Ingen ting er tristere for en lærer enn når elever sier at de ikke har lest bøker. Dessverre har jeg opplevd elever på 18-19 år som i fullt alvor hevder at den boka jeg eventuelt ber dem lese i norskfaget, er den første de har måttet lese. Det kan vel hende at det noen ganger er en overdrivelse, men det avspeiler sannsynligvis et lite bevisst forhold til lesing. Altfor mange nøyer seg med å lese på skjermen.
Noe av den samme reaksjonen kommer til uttrykk når jeg ber elever finne stoff til en oppgave. Hvor er det første stedet de begynner å leite? Wikipedia! Dersom de går videre, blir det gjerne andre nettsteder. Det er faktisk ganske sjelden at noen kommer på at de kan bruke bøker som kilder. Sjølsagt er det lettvint å søke på nettet, men det er veldig mye kunnskap som fortsatt ikke finnes der.
Likevel er det helt andre grunner som gjør at jeg vil slå et slag for boklesinga. I en hverdag som preges mer og mer av hastig flimrende inntrykk, er det faktisk sjelebot å sette seg ned med ei bok og dykke ned i ordene. Her kan man skape sine egne bilder uten ferdigtygde uttrykk som dreper fantasi og skaperevne. Bøkenes verden kan gi oss nettopp den magien som vi ofte savner i hverdagen. Vi kan drømme oss bort, vi kan la oss begeistre, vi kan kjenne på sårheten, eller vi kan oppleve en utvidelse av horisonten for vår fatteevne. Kort sagt: Vi kan bli klokere mennesker! Det er svært vanskelig å forestille seg at dette er noe vi kan oppnå ved å surfe på nettet. Det er fortsatt forskjell på informasjon og kunnskap, og det er et enda større gap mellom forståelse og visdom. Bøkene kan gi oss nettopp noe av det som nettet aldri kan gi oss.
Er det da likegyldig hva man leser? Ja, langt på vei. Det viktigste er faktisk å få det som en vane. For det er litt slik at jo mer man leser, jo mer får man lyst til å lese. Forutsetningen er sjølsagt at man liker det man holder på med. Derfor er det så viktig at man finner sin nisje i det litterære landskapet, det området man synes det er en glede å utforske. Jeg vet at mange unge mennesker finner denne gleden ved å lese fantasylitteratur. At dette er med på å stimulere fantasien deres, er heva over tvil. Men jeg er like overbevist om at det også utvikler deres språklige evner, såvel ordforråd som setningsfølelse. Den elev som vil bli god i morsmålet sitt, må derfor like å lese og bruke dette i sin formidling. Jo mer man leser, jo bedre vil man bli til å skrive!
I våre dager kan man også lese på nye måter. Ebok og lydbok er svært gode alternativer for den som foretrekker å slippe å bla. Hovedsaken er at man bruker litteratur til utvide horisonten og utfordre fantasien. Evnen til å skape sine egne bilder av det man leser er jo uavhengig av hvordan man leser, så lenge man ikke lar andre skape bildene for seg. Dette er også grunnen til at jeg alltid synes det er trist å lese ei bok etter å ha sett den som film. Det motsatte kan være spennende og berikende, for det gir nye dimensjoner til de bildene en sjøl har skapt.
Jeg håper at lesing fortsatt kan leve videre med nye generasjoner, men vi som voksne må nok være forbilder, og det er viktig å minne både hverandre og våre etterkommere på hva vi kan få ut av våre reiser i bøkenes verden!
Lykke til!
Fra redaksjonen. Profilert Myriams litteraturspalte. Innlegget er først publisert på https://arnejohanisaksen.wordpress.com/
Vil du skrive om litteratur, en bokanmeldelse eller om andre emner? Send ditt innlegg til .
Velkommen!
