«Jeg er i en av de campene. Elpida Home refugee center»

0
152

Sommeren 2015 sa Angela Merkel at hun ville ønske velkommen til 1 million flyktninger og evt alle som flyktet fra Syria. Dette skapte «Flyktningkrise» i Europa. Det kom mange og mange av dem hadde allerede flyktet til Tyrkia hvor de jobbet for å tjene penger for å komme videre inn i Europa. Mange av disse var barn, de jobbet for nesten ingenting og mange, mange overgrep skjedde i Tyrkia.

De ble utnyttet grovt.. De tjente penger for å ta båten over til Hellas og flesteparten da til Lesvos. Den tyrkiske kystvakten prøvde ofte å ødelegge for de i båtene, ved å skape bølger, kjøre rundt de så båten veltet, skjøt etter båtene så de ville synke osv. Dette fortalte psykolog og menneskerettsadvokat oss på «protecting training» i camp i går.

Mange kom til Camp Moria og etter de hadde fått papirer så dro de videre med ferje til Athen og gikk mot Makedonia. Jeg var i Camp Moria på Lesvos i februar 2016 og alle jeg møtte der sendte jeg videre med et «have a safe trip» og en klem og de fleste av disse menneskene er enda i Hellas.. Rett etter jeg kom hjem til Norge da så valgte Europa og stenge sine grenser og inngikk en absurd avtale med Tyrkia og at flyktningene skulle holdes der evt sendes tilbake hvis de ikke kunne bevise at de var farlig for de å være i Tyrkia. I mitt syn så fraskrev vi oss ansvaret. Det som skjedde da var at alle ble sittende fast i Hellas og mange satt seg på grensen til Makedonia, Idomeni i håp at grensene skulle åpne. Dette er beskrevet av flere som helvete. Mange ble utnyttet, mange solgte seg, både menn, kvinner og barn. De bodde i leketelt rett nede på bakken og det var skrekkelig. Greske myndigheter så seg nødt til å få fjerne alle derfra og hjelpe de. Derfor er det nå mange camper nord i Hellas. Jeg er i en av de campene. Elpida Home refugee center og jeg jobber for ERCI (erci – emergency response centre international )

https://www.facebook.com/ercintl/ 

Elpida Home Refugee Center

 

Denne campen er det plass til ca 150 mennesker. Nå er det 99 her og det er de som er mest sårbar på flukt. Dvs alenemødre, barn, eldre og de som er syke. Disse blir lettest utnyttet under flukt og historiene jeg hører er smertefulle. Jeg gråter med de.. Sist jeg var her fikk jeg intervjue Zakida Izza, jeg skal prøve å få snakket med henne igjen hvis det lar seg gjøre.

https://debatt1.no/glimt-av-zakiya-izza-sitt-liv/

På vent med traumer

Stemningen er skiftende. Nå har de fått vite at familiegjenforeningssaker plutselig kan ta opp mot 1,5 år istedenfor 6-9 mnd og mange av de har vært her allerede 1 år.. De sitter på vent. Hver familie har hvert sitt rom om de er 7 stk eller 3 stk. Og det er trist. Ja, de er trygge og de får mat, hjelp osv men likevel så skjønner jeg at de blir motløse.. De har opplevd mye vondt. Mange har PTSD og klarer ikke helt å være tilstede for egne barn og gjenopplever det de har opplevd gang på gang. Noen snakker masse om det og andre lukker seg helt inne. Mange er redde enda og de er også redde for å knytte seg, for her kommer og går det nye frivillige hele tiden. Vi fikk også streng beskjed om å ha grenser til de som bor her. Allerede er forholdene skjeve i og med vi kan dra herfra når vi måtte ønske. Vi skal ikke forskjellsbehandle, har vi donasjoner så skal de fordeles likt evt gis til prosjekter.

