Klima og det grønne hysteriet

29
10150

Klimadebatten har noe religiøst og suggestivt over seg. Klimaprotestantene er mer karismatiske og suggesive enn Pat Robertson – og antakelig også mer katolske enn paven.

Forholdet til kollekten har de også til felles med de forannevnte. Forskjellen er at klimaprotestantene får sitt over statsbudsjettet.

Noen vil kanskje anta at herværende skribent er klimaateist eller klimahumanetiker, hvis viktigste misjon er å bekjempe religioner – i dette tilfellet klimareligionen, men det er feil. Antakelig er jeg klima-agnostiker.

Av alle utfordringer i verden er ikke klimautfordringene det verste. Jo da, skremmebildet er temmelig pessimistisk, men det finnes langt verre ting. Klimautfordringen er et symptom på noe langt mer alvorlig.

Klodens og menneskehetens desidert største utfordring er overbefolkning. Ingenting kommer opp imot dette, og det kan se ut til at det er langt vanskeligere å få bukt med enn å senke temperaturen på planeten. Overbefolkning er de fleste av nåtidens store utfordringers mor.

Da jeg gikk på folkeskolen, var vi til sammen tre milliarder mennesker. Nå er vi sju. Bare i løpet av én mannsalder har altså befolkningen vokst med 4 milliarder – eller med 133 %. Alle som vil, skjønner at dette må gå galt, og det temmelig raskt – antakelig i løpet av neste mannsalder.

Overbefolkningen tapper jorden for ressurser – i et akselererende tempo. Vann, matressurser, mineraler og energi er livsviktig, men tømmes i høyt og akselererende tempo. Når vi til slutt går tom for vitale ressurser, vil svært mange av oss dø. Så, slik sett, vil det løse seg – på et vis. Andre konsekvenser er sykdom, fattigdom, trengsel, utnyttelse og undertrykkelse, ufred, krig, folkevandringer og dermed forflytning og forsterking av konflikter – og altså også klimaendringer.

Paradoksalt nok har det blitt og blir stadig færre fattige i verden. Verden er slik blitt et bedre sted for de fleste av oss. Men dette er et Catch 22. Dess flere mennesker som får det materielt bedre, dess raskere forbruker vi de gjenværende ressursene og dess raskere går vi mot vårt eget Armageddon.

Før vi har merket klimaendringene – for alvor, har vi antakelig brukt opp kjente energiressurser og vi har gått tom for fosfat. Fosfattoppen anslås til omkring 2030. Fra da av reduseres tilgangen og vil til slutt bli uttømt. Dette mineralet er livgivende og avgjørende for en effektiv matproduksjonen. Uten fosfat vil matproduksjonen reduseres så kraftig at vi vil få en dramatisk hungersnød som igjen vil ta livet at millioner eventuelt milliarder. Lite lystelig med andre ord.

Klimaendringene er altså én av flere konsekvenser av overbefolkning. Men det er ikke den alvorligste – og heller ikke den mest presserende – reelt sett, selv om det jo er skremmende at selveste klimaet endres.
Derfor er det mildt sagt underlig at dette har så stor plass i media, blant aktivister og politikere. Det har endt opp i en blanding av eufori og hysteri der ellers kloke og reflekterte mennesker blir revet med og plutselig reiser seg på stolene og bedriver tungetale.

Enkelt sagt. De ansvarlige på kloden må få kontroll med befolkningsveksten, og parallelt må de arbeide for bedre ressursutnyttelse og nye energiløsninger. Og vips, så er også tiltakene for et bedre klima på plass. Alt henger samen med alt.

Hvorfor arrangeres det ikke store statslederkonferanser om overbefolkning? Hvorfor har ikke FN satt ned et «Befolknings-, ressurs- og energiutnyttelsespanel» i stedet for et «klimapanel» – som altså er et «symptompanel»? Uten å bekjempe befolkningsveksten, spiller det ingen rolle hvilke tiltak vi iverksetter for å bekjempe symptomene – herunder klima.

Jo da, vi forstår at uten klimakampen ville mange idealister eller «idealister» miste levebrødet sitt – og muligens også meningen med tilværelsen. Svære organisasjoner må legges ned og politiske én-saks-partier ville forsvinne. Da er det, etter det vi forstår, bedre å opprettholde illusjonen om klimaet som vår største og mest truende utfordring.

