, og hun går på ski. Det er nesten det eneste hun bedriver tiden med. Hun er godt likt, men har egentlig ikke særlig mange venner.
Det kommer fort frem at Ingeborg er adoptert, hun levde alene sammen med adoptivmoren, men har i den senere tid prøvd å finne ut om sine biologiske foreldre. Hennes biologiske mor forsvant sporløst i 1957 da Ingeborg var 2 år gammel, og hennes biologiske far har etablert seg på nytt med kone og to barn. Forsvinningen er fortsatt uoppklart.
Adoptivmoren har en kjæreste som Ingeborg ikke kom overens med, dette pga at han under krigen var NS-medlem og kjempet også ved den tyske fronten. Han stakk av til Argentina da krigen nærmet seg slutten, men kom tilbake nå for å være sammen med Ingeborgs adoptivmor. Kjæresten var også en av de som kom i søkelyset etter et drap i 1941, dette er nå foreldet, men ikke oppklart.
Ettersom K2 med god hjelp fra sin kjæreste, Patricia, etterforsker drapet på Ingeborg, blir de mer og mer nysgjerrige på hva som skjedde i Østfold i 1957 og i Oslo i krigens dager.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Herlige 70-tall
Som i den andre boken jeg leste, Kameleonmenneskene, så klarer Lahlum å skape spenning uten for mange detaljer rundt åstedet. Det er i samtaler og avhør med vitner og mistenkte K2 samler trådene og til slutt sitter med svaret på drapsgåten.
Som jeg har kost meg med denne boken. Lahlum er en mester i å lage blodfattig spenning.
Nå levde ikke jeg på 70-tallet, så vidt, jeg ble født en sommerdag i 1980, men jeg har sett filmer og lest andre bøker fra 70-tallet. Og jeg syns det virker som at Lahlum klarer å skrive veldig typisk for den tiden han beskriver. Jeg får ihvertfall en veldig 70-talls stemning når jeg leser bøkene om K2 og Patricia. Så får nesten de som har levd lengre enn meg og faktisk har fått med seg 70-tallet si ifra om jeg tar feil.
Jeg liker veldig godt at Lahlums bøker skiller seg ut fra mengden i norsk krim. Jeg er stor fan av norsk krim jeg altså. Men syns allikevel det er forfriskende med noe som er annerledes.
Jeg må virkelig ta meg tid til å lese denne serien fra begynnelse til slutt. Så man kan jo trygt si at jeg anbefaler denne videre!
Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.
Anmeldelsen ble først publisert på bloggen min: My Criminal Mind – En bokblogg
