Frode Klettum: Tidl. SSB-direktør Meyer gav vrengebilder av sysselsettingsstatistikkene

0
102
Christine B. Meyer

Fra redaksjonen: Innlegget er skrevet av Frode Klettum.

 

Christine B. Meyer ga ikke presis statistisk informasjon til departementet, og Stortinget ble dermed feilinformert i forbindelse med Integreringsmeldingen nr. 30 (2015-2016).

 

Pensjonert seniorforsker Lars Østby

SSBs pensjonerte seniorforsker Lars Østby, ga i 2016 regjeringen et ikke-representativt og forskjønnende bilde av sysselsettingstallene som ble brukt som underlagsmaterialet til integreringsmeldingen. Han valgte den sterkeste årsklassen 25-29 år og sammenlignet denne med sysselsettingen til innvandrere pluss etnisk norske. I Stortingsmelding nr. 30 (2015-2016),[1] se side 10 siste setning, står det at andregenerasjonsinnvandrere har «samme tilknytning til arbeidsmarkedet som befolkningen for øvrig». Sysselsettingsgapet mellom sysselsatte med norsk opphav og norskfødte med innvandrerforeldre fra hele verden, 20-39 år, er 11 % (ikke aldersjustert), dvs. 4,8 % for 20-24 år, 7 % for 25-29 år og 10.2 % for 30-39 år. Jf departementets rettelse[2]  til Stortinget 28.10.16 og ny SSB-statistikk.[3]

Østby begrunnet sitt valg av kategorien 25-29 år med at utvalget på 3989 var stort nok. Sysselsettingsprosenten var 73 % for andregenerasjonsinnvandrere fra hele verden i 2014. Han sammenlignet så denne med majoritetsbefolkningens (inkl. innvandrernes) sysselsetting på 78 %, altså en forskjell på bare 5 prosentpoeng, jf. artikkelen «Bedre integrert enn mor og far».[4] I artikkelens figur 5 velger han å spesifisere norskfødte med innvandrerforeldre fra Sør- og Mellom-Amerika, som har 67 % sysselsetting, til tross for at populasjonen bare var på 227. En så liten populasjon gir en ganske stor usikkerhet og sprik i konfidensintervallet, se tilsvarende i mitt indeksdiagram side 9, jf s. 8,[5] der jeg brukte årsklassen 40-54 (2015) med 300 norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika til sammen. Departementet informerte ikke Stortinget den 28.10.16 om min 40-54 års kategori over ikke-vestlige andregenerasjonsinnvandrere, der det fremkom at sysselsettingsdifferansen til etniske nordmenn var hele 15 % (aldersjustert 2015). Differansen fra 2015 har økt med 0,1 % til 15,1% i 2016. I 2016 økte aldersgruppen 40-74 år for norskfødte med 208 fra 319 til 527. Bare 19 av disse var i 2015 over 54 år. Gjennomsnittsalderen i gruppen 40-54 år for ca. 500 norskfødte av ikke-vestlige foreldre, blir dermed 41,7 år, noe som gjør det nødvendig å alders-justere innenfor denne 15-årsklassen.

Det er uholdbart at Østby ikke kunne bruke en populasjon på 3742 for alle andregenerasjonsinnvandrer i alderen 30-39 år. Hadde han informert departementet om dette, ville de ha sett at sysselsettingsdifferansen var økt fra 5 % for 25-29 årskategorien (2015) målt mot hele befolkningen til 10,2 % for 30-39 årskategorien sammenlignet med hele befolkningen eksklusive innvandrere. I så fall ville departementet vanskelig kunne konkludert i Integreringsmeldingen med at andregenerasjonsinnvandrere hadde «samme» sysselsetting som befolkningen for øvrig.

Østby skrev til regjeringen: «Når det gjelder innvandrergruppene med lav sysselsetting, bedrer situasjonen seg kraftig i neste generasjon, slik det kommer frem i figur 5: Størst er forskjellen for dem med bakgrunn fra Afrika, 38 mot 66 prosent (SSB 2015 e og Olsen 2016)».

