Dagens leder i Oppland Arbeiderblad anbefaler høyhus i sentrum av mjøsbyen Gjøvik, da de mener høyhus gir levende gater. Dette er feil, det er ikke høyhus som gir liv på gateplan, men smale gater. I Paris gamle gater finner vi en større befolkningskonsentrasjon enn i New York.

Høyhus er den late metoden utbyggere, arkitekter og politikere velger for å oppnå høy tetthet, men uten å skape humane, funksjonelt integrerte og helhetlige byområder. – Audun Engh

Gjøvik sentrum år 2050? Maleri av Pushwagner.

Bygger man for høyt kutter man beboernes tilknytning til gata, som er så viktig for å få øynene på gata, etter Jane Jacobs berømte forfatterskap. Hvor skadelig høyhus er for barnefamilier er aller best beskrevet i mønster 21; Four-Story Limit**.

Det er en misforståelse at høyhus gir liv på gateplan. Tvertimot kutter de forbindelsen mellom beboerne og gata. Det er smale gater som gir oss ekte urbant gateliv!

For å komme tilbake til alternativet til høyhus, hvilket er smale gater, har Nathan Lewis en flott serie om temaet, som alle seriøse urbanister bør sette seg inn i.

– Narrow Streets for People

– Narrow Streets for People 2: Subtleties of Street Width

Høyhus har INGENTING med urbanisme å gjøre, men er tvertimot en stabling av den engelske hærskapsboligen i høyden, for å gjøre den tilgjengelig for arbeiderklassen. At parken har forsvunnet fra “tårnet i parken”, som var det opprinnelige høyhusidealet, skyldes kun profittkåte utbyggere.

Leon Krier har en fantastisk forelesning hvor han forklarer at høyhus er intet annet enn vertikale suburbane blindgater:

 

Fra redaksjonen. Profilert Hot spot.

1 kommentar

DELTA I DEBATTEN: