Kongens nyttårstale 2019 | Om håp, samarbeid og (mis)tillit

0
515
Kongens nyttårstale 2019

Nok en gang har Kong Harald V holdt en tale som snakker til vårt indre. Han snakker til hver og en av oss som enkeltmennesker. I midten av talen kom han også inn på, slik jeg oppfattet det; samfunnets rolle og det at enkeltmennesket i møte med det vi er en større del av, ikke alltid spiller på lag. 

Etter 2.verdenskrig var det lett å samles om Norge og i løpet av de siste 75 årene (I 2020 markeres frigjøringen etter 2. verdenskrig), har vi opplevd en fantastisk utvikling og velferd i landet, sa han. I tillegg til en følelse av å ville være del av noe større (Norge som fri nasjon) som motivasjon, kom god samfunnsutvikling som resultat av både hell og hardt arbeid. Hell og hardt arbeid trenger vi fremdeles for å styrke landet vårt og hverandre på vår videre vei, fortsatte Kongen. Han kom dermed inn på noe veldig viktig: nemlig at både enkeltmennesker og samfunn ikke kun kan forstås på «klassisk liberalistisk vis» der det er en selv det hele vil stå og falle på.

Kongen fremhevet at vi er knyttet til den naturen som vi lever i, som er Norges geografi og værbitte forhold, og at det har formet oss sterkt. En bærekraftig framtid der naturen kan henge med er truet av jakten på kortsiktig profitt og Kongen fremhevet verdien av ungdommens utålmodighet og engasjement til å ville å påvirke framtiden, samtidig med at han overfor voksne la vekt på evne til samarbeid og tillit. Mistenkeliggjøring av andres motiver: det at en tror noen ikke vil en vel fordi de har andre løsninger eller at en tror at ens egenverdi ikke er høy nok til at den andre vil behandle en vel. Eller at en faktisk opplever seg dårligere behandlet enn andre og har fått nedvurdert sin verdi….. Jeg tenker høyt her over Kongens ord om Norge under 2.verdenskrig, der han valgte å påminne oss om at de 5 krigsårene skapte mistillit og mistenksomhet blant oss. Vi må beskytte alt det gode vi senere har bygget opp i Norge, sa han, ”for freden er skjør, tilliten er skjør og livet er skjørt, det blir vi stadig minnet om.”

Kongen kom tidlig inn på sorgen som rammet hans egen familie 1.juledag, Ari Behns bortgang. Kongens ærlige og ektefølte ord der han viste at han kan sette seg inn i både Aris situasjon og de etterlates situasjon gjorde inntrykk. Han sa: ” Noen ganger er livet ikke til å holde ut. For enkelte blir det så mørkt at ingenting hjelper. Ikke engang kjærligheten til sine aller nærmeste. Noen ser ingen annen utvei enn å forlate livet, – de som står igjen må leve videre fattigere, uten den de var glad i.”

Noen går inn i det nye året med følelse av savn og uro – andre med glede og optimisme, sa han. Han fremhevet at hans ønske for alle i det nye året er at håpet må bære oss alle inn i det nye året. For håpet tilhører oss alle. Uvissheten om framtiden gjør oss sårbare. Det beste vi kan gjøre er å være der for hverandre, se hverandre, og gi hverandre de gode ordene og bære hverandre om det trengs.

Kongen brukte også noe tid å snakke om at mye har skjedd på en generasjon ift befolkningssammensetningen i Norge. Og ikke bare er befolkningssammensetningen blitt annerledes fordi alle – uavhengig av kjønn, alder, legning, kultur, religion, politisk ståsted, bosted eller sosiale forhold – skal med. Alle skal kunne uttrykke seg og finne sin plass. Dette har ført til at vi kan se at vi er mindre likere hverandre. Hver og en av oss er egentlig litt annerledes, sier Kongen. Vi må tåle å være forskjellige. Kongen fremhever at på sine reiser med Dronningen rundt om i Norge så er det å se at folk i lokalsamfunn bryr seg om hverandre og at de arbeider for frivilligheten kjære minner for dem. ”Vi skal gjøre alt vi kan å se denne kraften i hverandre og løfte den frem. For summen av enkeltmenneskets livskraft er samfunnets levedyktighet”

Kongen utfordret til slutt på at det er lett å si at mennesker har lik verdi, men at det er mer komplisert i praksis. Han utdypet det ikke særlig, men det vekker noen refleksjoner i meg, om ”tanker om den andre” og hvordan tanker kan gå til handlinger og at de kan slå negativt ut på den andres likeverdi sammenliknet med deg selv og andre igjen.

Takk til Kong Harald for ordene om håp, samarbeid, viktigheten av et tillitbasert samfunn der vi alle har lik verdi. Takk for ordene om livskraft og sårbarhet hos enkeltmennesket og viktigheten av et samfunn der vi forstår hverandre og hjelper hverandre på tross av ulikheter. Det er verdier som samler og som det er lett å kjenne på vil komme oss alle til gode. For hver og en av oss er egentlig litt annerledes, som Kongen sa. Så vi har alle behov for å forstå andre for å bli forstått selv 😊

 

Jeg vil stemme i med Kongens gode ord og benytte muligheten til å ønske skribenter, lesere og følgere av Debatt1 og alle andre der ute et håpefullt og riktig godt nytt år! Vil du skrive på debatt1, send meg en mail: . Velkommen!

I min omtale av Kong Haralds tale har jeg forsøkt å være så tydelig jeg kan på hva som er hans rene ord og hva som er mine. Hele hans tale kan høres her: https://radio.nrk.no/serie/h-m-kongens-nyttaarstale-radio/NPRG03000119/31-12-2019

Les og diskuter på D1:

 

Forsidebildet er frigjort for bruk og er hentet fra nasjonalbiblioteket og viser bilde av Slottet fra tidligere tider. Fotografen er mest sannsynlig fotograf og postkortprodusent Sigurd Nils Gran, f. 1872- d.1956. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:274_Oslo_ved_nat._Slottet_-_no-nb_digifoto_20151028_00249_bldsa_PK10508.jpg

Facebook kommentarer

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here