Hadde han benyttet aldersgruppen 30-39 år, ville forskjellen mellom afrikanske innvandrerforeldrene og barna krympet fra 28 til 23 %. Dette er naturlig, da førstegenerasjonsinnvandrere, hvorav mange er rundt 20-25 år ved ankomst til Norge, må lære seg norsk først og gå på introduksjonsprogram i 2-3 år. Østby ville fått en langt mer realistisk framstilling om han delte de norskfødte inn i to grupper: ikke-vestlige og vestlige, og isteden hadde brukt de to eldre årsklassene, 30-39 år og 40-54 år. På den måten ville man fått stor nok populasjon og statistisk signifikant resultat, og myndighetene ville sett hvordan integreringen av innvandrerbarna lykkes opptil 15 år lengre fram i tid. SSB skal levere statistisk materialet og objektive framstillinger av disse til myndighetene, ikke selektere dataene og gi subjektive forklaringer basert på SSB-sjefens eller Østbys egne preferanser, slik at de som leser rapportene tror at integreringen av andregenerasjonsinnvandrere er nærmest perfekt.

En sysselsettingsforskjell på mellom 10,2 og 15.1 % er mer enn «nesten den samme» slik Østby forsøker å fremstille den. Regjeringen sendte retting til Stortinget, se min artikkel i Debatt1.no Hvordan løse integreringsproblem politikerne påstår ikke eksisterer [6] og samme innlegg Verdidebatt.no med ni kommentarer (12.9.16)[7].

Jeg stiller også spørsmål ved hvorfor den innvandringsvennlige pensjonerte seniorforskeren Lars Østby fikk i oppdrag av Christine B. Meyer å levere underlagsmateriale til regjeringens integreringsmelding, og ikke forskeren Bjørn Olsen som har utarbeidet rapportene vedrørende andregenerasjonsinnvandrere siden begynnelsen av 2000-tallet.

 

Christine B. Meyer

Tidligere statssekretær (H), Christine B. Meyer skrev i kronikken Taler tallene[8] i Dagens Næringsliv den 5.10.2015, sitat: «Vi som lager offisiell statistikk, må derfor være flinke til å forklare og gi grunnlag for tolkning av hva tallene sier, og ikke minst hva de ikke sier

Den 10. mars 2016 på Dagsnytt 18 åpnet programleder Sigrid Sollund slik: «Mitt i en ganske opphetet innvandringsdebatt ønsket sjefen i Statistisk Sentralbyrå å fortelle hvor godt vi lykkes med å integrere flyktningene. I en kronikk i Dagens Næringsliv i går skrev hun at norskfødte barn av innvandrere er nesten som nordmenn. Problemet er at det ikke stemmer helt. Det er fremdeles store forskjeller mellom nordmenn og barn av innvandrere når det handler om jobb og utdanning. Christine B. Meyer du er direktør i Statistisk Sentralbyrå. Fortell oss først hva du ville med denne kronikken?

[SSB-direktøren svarer:] Altså det poenget som var viktig å få frem, det er at det er et mindre gap mellom norskfødte innvandrerbarn og majoritetsbefolkningen enn norskfødte innvandrerbarn og generasjonen før, altså de som kom som innvandrere. Det var hovedbudskapet. Det er fortsatt avstand mellom majoritetsbefolkningen og innvandrerbarn, men den er altså mye mindre». Dagsnytt 18 den 10 mars 2016