I mellomtiden snakker politikere om «klima og det grønne skriftet» – på inn- og utpust. Det har åpenbart gått automatikk i det. Nesten uansett hvilke temaer som debatteres, så dukker klima opp på en eller annen måte. Malplassert i debatten, men like fullt …

Politikerne responderer instinktivt på medias forventninger. Og ettersom det ofte er en symbiose mellom aktivister og media, og enkelte «sannheter» lett får sitt eget momentum, kan politikerne styres i de mest absurde retninger. Nå er det «klima og det grønne skifte» som gjelder. Og da snakker man naturligvis om det – eller i hvert fall later som man både er indignert, engasjert og opptatt av saken.

Slikt er som manna fra himmelen for småpartier. På denne måten greier de å tilrive seg en slags relevans – enda så irrelevant selve saken er i den store sammenheng og i den virkelige og egentlige verden.

Mens verden forgår, trives media, aktivister og politikere i sin egen boble og pludrer monomant om sitt, mens vi andre stålsetter oss.

 

Fra redaksjonen: Vi har republisert innlegget for nye lesere. Tidl publisert sept `16. Illustrasjonen har vi lagt til og er fra http://veganfeministnetwork.com/of-breeders/  

Relevant informasjon https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2015/09/16/194872364/verden-kan-ga-tom-fosfor-og-mat

29 KOMMENTARER

  1. Arne Danielsen skrev: Klodens og menneskehetens desidert største utfordring er overbefolkning. Ingenting kommer opp imot dette, og det kan se ut til at det er langt vanskeligere å få bukt med enn å senke temperaturen på planeten.

    Vi konstaterer at det er blitt varmere og mer ekstremvær. Veksling mellom istid og tropevarme over hele jorda har skjedd mange ganger igjennom jordas 5 milliarder års historie. Det er liten grunn til å tvile på at Co2 kan øke temperaturen på jorda, men spørsmålet er om denne faktoren er den eneste. Dersom det er samvirkende årsaksfaktorer til den økende gjennomsnittstemperaturen på jorda, vil likevel jordas temperatur kunne stige selv om menneskene reduserte Co2-utslippene til 0.

    Problemet med overbefolkningen i Afrika er lettere å konstatere og mer håndgripelig å ta fatt på. Der fødes det flere mennesker enn de er i stand til å brødfø. Afrikanerne flykter så til Vesten for å finne seg et næringsgrunnlag. Men Vesten har ikke behov for dem. Spørsmålet blir da, hvem skal bære byrden for det enorme fødselsoverskuddet i Afrika og enkelte land i Midt-Østen og Asia. Hvis menneskene flykter fra tørke og naturkatastrofer, og dette skyldes Vestens utslipp av Co2, er det rimelig at Vesten også bærer sin del av byrden. En klar majoritet av medlemslandene i FN er fra den tredje verden. Da er det kanskje ikke så overraskende at disse vil argumentere for at det er den sterke vestlige forurensningen som står bak ekstremværet og naturkatastrofene, som i sin tur har gjort at innbyggerne migrerer til Vesten.

    I årene framover kan det for eksempel bli snakk om en byrdefordeling etter det objektive skyldansvaret. Afrikanske og asiatiske land får overført midler fra Vesten slik at de mottar kompensasjon for det forverrede klimaet og ekstremværet, mot at de selv begrenser fødselsoverskuddet. På den måten kan Vesten slippe måtte bære den økonomiske byrden ved å motta milliontalls med ressurssvake migranter samtidig som de overfører kompensasjoner for klimaforverringene til de berørte landene.

  2. Enig med Klettum, kanskje bortsett fra selve løsningen. Å sende kompensasjonspenger i rikelig mengder til afrikanske land, ville antakelig ikke gi bedre fødselskontroll. Uten å generalisere, er det ikke galt å anta at i de fleste landene ville slike overføringer forsvinne i korrupsjon. Vil tro at Vesten måtte «følge pengene» helt fram til bruker, at de selv måtte ta styringa. Men uten i samforståelse med lendene er det ikke mulig. Altså et globalt samarbeid – en ny «Kyoto» eller «Paris»-avtale der målrettet hjelp kontrolleres og sikres. Noe slikt, ville jeg trodd…

  3. Om 100 år regner man med at antall innbyggere i Afrika vil stige fra 1,1 milliarder mennesker til 4,2 milliarder mennesker, jf http://www.kulturverk.com/2013/06/22/afrikas-befolkning-firedobles-innen-100-ar/. Spørsmålet er om hele fødselsoverskuddet på 3,1 milliarder afrikanere blir værende i Afrika eller om de migrere til Europa. Mange av diktatorene i de afrikanske landene er mer opptatt av sin egen velstand og sitt personlige velbefinnende enn av sitt folks. Naturkatastrofer gjør ikke saken noe bedre for folket. Så flykter de til Europa med den begrunnelse av Vesten har ødelagt levegrunnlaget deres pga Co2 utslipp og forurensning. Det er slett ikke umulig at FN så gjør et flertallsvedtak om at Europa blir forpliktet til å gi klimaflyktningene oppholdstillatelse etter det objektive ansvaret. Da kan ikke Vesten lenger avvise dem etter flyktningkonvensjonen, som kun gir asyl til forfulgte pga avvikende politiske meninger, religiøs tro og livssyn og seksuell legning. Vesten vil så å si tvinges til å ta imot klimaflyktningene pga naturkatastrofer og ekstremvær.

    Den kompensasjonen som Vesten etter avtale med de berørte landene, blir enige om å gi i erstatninger, vil kunne frita Vesten fra forpliktelser om å ta imot klima-migrantene. Ja Danielsen, kompensasjonene kommer høyst sannsynlig til å gå med til personlig forbruk for diktatorene og deres nærmeste, men de er uansett forpliktet til å sørge for sitt eget folks livsgrunnlag. Klarer de ikke selv å begrense befolkningsveksten og sørge for akseptable leveforhold for folket, kan ikke jeg se noen annen løsning enn at FN gjør de vanskjøttede afrikanske statene om til et protektorat under FN.

    Kina løste befolkningsveksten effektiv med ett-barnspolitikken. Da burde FN også kunne klare å løse befolkningseksplosjonen i de afrikanske landene der myndighetene ikke makter denne oppgaven alene.

  4. TJa. Når det gjelder Kina og ett-barnspolitikken, så er det noe som fungerer i et totalitært og velorganisert styre. Å innføre noe slikt i Afrika, eventuelt med FN som håndhever, virker vel optimistisk. Tror jeg.

    Videre, når det gjelder flyktningekonvensjon, så vil antakelig den bli revidert i rimelig nær framtid. Slik vil ikke FN eller det internasjonale samfunnet – eller for den sakens skyld norske biskoper og NGO’er og andre aktivister – på samme måten som i dag bruke den og slå de rike landen i hodet med. Slik det er i dag, er det kun de rikeste landene som også er rettsstater som følger dem. De andre har enten ikke råd til eller tradisjon for å la seg styre av ideelle overnasjonale målsetninger. Og med en stadig ønking i antall migranter, vil også stadig flere av de landene som er rike og velordnet i dag, møte så store utfordringer at heller ikke de har råd til å følge rause og ideelle overnasjonal målsettinger.

    Igjen tror jeg det må til bredt anlagte internasjonale avtaler der alle parter blir hørt og får sitt. Ja, det har en tendens til å bli vassent, men vil tro at det er det eneste som gir myndighet og handlekraft nok til å starte en prosess som kan føre den fatale utviklingen på rett sport. Det vil si i revers og mot en fornuftig kontroll i en muligens noe fjern framtid. I mellomtiden tror jeg det går mot tøff proteksjonisme i honningkrukkelandene. Uten dette vil de ikke overleve som nasjoner i den form de har nå. Og en slik proteksjonisme vil gjøre at «avsender»-landene i større grad i igjen må forholde seg til egne utfordringer og ikke bare sende fødselsoverskuddet avgårde – og som i sin tur sender penger og andre verdier i retur. Det kan virke å vær for lettvint og som et intensiv til å ikke gjøre noe med de grunnleggende utfortreningene.

    Litt lettvint og overfladisk dette om et svært kompleks problem. Men dog.

  5. Proteksjonisme har lenge vært et fy-ord. Men ser man på alternativene, tror jeg dette kan være veien å gå.

    I USA har ikke reallønningene for middelklassen og lavtlønnede steget siden 1970-tallet. Det er ikke underlig at Donald Trump får stor støtte for sitt syn på innvandringsstopp og proteksjonisme.

    Storkapitalen, eierne og aksjeeierne av de største og mellomstore selskapene ønsker god tilgang på arbeidskraft slik at lønningene presses ned og profitten øker. Politikerne vil naturligvis at bedriftene og arbeidsplassene blir værende i Norge og ikke flytter ut til lavkostnadsland. Arbeidsgiverne og politikerne ønsker innvandringen velkommen slik at norske bedrifter får mer konkurransedyktige priser på produktene og slik at nye arbeidsplasse skapes. Tilbudet på ukvalifisert og billig arbeidskraft blir stadig større pga innvandringen, og lønningene til norske arbeidere presses ned. Profitten til bedriftseierne øker uforsvarlig mye på bekostning av de ansatte. Innvandrerne har ikke noe de skulle sagt. De må bare ta jobben på de lønnsvilkår sjefen tilbyr. Mens de fagorganisertes tillitsvalgte står maktesløse og bare ser på at lønningene relativt sett presses lenger og lenger ned, mens profitten til topplederne og eierne stiger opp i skyene. Det er denne utviklingen USA har hatt i 40 år, og som Norge nå begynner å få, mye takket være innvandringen, se NRK 2 19.10.15 med professor Robert Reich https://tv.nrk.no/program/koid25007215/oekonomi-i-ubalanse

