Hvis jeg skulle dø av corona

0
278

Jeg er ikke redd for å dø. For da jeg mistet et barn noen få dager etter fødselen, ønsket jeg bare å dø sammen med henne. Livet var ikke lenger verdt å leve. Imidlertid hadde jeg noen barn fra før av, som fremdeles hadde bruk for en mor, så jeg kom etter hvert på bedre tanker. Heldigvis.

Senere i livet har jeg vært plaget med så store smerter at livet som død tidvis har fremstått som et langt bedre alternativ til bare å eksistere, som en slags levende zombie. Jeg behersker smertene bedre nå, blant annet ved fysisk aktivitet. Dessuten har jeg mulighet til å gjøre som trekkfuglene; dra sørover når det går mot vinter. Heldigvis.

Det å ikke være redd for å dø er imidlertid ikke synonymt med et ønske om å dø. Som de fleste andre ønsker også jeg å leve, om enn ikke for enhver pris. Og jeg håper selvfølgelig at jeg får en verdig avslutning på livet, fri for angst og smerter. Men jeg lar ikke lenger redselen for å dø hindre meg i å leve. Jeg ble kvitt flyskrekken, for å si det sånn.

I min siste bok Freak! Satan er veien til sannheten og livet har jeg også skrevet et requiem til meg selv. Der står det blant annet: “Da Camilla døde festet vi et gravsted på Nordstrand kirkegård. Jeg vet derfor hvor jeg skal når jeg dør, i motsetning til mange kristne, som håper på en plass i Himmelen, men frykter at det heller går til Helvete”. Dernest følger noen tanker om hvordan jeg selv ser for meg min egen begravelse, alt fra farge på kisten til ønsker om musikk. Og nå er jeg ved sakens kjerne.

I disse pesttider burde kanskje noen og enhver fundere litt mer enn vanlig på sin egen begravelse. For kanskje må den ordnes i all hast. Da kan det være greit for de pårørende å ha noe håndfast å forholde seg til. Siden det for tiden ikke er tillatt å samle mange personer i et begrenset lokale, kunne man kanskje vurdere å strømme begravelsen via den avdødes Facebookside. På den måten vil mange likevel kunne være til stede uten å være fysisk til stede. Jeg vet ikke om noe begravelsesbyrå allerede har tenkt tanken, men jeg synes at dette er en såpass god idé at den også bør kunne benyttes under normale omstendigheter.

Jeg satser selvfølgelig på å ikke bli smittet av corona. Men hvis så skulle skje, håper jeg naturligvis at jeg overlever. Hvis så dessverre ikke skulle skje, er i hvert fall instruksjonene til mine pårørende allerede nedtegnet og innbundet mellom to permer. Ha en fortsatt god dag!

Først publisert på 

Facebook kommentarer

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here