Dagens leder i Oppland Arbeiderblad anbefaler høyhus i sentrum av mjøsbyen Gjøvik, da de mener høyhus gir levende gater. Dette er feil, det er ikke høyhus som gir liv på gateplan, men smale gater. I Paris gamle gater finner vi en større befolkningskonsentrasjon enn i New York.
Høyhus er den late metoden utbyggere, arkitekter og politikere velger for å oppnå høy tetthet, men uten å skape humane, funksjonelt integrerte og helhetlige byområder. – Audun Engh
Bygger man for høyt kutter man beboernes tilknytning til gata, som er så viktig for å få øynene på gata, etter Jane Jacobs berømte forfatterskap. Hvor skadelig høyhus er for barnefamilier er aller best beskrevet i mønster 21; Four-Story Limit**.
For å komme tilbake til alternativet til høyhus, hvilket er smale gater, har Nathan Lewis en flott serie om temaet, som alle seriøse urbanister bør sette seg inn i.
– Narrow Streets for People 2: Subtleties of Street Width
Høyhus har INGENTING med urbanisme å gjøre, men er tvertimot en stabling av den engelske hærskapsboligen i høyden, for å gjøre den tilgjengelig for arbeiderklassen. At parken har forsvunnet fra «tårnet i parken», som var det opprinnelige høyhusidealet, skyldes kun profittkåte utbyggere.
Leon Krier har en fantastisk forelesning hvor han forklarer at høyhus er intet annet enn vertikale suburbane blindgater:
Relatert
Ingen vill bo i den stad som nu byggs (men vi tvinges til det)
Fra redaksjonen. Profilert Hot spot.
Fint bidrag om Pushwagner og hans forhold til høyhus, som har influert så mye av hans kunst.
– Here Comes the Moon – The hopeful dystopia of Pushwagner’s Soft City: https://www.theparisreview.org/blog/2016/10/17/here-comes-the-moon/