    Arbeidsgiverne profitterer på innvandringen ved å få billig arbeidskraft som er i sin beste alder, mens alle de norske skattebetalerne tar regningen for innvandrernes språkopplæring, utdannelse, helse, sykdom, uførhet og alderdom. Da sysselsettingraden deres er betydelig lavere enn i befolkningen, vil også kostnadene til sosiale utgifter og velferdsordninger bli vesentlig høyere enn for etniske nordmenn. Sum summarum kunne politikerne likegodt ha «betalt» bedriftseierne med meget gode skatteinsentiver for å beholde bedriftene i landet, framfor å importere billig arbeidskraft. Da ville de tillitsvalgte i det miste beholde en reell forhandlingsrett når lønnsnivået skal fastsettes, og på den måten unngå at eiernes profitt blir uforsvarlig høy.

    Masseinnvandring fra Afrika og Midt-Østen vil derfor tjene kapitaleierne, men på lang sikt ødelegge velferdsstaten.

  6. Spennende tanker dette. Enig i det meste, men den viktigste grunnen til at innvandringen koster så mye, er at alt for mange av dem IKKE arbeider. Kun femti prosent av fremmedkulturelle innvandrer har kommet seg i arbeid etter ti år. Og av de som kommer seg i arbeid, blir en stor andel syketrygdet etter noen få år, når de er berettiget syketrygd. Og når det gjelder arbeidsinnvandringen, så kan det se ut til at effekten i noen grad er ferd med å flate ut eller å synke. Samfunnet blir stadig mer spesialisert slik at det blir brukt for stadig færre ufaglærte.

  7. Danielsen, nå er du virkelig inne på mitt spesialområdet, sysselsettingen blant innvandrere.
    Det ser ikke ut som noen tør å kommentere innlegget mitt av 3. september https://debatt1.no/hvordan-lose-integreringsproblem-politikerne-pastar-ikke-eksisterer/. Har du sett mine selvlagde videoer?

    Det du tar opp er viktige spørsmål som SSB ved Erling Holmøy nå utreder: innvandrernes økonomiske forhold som skatt, inntekt, kostnader i forbindelse med helse, utdannelse sykepenger, trygd og forbruk av andre velferdsordninger. Det skal bli spennende å se hvilke regnestykker de kommer fram til.

    Jeg retter aldri noen misnøye eller sinne mot innvandrerne, men vil likevel ha tallene på bordet. Det er liten tvil om at det er arbeiderne på gulvet som føler sterkest konsekvensene av innvandringen. Politikere og akademikere er nokså godt beskyttet mot konkurranse, foreløpig ihvertfall.

  8. Folketallet er enda på stigende, men det stiger jo langt mindre enn tidligere, og det betyr at familiene i store deler av den tredje verden faktisk får færre og færre barn. Statistikeren Hans Rosling har ut fra at dette fortsetter, så vil toppen bli nådd i løpet av dette hundreåret, og så synke. Det er også god grunn til å snakke litt om den såkallte klimadebatten i den forbindelsen. Den tredje verden forstrer flere barn, jo mindre de produserer av utslipp. Dette fordi økte utslipp har sammenheng med økt velstand og billig energiutnyttelse av landenes naturressurser. Det vil ennå bety, økt utnyttelse av olje og gass. Og i de landene som utvinner mer og mer ojle og gass i den tredje verden, øker velstanden, og barnetallene synker. Så i det å forsøke å få U.land til å satse på vind og solkraft (noe som på langt nær er bærekraftig enda ),og betale dem klimakvotepenger for å la oljen og gassen ligge, er det samme som å oppfordre dem til å få flere barn pr familie. Om man går ut fra at statistikken stemmer, så stemmer også dette.

    • Although I’ve attended only once or twice, this is a good event. In February and March it always seems like there are so many events occuring each weekend that it’s impossible to do everything. That’s a good problem to have. It is also impressive how Downtown Chandler has grown and matured over the years. That city, although mostly suburban in character, seems to now understand the importance of a walkable urban core and effective public spaces.