Utdanningsfond

Nå har jeg f.eks gitt 30.000 kr til utdanningsprogrammet deres. 8000 kr til turer og opplevelser for barn utenfor camp, 2000 kr til skolemateriell og 20.000 kr for å holde igang programmet. Jeg har også kjøpt inn ting som trengs i camp, bl.a noe så enkelt som kopper og te-siler fordi det trengs og det har ikke vært penger til det. Jeg har enda litt igjen og ser hva som trengs mens jeg er her eller så gir jeg resten til skoleprosjektene. Alt dette samlet jeg inn før jeg dro og nå har jeg laget et eget utdanningsfond for Elpida Home for jeg mener vi må starte med barna og de må få en så normal hverdag som mulig og muligheten til å utvikle seg mens de sitter på vent.

https://www.facebook.com/VictoriaMathiasUtdanningsfond/

Min sønn har tegnet forsidebilde og jeg har brukt mellomnavnene deres til navn for de vil også bidra på sin måte. De støtter meg i å dra og gir av sine egne ting og penger for å hjelpe. Jeg er veldig stolt av de og av min familie som lar meg gjøre dette

Nå sitter jeg og jobber på en «Mal» som skal hjelpe fremtidige flyktninger som evt skal til Norge. Hva som er viktig å vite før de kommer og enkelte ord og uttrykk. Noe generelt og hva de har rett på, hva som er vanlig og hva de kan forvente. Dette er ikke min sterkeste side, men jeg prøver så godt jeg kan.

Jeg er sliten i dag for jeg har så vondt, men skal ta det med ro i morgen og tilbake mandag og tirsdag. Men later som jeg er veldig klar 😉

Jeg er litt som poteten, jeg kan brukes til alt. Etter jeg har kommet så har jeg ordnet biblioteket, jeg har passet to ekstremt syke barn mens foreldrene var og ordnet noe. Jeg satt med de i over 4 timer og fikk beskjed om å ikke gi de noe mat for de kunne kveles. Ingen vet hva som deres diagnose. De hadde et barn som utviklet den samme sykdommen når han var 7 år og han døde, disse er nå 13 år og de fikk sykdommen når de var 7 år også.. De har en sønn til og de er redd han også blir syk. De sitter i stivnete posisjoner og har rykninger hele tiden. Jeg hadde en walkie talkie og den skremte den så jeg måtte slå den av. Så jeg bare satt der, satt der og var rolig.. Utrolig vondt å ikke kunne gjøre noe for de i det hele tatt..

Skole

De fleste barna har skole her hver dag, de har tysk klasser, de eldste går på gresk skole på ettermiddagen. De har også arabisk klasser for frivillige og det er de som bor her som har dem, en som har vært her som flyktning kommer tilbake og har klasser for frivillige. Det er også fitness class for kvinner og tenåringene. Innimellom, det kommer an på hvilke frivillige som er her så har de yoga.

Denne gangen samarbeider jeg med frivillige fra Hong Kong, Irland, Sveits, Tyskland, Frankrike, Egypt, Spania, England og Amerika. Veldig interessant. Det fine som jeg har sagt før er at alle her har samme grunntanke og det er fint med mange med samme verdier og tenker mye likt. Dette er Felix, han har ansvaret for lærerne og Constantinos som er Field Manager her på Elpida.

Jeg trengte medisinsk hjelp i dag for jeg har skadet armen min under et epileptisk anfall for noen uker siden og i dag var den verre enn noensinne og hos medisinsk hjelp så var de utrolig hjelpsomme. Jeg snakket med en sykepleier, en doktor, en oversetter og en fysioterapeut som hjalp meg. Og forklarte at jeg skulle gjøre rolige bevegelser og ta på is i kveld og mer smertestillende krem. De var så utrolig hyggelige og det gleder meg når de møter så mange mennesker i en ufattelig sårbar situasjon. De er her seks dager i uken og jeg er imponert over hva de får til.

Gratisbutikk

De har også en «gratisbutikk» hvor de kan «kjøpe» klær og utstyr for poeng. De får NFI (non food items) gratis og det er åpent nesten hver dag. Det er alt fra vaskepulver til bleier. I butikken kan de også vaske klærne sine og det er industri ovner der så de kan bake, så jeg var heldige og fikk syrisk sitronkake i dag 🙂

Det er mange inntrykk, det er mye å ta inn og hvis jeg synes det er heftig så tenker jeg på hvor utrolig heldig jeg er som kan reise herfra og det gjør at jeg vil komme tilbake igjen. Jeg planlegger å fortsette å samle inn penger og reise ned igjen i uke 42, kanskje jeg kan være med å høste oliven…

Vil du være med å bidra?

Vipps: 90090029

konto: 1208.91.29638
Merkes Elpida

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR