De siste årene har jeg virkelig fått opp øynene for dyrevelferd. Når jeg ser dyr som har det bra, som får lov til å leve i sitt rette element, gir det meg ekte glede. At de fine skapningene som dyrene er, får lov til å leve det livet de er ment til å leve, gir meg en følelse av sjelefred. Det høres litt «out there» ut, I know… Men det er nå bare sånn det er, hehe.
En direkte følge av dette er at jeg har kuttet drastisk ned på kjøttforbruket mitt. Det kan gå ukesvis før jeg i det hele tatt spiser kjøtt. Meieriprodukter derimot, spiser jeg oftere, men også i mye mindre grad enn før. Det ultimate målet er å bli veganer. I mine øyne er veganere denne tids helter. Ikke bare sparer de dyr for et grusomt liv, etterfulgt av en grusom død. De sparer også miljøet, samtidig som de frigjør jord og åkre som kan brukes til å dyrke mat til resten av verden som også gjerne vil ha mat – istedet for å dyrke mat vi skal bruke til å fete opp dyr som vi senere skal spise.
Når det er sagt, så kan jeg dessverre ikke kalle meg verken vegetarianer eller veganer. Men jeg prøver. Og de gangene jeg kjøper kjøtt, velger jeg alltid det dyreste alternativet.
For det skal ikke være lettvint å spise kjøtt. Det skal svi. Og hvorfor skal kjøtt være billig i utgangspunktet, når man vet at det er et dyr som ligger inne i plasten?
Ingen dyr har mer rett til å leve enn andre. Ingen dyr har mindre rett til å leve enn mennesker. Ingen dyr her på jorden for vår skyld, de er her på jorden for sin egen skyld.
Photo by Jonas Koel on Unsplash