  9. Har sette Rosling sitt spennende befolkningsforhold. Mener å huske at det var to faktorer som spiller på redusert fødselstall. Det en er materiell velstand, det er andre utdanningsnivået. Er ikke sikker på om det ene er tilstrekkelig.

  10. Økt utvinning av olje og gass, samt mulighetene det gir for andre former for produksjon i de angjeldende landene, bør da føre til også økt utdanningsnivå. Om noe annet skulle være tilfelle, så er det i så fall snakk om en helt ny utvikling sett i verden. -Problemet foreløbig, og så lenge CO2 debatten får bestemme hvem som skal hentes ut av fattigdom, og hvem som ikke skal , er at I-landene delvis er i mot å gi U-landene den hjelpen de trenger til å begynne å utvinne sine naturressurser. Også Norge fikk hjelp i de første årene, og fra flere land, før vi fikk på plass en utdanningslinje.

  11. Det er vel ikke antall mennesker, men hvordan ressursene fordeles som er hovedproblemet i så måte? Vel, jeg tar heller en kjøttfri mandag enn en selvmords-mandag. Er grådigheten og det umettelige behovet for evig vekst på klodens knappe ressurser som gir utfordringer. Bedre miljø og klimapolitikk gir også bedre fordeling. Ikke bare for de som lever i dag, men også for de som kommer etter.

  12. En del av klodens ressurser er konstante. Med en lav og «tilpasset» befolkningsutvikling, kan disse ressursene vare «til evig tid». Dess flere vi blir dess rasker forbrukes disse. Blir vi mange nok, blir ressursene brukt opp, slik som f.eks. fosfat som er avgjørende for en høy nok matproduksjon. Om Giaever og andre, eventuelt mange eller alle hopper over kjøtt hver mandag, så løser det naturligvis ingenting, bortsett da fra god samvittighet hos en del idealister. Men det er jo ikke så viktig i et bitte litt større perspektiv.

    • Jeg er enig med Giever i at det kastes alt for mye mat. Selv fryser jeg ned all restemat etter middagen, og bruker den de nærmeste dagene. Men dette monner lite hvis den afrikanske befolkningen vokser med 3 milliarder mennesker de neste 100 årene, jf
      http://www.unzcloud.com/wp-content/uploads/2015/09/Population-1950-2100-b.png

      Vesten forbruker mye mer av jordas råvareressurser enn de kan hente ut fra egne landområder. Miljøpartiet de Grønne mener at jordas ressurser bør fordeles mer likt mellom alle jordas innbyggere, noe som i og for seg er et fromt og altruistisk ønskemål. Men dette vil ikke fungere godt i praksis om Afrika overfører fødselsoverskuddet sitt til Europa, og MDG står med åpne armer og ønsker dem hjertelig velkommen. Afrikanerne trenger hjelp til å utnytte sine egne ressurser og å få kontroll på befolkningsveksten.

  13. Ser at Giaever stadig er opptatt av symptomet. Det er forståelig. Det er mange som er det – uten at det kurerer årsaken. Jo da, jeg forstår det enkleste er å følge strømmen, det som er mest i skuddet for tiden, men altså det gjør ingenting med årsaken til klimaendringene.

    Hva Mathatma Ganhi angår, så deler han skjebne med alle oss som vokste opp på den tiden – da det var under halvparten så mange mennesker på kloden som i dag. Vi hadde grunn til å se lyst på framtiden. Som jeg skrev i forrige kommentar, var det den gang nok av alt til alle «til evig tid» bare man viste tilstrekkelig måtehold og forsiktighet. Men dessverre er vi blitt så mange at ressursene tømmes og klimaet endres. det er mer enn sannsynlig at Gandhi ikke ville uttalt seg slik i dag. I dag ville han antakelig advart mot flere ting på en gang. han var an klok mann.

    Helt på siden, men jeg hadde for mange år siden gleden av å dele rom i noen måneder med sønnen til Gandihs lege. De var naboer og nære venner. Som sagt, uten at det har noen relevans til denne debatten – bare som en kuriositet. http://www.ardeshirmehta.com/AboutMe.html

  14. Jo da, mange av oss kjenner Hans Roslings spektakulære og interessante presentasjoner.

    Hadde det bare vært en samstemmig ekspertise som hadde hevdet det samme som Rosling. Men det er det ikke. Den vanlige oppfatning blant demografer er at det vil være 11 mrd. mennesker i 2100. Dette illustreres ganske godt også av historiske tall: «Between 1900 and 2000 the increase in world population was three times greater than the entire previous history of humanity– an increase from 1.5 to 6.1 billion in just 100 years.» Se for øvrig link: https://ourworldindata.org/world-population-growth/

    Hans Rosling er spennende å høre på, men er det han forfekter empiri eller hans teori – slik han mener han har grunn til å tro at det vil bli? Hans teori presenteres nettopp for å imøtegå den rådende oppfatningen blant de fleste demografer – herunder FN-studier.

    En umiddelbar svakhet med presentasjonen er alle forutsetningen som må falle på plass. En lavere populasjonsvekst enn forventet vil i så fall styres av en rekke andre utviklingstrekk som Rolsing mener vil inntreffe.

  15. ROSLINGS TEORIER SOM SØT MUSIKK I STORINVESTORERS ØRER

    Hans Rosling åpner sitt foredrag med å si at: «Jeg er forsker. Jeg håndterer fakta, ikke retorikk», jf
    https://tv.nrk.no/program/KOID25009915/hans-rosling-og-sannheten-om-fattigdom (sendes i kveld på NRK).

    Ved den måten han illustrerer statistikken på, maler han et rosenrødt bilde av befolkningsveksten. Det er riktig at det er en klar korrelasjon mellom det økte folketallet i verden og bruttonasjonalproduktet per innbygger, bedre helse, økt levealder og almennutdanning. Det er likevel umulig å se en årsak-virkningforhold mellom disse to faktorene. Rosling mener at ved å hjelpe mennesker som lever under den absolutte fattigdomsgrense (1$ per dag) til å kjøpe seg sykkel, motorsykkel eller bil, så vil de jobbe mer effektivt, og dermed går barnefødslene ned.

    Realiteten er vel snarere at vestlige investorer outsourcer virksomheten sin til fattige land som India, Thailand, Kina m.fl. og utnytter lutfattige tenåringer og unge voksne som kommer fra grisgrendte strøk for å jobbe på «slavekontrakter» for 6-7 kroner timen i 12 timers skift 7 dager i uka. Og naturlig nok stiger BNP, mens livskvaliteten for de som blir utnyttet, faller. Mange av de unge finner seg ikke i dette og flykter til Vesten hvor de får det tidobbelte i lønn, eventuelt stønader/trygd.

    Hans Rosling nevnte Bangla-Desh som har en fruktbarhet på 2,2, men «glemte» å nevne for eksempel Afrika sør for Sahara-ørkenen med 5,0 barn pr. kvinne. Norge mottar mange «flyktninger» fra stater hvor fertiliteten i 2014 var svært høy, som i: Afghanistan med 4,8, Angola 6,1, Benin 4,8, Burkina Faso 5,5, Burundi 5,9, Cameroon 4,7, Chad 6,2, Comoros 4,5, Congo Dem. Rep. 6, Congo Rep 4,9, Cote D’Ivoire 5, Equatorial Guinea 4,8, Eritrea 4,3, Ethiopia 4,4, Gambia 5,7, Ghana 4,2, Guinea 5, Guinea-Bissau 4,8, Iraq 4,6, Kenya 4,3, Liberia 4,7, Madagascar 4,4, Malawi 5,1, Mali 6,2, Mauritania 4,6, Mozambique 5,4, Niger 7,6, Nigeria 5,7, Pakistan 3,6, Samoa 4,1, Sao Tome and principe 4,6, Senegal 5,1, Sierra Leone 4,6, Solomon Island 4, Somalia 6,5, South Sudan 5, Sudan 4,4, Tanzania 5,1, Togo 4,6, Uganda 5,8, Zambia 5,9 og for Sub-Saharan Africa 5,0.

    Rosling konstaterer at jordas befolkning vil stige med 4 milliarder til 11 milliarder de neste vel 80 årene (Afrika fra 1 til 4 milliarder og Asia fra 4 til 5 milliarder). Han er bekymret for den globale oppvarmingen pga. økte Co2-utslipp, men mener likevel han at de som løftes ut av den absolutte fattigdommen ikke vil bidra vesentlig til Co2-utslippet. Problemet er at ekstremværet, enten det er menneskeskapt eller ikke, rammer Afrika og Asia spesielt hard. Dette gjør det enda vanskeligere å brødfø det voksende antallet afrikanere og asiater på ressursene fra deres egne territorier. Resultatet kan bli økt migrasjon til Vesten, der de vil få en mer vestlig forbruksstil som imidlertid vil forårsake enda mer forurensning.