Det er ikke en oppgave for SSB-sjefen å fremstille statistikken på en tendensiøs måte for å fremme eget politisk syn på at andregenerasjonsinnvandrere er nærmest perfekt integrert. Selv mener hun at hennes innvandringspolitiske syn overhodet ikke har påvirket henne i arbeidet i SSB. Hadde hun isteden for reelt sett å konsentrere seg om de yngste årsklassene 16-29 år, hvorav flertallet var under utdannelse, også trukket inn de eldre årsklassene i kronikken, ville leserne sett at sysselsettingsavstanden opp til etniske nordmenn ikke er «mye mindre». Meyers oppgave er å gi et nøytralt og fullstendig bilde av sysselsettingstallene for alle årskategoriene der tallgrunnlaget er statistisk stort nok. Våren 2016 overleverte SSB (Lars Østby) underlagsmaterialet til regjeringens integreringsutvalg statistiske data som baserte seg på at et utvalg av sør-amerikanske og afrikanske norskfødte innvandrerbarn på henholdsvis 227 og 432 personer[9] var statistisk signifikant. Da burde SSB også kunne presentere statistisk tallmateriale fra 2014 for ikke-vestlige innvandrerbarn i årsklassen 38-42 år der tallgrunnlaget er ca. 500 personer. Disse tallene viser at sysselsettingsgapet opp til etniske nordmenn er like stort som ned til førstegenerasjonsinnvandrere, se mitt kurvediagram s. 9.

Til tross for Meyers svake kunnskaper om statistikk, skrev hun kronikken «Generasjonsgapet» i Dagens Næringsliv 8. mars 2016[10]. Hun innledet med at «norskfødte barn av innvandrere er nesten som nordmenn». I Dagsnytt 18 den 10. mars 2016 skyldte hun på at det ikke var hennes ord. Selv om f.eks. Lars Østby har skrevet kronikken for henne, kan ikke Meyer fraskrive seg ansvaret.

Det ser ut som hun ikke vil kommentere sysselsettingstall for de eldre årsklassene 30 og over, som her viser kraftig økende forskjeller mellom andregenerasjonsinnvandrere og nordmenn med norsk opprinnelse. Meyer støtter seg på Rapporter 2016/09[11], der hun fremstiller alle norskfødte med innvandrere fra hele verden. Tilsammen 30 000 er under utdannelse/erverv (2014) i alderen 16-34 år. 89 % er i alderen 16-29 år. Det stilles ikke samme krav til produktivitet for å være registrert som skoleelev som det stilles til ansatte og personer under erverv. Det er først fra 30 års alderen at man ser om integreringen i arbeidslivet lykkes. Det er den urovekkende utviklingen SSB-sjefen burde tatt tak i så lenge tallgrunnlaget er stort nok.

Hun omtalte både norskfødte barn av utenlandskfødte foreldre som er asylsøkere og arbeidsinnvandrere og kalte begge disse to populasjonene for «flyktninger».

Hun fremstilte, i likhet med Østby, den store forskjellen norskfødte innvandrerbarn under utdanning/sysselsetting hadde til sine innvandrerforeldre og det lille gapet opp til nordmenn. Hun sa på Dagsnytt 18 at det ikke var plass i kronikken til å se nærmere på årsklassen 30-34 år. Forklaringen hennes er uholdbar, i og med at hun kunne brukt aldersklassen 20-39 år, eventuelt 30-34 år, som er av større interesse. Ved å bruke 16-34 hvorav de fleste er under utdannelse, fikk hun fram den minste differansen i aktivitetsnivå sammenlignet med majoritetsbefolkningen, noe hun selv uttrykte var et viktig poeng med kronikken. Kronikkforfatteren hadde 4500 tegn til rådighet, og da måtte hun greie å prioritere stoffet slik at fremstillingen ga et objektivt riktig bilde av statistikken.

I tillegg krympet hun generasjonsgapet ved å bruke ulike populasjoner, slik at det summeres opp både sysselsatte og de som går i skole/utdanning. Disse populasjonene er nokså uensartet, og hun benevner dem som «aktive». Hennes sammenslåing av disse to kategoriene uten at disse samtidig spesifiseres, kan svekke nytteverdien av statistikken. Satt helt på spissen – om man for eksempel slo sammen både antallet sysselsatte, skoleelever/studenter og de med «borgerlønn» (mottakere av sosialhjelp, stønader og trygder fra det offentlige) og så kalte dem «livskraftige», ville man knapt sett noen statistisk forskjell mellom innvandrerne og etniske nordmenn. Men det betyr vel ikke at alt er såre vel og integreringen er en suksess. Tvert imot, det kan skape flere frustrerte og voldelige høyreekstreme som føler seg ført bak lyset.

 

Avslutning

Christine Meyer mener hun ikke lar sine egne preferanser og innvandringspolitiske syn påvirke hennes forklaringer og tolkning av det statistiske materiale. Den viktigste årsklassen SSB burde analysert var 30-39 år. Ved å legge fram statistikk for årsklassen 16-34 år og 25-29 år, som viser den minste sysselsettingsforskjellen mellom norskfødte av innvandrerforeldre og befolkningen, bruker hun og Lars Østby statistikken til å fremme sine egne politiske agendaer. Og dette medførte at myndighetene oppfattet Meyers forklaringer og tolkninger slik at andregenerasjonsinnvandrere hadde tilnærmet samme sysselsettingsprosent som etnisk norske, noe som departementet den 28.10.16 korrigerte overfor Stortinget.

SSB-sjef Meyer har sluppet altfor billig unna SSB-bråket. For meg spiller det liten rolle om det er en tidligere eller nåværende politiker som forsøket å drive politisk styring av SSB. Meyer og Østby har sammen forsøkt å skape inntrykk av at andregenerasjonsinnvandrere er betydelig nærmere etnisk norsk ungdoms sysselsetting. Sannheten er, i likhet med Danmark, at de norskfødtes sysselsetting i alderen 40-44 år ligger omtrent midt imellom sysselsettingsnivået til de med norsk opprinnelse og deres foreldres. Flesteparten av andregenerasjonsinnvandrerne 30 år og eldre, er barn av arbeidsinnvandrere fra 1960 og 70-tallet. I årene fremover vil stadig flere norskfødte barn av traumatiserte og krigsrammede flyktningforeldre, bli 30 år. Spørsmålet er om disse vil klare seg like «godt» i arbeidslivet som arbeidsinnvandrerbarna. Det er denne utviklingen som er av størst interesse og som SSB burde konsentrere seg om, framfor å skjønnmale situasjonen basert på gamle statistiske data over hvor mange som er registrert under utdannelse.

 

Referanser.

[1] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-30-20152016/id2499847/

[2] https://files.acrobat.com/a/preview/1d9b6127-a662-4b8f-964a-efbcddb3de69

[3] https://files.acrobat.com/a/preview/37d635f8-4232-48b6-81b7-349f73b971a8

[4] http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/bedre-integrert-enn-mor-og-far

[5] https://files.acrobat.com/a/preview/771e189f-8356-4c1d-ae02-44b5247d2d7b

[6] https://debatt1.no/hvordan-lose-integreringsproblem-politikerne-pastar-ikke-eksisterer/

[7] http://www.verdidebatt.no/innlegg/11658843#post_11658843%C2%BB

[8] https://www.dn.no/meninger/debatt/2015/10/05/2144/Kronikk/taler-tallene

[9] https://files.acrobat.com/a/preview/771e189f-8356-4c1d-ae02-44b5247d2d7b, se side 29.

[10] https://www.dn.no/topic/Kronikk

[11] https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2443318/RAPP2016-09_web.pdf?sequence=1, s. 66

 

 

RED: Forsidebilde har vi lagt til og er hentet fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Christine_B._Meyer_(174743).jpg

P.g.a noen uventede tekniske problemer så publiseres innlegget i dag under min profil, etter forespørsel av Frode Klettum. Det gjør jeg med glede fordi Klettum her tar opp en side av saken, på en grundig måte, som ikke har blitt gjort tidligere.  

 

 

 

 

 

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR