Jeg og katten

0
729

Jeg kom hjem fra Danmark en sen kveld. Mor og far hadde lagt seg. Jeg gikk inn i stuen. Der fant jeg katten. Den hadde bæsjet på golvet og det luktet forferdelig. Det hadde den aldri gjort før. Jeg kastet den ut i sinne. Den kom aldri tilbake…….

Dette er en del år siden. Det var katten som jeg, mor og far var så glad i. Jeg var minst av fem søsken og da jeg flyttet ut for å gå på skole, ble det litt tomt for mor og far. Min far fant en katt i hagen. De trengte noen å bry seg om da de var alene.

Han var så flink med dyr. Det var måker, duer og ekorn i hagen. Alle spiste av hendene hans. De var ikke redd for ham. Så ei heller med denne katten. Katten ble i huset og de stelte greit med den. Jeg tror aldri at en katt har hatt det så godt i hele sitt liv. Den var godt oppdraget så den må ha bodd hos noen før. Det var ingen villkatt. Min far mente den måtte ha svømt over elven og ikke kom seg tilbake. Vel, det var ingen som meldte den savnet, så da ble den hjemme hos oss.

Den var kosete og lur. Vi så om vinteren at den satt seg inne i fugleneket. Nå vi stod i vinduet kunne vi se to ører som stakk opp og halen som hang ned under neket. Katten hadde samme farge som neket. Det så ikke fuglene så det var jo lett match. Da den kom inn i stuen hadde den fjær i munnviken, i pelsen, ja overalt.Min mor likte ikke at den tok de pene småfuglene, så hun skjente på den og slo den på nesen. Katten ble veldig flat. Den skjønte tegningen. “Ta mus pys” sa min mor. Etterpå kom den hjem med mus på trappa. Da fikk den veldig skryt. Da far fant en mus i musefellen på loftet gikk han med den på verandaen og ga til pus. Du skulle sett hvilket show den hadde, kastet musen 5m opp i luften og løp og tok imot den igjen. Etterpå spiste den den begjærlig. Et år senere kom den igjen inn med fjør i pelsen. Min mor snudde bare i døren og gikk inn på kjøkkenet. Det var hun som var matmor. Katten ble flau og la seg på gulvet. “Filleren, de avslørte meg”. Siden gjorde den aldri det. Jeg vet ikke, men den lærte seg å vaske seg skikkelig før den kom inn, tror jeg, eller var det ikke det?

Det var en dag min far fant en fugl som hadde flydd mot vinduet. Hant tenkte, jaja, den kan katten få. Han ropte “pus, pus hvor er du”. Den kom løpende og så denne fuglen og rørte den forsiktig med labben. Katten satt bare der. Den “visste” at den ikke fikk lov til å ta fugl. Så kom nabokatten og så på. Den ble jaget pokkerivold. Så satte katten seg ned og passet på denne fuglen. Etterhvert så fløy fuglen bort og katten vår gikk fornøyt til far og ville ha kos. Den fikk vel også litt “godterier” kjenner jeg min far rett.

Katten elsket meg også. Da jeg noe gjorde feil, så den bare dumt på meg og uttrykte “Nei Petter da, dette er helt feil!” Når jeg støvsugte stuen la den seg på ryggen med alle fire labbene i været. Den ville bli støvsuget. Den elsket det. Den fikk ikke lov til å gå på bordet eller i sofaen. Den hadde sin stol. Det var bare da jeg var syk den kom. Jeg lå med feber i sofaen og katten kom krabbende opp på brystet mitt. Den klorte litt på brystet mitt, malte noe voldsomt og la seg til å sove. Det var akkurat som den brydde seg veldig om meg og ville jeg skulle bli frisk. Den kom aldri ellers.

Katten var ute om natten og inne og sov om dagen. Når den kom inn ville den gjerne spise litt. Det var ikke alltid det var nok mus i hagen. Denne gangen var døren til kjøkkenet stengt. Det pleide den ikke å være. Min far så sin anledning og fant et bånd som han knyttet rundt halsen på sin kjæledegge. Katten likte ikke det noe særlig men da de gikk mot kjøkkendøren laget katten sine koselyder. Den visste at noe godt var i vente. Senere løp den til far først slik at han kunne ta et bånd på og så gikk de mot kjøkkenet.

Vi hadde noen naboer som hadde hund. Far og katten gikk også tur i bånd. De måpet, er det mulig?

Min far og mor ble etterhvert så gamle at de begynte å tuste. Katten begynte også å bli gammel. Far kjøpte kjøttdeg til katten for han mente at den hadde dårlige tenner, vel, på seg selv kjenner man andre:)

Han stabbet seg opp til butikken. Der fortalte de ham at de har kattemat der. “Hva er det din katt liker best Kvinlaug?”, sa hun. “Vi har med kylling, lever og alt mulig!”. Han tenkte seg litt om og svarte: “Nei, min katt liker best mus. Har du noe med musesmak?” Hun ble vel litt satt ut!

Vel, som sagt, de begynte å bli gamle. De glemte å slippe katten ut og glemte å slippe den inn. Da jeg kom hjem fra Danmark hadde de glemt å slippe den ut. Kanskje katten trodde at ingen var glad i den lenger og bare gikk ut i skogen for å dø? Egentlig håper jeg bare at den ble overkjørt. Det er det beste for min samvittighet.

_______________________________

Med dette i mente, at mennesker kan være så glad i dyr, hvorfor kan vi ikke være glad i hverandre? Jeg tenker på kristne, muslimer, ateister og andre. Det er greit at vi har verbale konflikter men hvorfor kan vi ikke slutte å drepe hverandre iallfall?

Facebook kommentarer
Forrige artikkelKjedelig og tamt om uregjerlig nabo.
Neste artikkel“Mothering Sunday” av Graham Swift

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here