    Rosling er statistiker og de tallene han presenterer er antakeligvis riktige, men problemet er de tallene han ikke presenterer og årsakssammenhengene han impliserer. Det kan i mine øyne ikke være noen god løsning at vestlige kapitalister utnytter de innfødte i samlebåndsindustrien i Asia for å øke BNP framfor å forske på og utvikle roboter som kan gjøre jobben mange ganger så fort. Velferd for enkeltindivider består av mer enn økonomi, helse og utdannelse, men også personlig frihet, muligheter/entreprenørskap, sosial kapital, trygghet/sikkerhet og en god styreform, jf Legatum Prosperity index 2016, http://www.prosperity.com/rankings.

  16. HAR ROSLING EN POLITISK AGENDA?

    Den svenske statistikeren Hans Rosling forsøker å fremstille engelskmenn som dumme og fordomsfulle. Hadde han gjort noe tilsvarende overfor innfødte i de fattigste statene i verden hvor analfabetismen er svært utbredt, ville han blitt stemplet som en rasist.

    Han starter med en quiz der spørsmålet var: hvor mange barn fødes pr. kvinne i Bangladesh. Svaret ble ca 4 barn. Det riktige svaret et 2,2. Så sammenligner han engelskmennene med chimpanser, som i en slik undersøkelse ville ha avgitt et riktigere svar. Dernest konkluderer han med at det ikke er manglende kunnskap hos engelskmennene som var grunnen til det gale svaret, men at de er fordomsfulle (eller med andre ord rasister).

    Spørsmålet jeg stiller meg er hvordan en statistiker kan vite at engelskmennene ikke trodde at fertilitet kunne være 4, men at de i virkeligheten bare ønsket å skape et skremmebilde at de innfødte i Asia. Bangladesh er et svært fattig land. Antall barn pr. kvinne i familier med lav inntekt var 4,8 i 2014, se http://data.worldbank.org/indicator/SP.DYN.TFRT.IN. I Sør-Asia er den på 2,6. I de minst utviklede land er den på 4,2, og i skjøre og konfliktfylte områder er den på 4,4.

    Dersom statistikeren hadde byttet ut Bangladesh med Niger, ville engelskmennene sannsynligvis svart det samme, altså en fertilitet på 4. Det riktige antallet barnefødsler i Niger er imidlertid 7,6.

    Selv om de tallene Rosling presenterer er riktige, så gir hans fremstillingen et vrengebilde av virkeligheten, der innbyggere fra de fattigste landene i verden ikke har noen vesentlig høyere fertilitet enn for eksempel svensker som har 1,9. Da hjelper det ikke at han åpner med å fortelle at han bare presenterer rene fakta og ikke har noen retorikk, dvs. en politisk agenda.

    Rosling sier at den vestlige befolkningen på 2 milliarder ikke vil stige til 2100, mens den afrikanske befolkningen vil øke med 300 % fra 1 til 4 milliarder og den asiatiske med 25 % fra 4 til 5 milliarder. Etter dette “beroliger” statistikeren tilhørerne med denne uttalelsen: “80 % will be living in Africa and Asia in 2100, but will there be resources to sustain them. Well, this will be a huge challenge. Nothing will come automatically. But my take is that it is possible for all these millions to live well together”, jf https://www.youtube.com/watch?v=eA5BM7CE5-8 fra 28. min.

    Hvilket grunnlag har denne statistikeren for å si at alle disse millionene vil leve godt sammen, og at når krybben går tom så vil likevel ikke hestene bites. Allerede i dag strømmer millioner av afrikanere inn i Europa fordi de ikke finner gode nok livsbetingelser og ressursgrunnlag i sine egne fødeland. Har Rosling sett for seg at denne migrasjonsstrømmen kan øke pga. av fortsatt høy fertilitet blant afrikanere kombinert med lav barnedødlighet, og svak utvikling av høyteknologi og industri?

  17. Overbefolkning er et stort problem, men grunnen til at det ikke er på dagsordenen er at det i I-land i praksis er en befolkningsreduksjon.
    Europa under ett har en fødselsrate under 2, Norge ligger vel på 1,7.
    Man trenger ikke med enn grunnskolen for å skjønne at 1+1=1,7 fører til en nedgang i befolkningen.
    Denne nedgangen er streng tatt også nødvendig.
    Hvorfor? Jo, fordi behovet for arbeidskraft blir mindre og mindre. Fabrikker er automatiserte og krever kanskje 30 personer for drift, mot 3-500 for 60-70 år siden. Maskiner i andre næringer gjør at èn person kan gjøre jobben det tidligere tok 3-5 personer å gjøre.
    Ser man et stykke fram i tid vil det ikke finnes arbeid til alle, og det vil skape store problemer når folk ikke kan skaffe seg et levebrød fordi det er maskiner som gjør den jobben, da er det fornuftig at vi blir færre.
    Europa har hatt en begrenset befolkningsvekst, rett etter andre verdenskrig var det ca 550 millioner mennesker i Europa, i 2016 er vi 730 millioner og det tallet synker, til tross for innvandring, en økning på under 200 millioner mennesker på ca 70år

