Har likestillingen gått for langt?

De kvinner , som er flinke, må få lov til å komme fram. De menn som er flinke, må gå lov til å komme fram. Hvis vi begynner å måle likestilling i antall, i stedet for kvalifikasjoner, trår vi helt feil.

Når vi begynner med kvotering, blir det helt feil. Da går vi på kjønn, i stedet for kvalifikasjoner.

Det snakkes så mye om at vi må ikke bedømme folk utfra gruppetilhørighet, spesielt når det gjelder muslimer. Men når det gjelder kvinner og menn, da er det helt greit. Hvor er logikken hen?

Jeg kan peke på mange konkrete eksempler på at en mann ikke fikk jobben, fordi han var mann. De trengte en kvinne for å oppfylle kvoteringsreglene. Hva hvis en muslim kunne peke på at han fikk ikke jobben fordi han var muslim? Hva ville folk sagt da?

Likestillingsloven er helt åpenbart feministisk diskriminering. Feminismen er etikken om at menn skal underkastes kvinner. Individualismen er etikken om at alle individer skal ha de samme rettigheter under loven. Jeg er individualist, antifeminist. Feminismen er således fra mitt ståsted en kriminell ideologi som skal frata menn rettigheter og gi særrettigheter til kvinner. Jeg forakter feminismen. Man ser også hvordan det feiler enormt i oppgjøret med islam, der den overhodet ikke bryr seg om individrettighetene til innvandrerkvinner. Det tar ikke mange sekunder å avsløre at feminismen er irrasjonell. Jeg skrev, på forespørsel fra feminister, et tilsvar til et feministisk tidsskrift en gang, det kom aldri på trykk, det tok tak i for mange irrasjonelle tanker hos feministene.

Feminismen kommer fra kulturmarxismen. Alt som kommer fra kulturmarxismen er irrasjonelt. Man skal diskriminere mot det ene, ikke det andre. Man skal løfte fram det ene, ikke det andre. Det er åpenbart basert på følelser, slik man i riktig eldre dager trodde på essensen forut for eksistensen. Hvordan visste man dette? Man følte seg fram til det, slik kulturmarxister, feminister og venstresiden idag føler seg fram til det rette og det gale, fullstendig uten kontakt med virkeligheten, fullstendig i overensstemmelse med en eller annen virkelighetsfjern ideologi. Med selvmotsigelser møter man seg selv i døra hele tiden og det er selvsagt vondt. Feminisme er ødeleggende, akkurat som politisk korrekthet. Individualisme løser alle problemer, fordi det krever at alle har de samme rettigheter under loven. Diskriminering er ikke tillatt under individualismen, uansett om man setter positivt fortegn foran kriminaliteten. Det er kriminelt å forskjellsbehandle under loven. Positiv diskriminering? Positivt for hvem, må man da spørre seg og da åpenbart negativt for de andre. Positiv diskriminering for hvite er negativ diskriminering for sorte. Så enkelt er det, men ikke for de irrasjonelle.

Konkurranse er den drivende faktoren i naturen og når man forsøker å fjerne seg fra det mest naturlige som eksisterer, så går man åpenbart MOT virkeligheten. Da importerer man kulturer som drar en selv ned, man diskriminerer og kaller det bra, man avvikler konkurranse og holde de beste nede og forsøker å løfte de enkle opp, man lar være å fortelle sannheten fordi den sårer, osv. Man søker det irrasjonelle, det virkelighetsfjerne.

Jeg mener at opplysningsfilosofene har ødelgt meget for oss. Alt skulle være så likt! Det var ingen forskjell. Hvis ikke det er likt, må vi prøve å gjøre det likt.

Alle rasjonelle personer skjønner at dette utgangspunktet er helt feil. Det er det vi sliter med i dag….

Humanismen har stjålet en del ideer fra kristendommen. Der er vi alle like overfor Gud. Men når humanismen forkaster Gud, og setter mennesker til Gud, må vi alle være like overfor mennesker. Det er vi ganske enkelt ikke. All erfaring viser jo det!

Derfor blir disse holdningene tragikomiske!

Under skilles våre veier tenkningsmessig.

“Jeg mener at opplysningsfilosofene har ødelgt meget for oss. Alt skulle være så likt! Det var ingen forskjell. Hvis ikke det er likt, må vi prøve å gjøre det likt.”

Slik jeg leser denne videregåendeoppgaven? om opplysningsfilosofien står det intet om sosialisme, altså likhet(økonomisk). Jeg leser om de verdier jeg selv verdsetter – Fornuften(empiri+logikk), avstand til en umoden kirke som kuet mennesker, tenke selv, selvstendighet, toleranse, harmoni, frihet(negative rettigheter), fred: JAAAA!!!, makttredeling, like rettigheter under loven, ytringsfrihet, kritisk refleksjon over samfunn og verdier.

https://2stinorsk.wikispaces.com/Opplysningsfilosofi

“Alle rasjonelle personer skjønner at dette utgangspunktet er helt feil. Det er det vi sliter med i dag….”

Jeg ser meg som en som forsøker å være 100% rasjonell, dvs forholde meg til objektivt observerbar virkelighet og jeg synes utgangspunktet ser nokså bra ut.

“Humanismen har stjålet en del ideer fra kristendommen. Der er vi alle like overfor Gud. Men når humanismen forkaster Gud, og setter mennesker til Gud, må vi alle være like overfor mennesker. Det er vi ganske enkelt ikke. All erfaring viser jo det! Derfor blir disse holdningene tragikomiske!”

Dette er en misforståelse av likhet. En rasjonell tilnærming er at vi skal være like overfor loven, at den som klarer å raske til seg voldsmakten må utstede lover som likebehandler alle. Vi skal ikke være like overfor hverandre, det er umulig, fordi vi er primært individer og ikke primært kollektivistiske maur. Gud kan ikke nås av alle, meg selv inkludert og derfor er det umåtelig viktig at hen:-) ikke bygges inn i lovverket. Gud må stå utenfor alt og tros på av de som tror. Hvis noen forsøker å presse guds lover på meg, og selvsagt sin egen tolkning, så forsvarer jeg meg, akkurat som jeg gjør mot demokratiet eller islam eller en hvilken som helst annen ideologi som forsøker å kontrollere meg. Jeg underkaster meg virkeligheten, intet annet.