    Ser man f.eks på Afrika, et kontinent man har bedrevet U-hjelp siden 60-tallet har befolkningen bokstavlig talt eksplodert. I 1980 var det 490millioner mennesker i Afrika, i 2016 var det 1,2 milliarder, 700 millioner i økning, mer enn en dobling på 35år, FN prognosene sier en ytterligere dobling i 2050 til 2,4 milliarder, altså de neste 30årene.
    Fra et temmelig likt utgangspunkt rundt 500 millioner, har Europa vokst med knappe 200 millioner mennesker på 70år, Afrika er estimert til å øke nesten 2 milliarder på tilsvarende tid.

    Jeg lurer på hvor disse menneskene skal gjøre av seg?
    Et annet litt interessant tankespill, om enn ikke helt realistisk, er dersom Europa skulle ta imot hele den Afrikanske befolkningsveksten fram til 2050, altså 1,2 milliarder migranter.
    Om man da skal anta at nedgangen fortsetter blant såkalt etniske europeere vil det være 2 Afrikanere for hver Europeer i Europa etter 2050. Så for hver Norske kjernefamilie på 2 voksne og to barn, vil det være 8 Afrikanere i Norge.
    Selvfølgelig et helt urealistisk scenario, men et litt interessant tankespill, og absolutt et argument for å «hjelpe de der de er», men på den andre siden, vi har hjulpet de i over 60 år, de klarer seg fremdeles ikke selv og er helt avhengige av hjelp, det eneste som har endret seg er at de har blitt fryktelig mange flere.

    Alle befolkningstall, både historisk og prognoser finner man på FN sine nettsider.

    Så noen nevnte Kina her, jeg har tilbrakt mye tid i Kina gjennom jobb og denne ettbarnspolitikken er nå avviklet.
    Denne var heller ikke landsomfattende, men begrenset til byene, på landsbydga kunne de få flere barn.
    I byene kunne man få flere, men måtte betale dyrt for barn nummer to, tror det var snakk om ca 30.000kr, noen som for mange tilsvarer en årslønn.
    Man kunne også få flere barn, men disse ble uregistrerte, de fikk ikke personnummer og ingen sosiale rettigheter, ikke rett til å gå på skole o.l.
    Resultatet av politikken var at guttebarn var mest attraktive, mener tall fra rundt 2006 viste at det var 46 millioner flere menn enn kvinner i Kina.

    • Hei! Takk for at du kommenterer innlegg på debatt1!

      Til info: flott hvis du signerer også med etternavn evnt neste gang du legger igjen en kommentar. Meningen, her på D1, er at alle må bruke for – og etternavn for å debattere og for å publisere innlegg.
      Vennlig hilsen
      Elisabeth

  18. Danielsen har et godt poeng. Overbefolkning er et stort problem som i sin tur vil føre til en kamp om ressurser med krig og elendighet.

    Jeg las en interessant artikkel om fosfor på forskning.no: http://forskning.no/klima-geofag/2010/08/afrika-gjodsler-amerika

    Sahara var en gang en regnskog og har derfor mye mineraler. Sahara gjødsler Sør-Amerika, men ca. 80% av fosforet faller ned over Atlanterhavet. Det må vel kunne kalles for en sløsing med ressurser. Hvorfor ikke bruke ressursene der de er?

    Sahara er 5 ganger større en Europa og omtrent like stort som USA. Vi har teknologi til å dyrke opp hele ørkenen. Da kan vi dyrke skog, noe som vil hjelpe på CO2 regnskapet. Det vil da begynne å regne der. Vi kan dyrke grønnsaker og frukt og gi jobb til alle flyktninger i hele verden. Dette er en vinn-vinn-vinn situasjon

    Jeg kunne ha fortalt mye om hvordan dette er mulig, men stopper her for ikke å kjede deg.

    Denne ideen vil kunne gå i overskudd og føre til at fattige familier får bedre levestandard og føder færre barn.

    Flyktninger vil vi alltid ha og flere vil det bli. Det er bedre å starte noe bærekraftig enn å ødelegge Europa med å ta imot flere flyktninger enn det vi er i stand til.

    Det er ikke politisk vilje til å satse på ideen. Er det noen som har noen tanker om det?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR