Foreldre til barn med ADHD: Råd og tips

0
240

Råd og tips

Foreldre til barn med psykiske vansker og utviklingsforstyrrelser kan ha store utfordringer i hverdagen. Utfordringene kan handle om avlastning, hverdagsrutiner og barnets atferd og behov.
I en serie artikler fremover kan foreldre finne noen grunnleggende råd og tips som kan hjelpe med å forstå barnas behov og håndtere atferd relatert til ulike tilstander.
Barn med ADHD
Foreldre til barn med ADHD kan oppleve at det er en stor oppgave å håndtere barnets vansker med oppmerksomhet og fokus, manglende impulskontroll og kroppslig eller mental uro.
De vanligste problemene knyttet til oppmerksomhet handler om barnets vansker med få med seg og følge beskjeder, at barnet blir distrahert av omgivelsene eller fastlåst i en aktivitet slik at rutiner eller andre viktige aktiviteter blir forstyrret, eller at barnet strever med å holde orden i egne saker, avtaler og aktiviteter.
Problemer med atferd kan skyldes at høyt aktivitetsnivå og dårlig impulskontroll styrer atferden og forstyrrer felles planer, rutiner, aktiviteter og ro og samvær i familien, og gjør det vanskelig for barnet å holde seg til avtaler og regler. Lyving, nasking, skulking på skolen, eller i alvorligere tilfeller med utagerende eller risikabel atferd som kan få store konsekvenser for familien og andre utenfor familien, f.eks. sette eget eller andres liv i fare, ordensforstyrrelse, rus og kriminalitet er eksempler på type atferd forbundet med ADHD.
Vansker med impulskontroll hos barn med ADHD betyr at de ofte handler ut fra, og reagerer på omgivelsene med impulser og følelser. De kan derfor vise store humørsvinginger eller svare med aggresjon på situasjoner og handliger fra folk rundt, noe som ofte fører til frustrasjon, raske dårlige løsningsforsøk, og eskalering av konflikter i familien.  Foreldre trenger derfor både å forstå barnets utfordringer, slik at de kan gi god omsorg og støtte, og tilpasse sine krav og forventninger, samtidig som å håndtere vanskelig atferd ved å være tydelige og konsekvente atferdsterapeuter.

Råd og tips – DE NI BUD

1. Mange barn med ADHD strever med å få med seg og følge beskjeder.
Alltid sørg først for at du/dere har barnets oppmerksomhet, f.eks. ved øyekontakt, eller ved å be barnet bekrefte at hun lytter. Gi enkle beskjeder og unngå beskjeder med mange ledd. En beskjed av gangen. Velg passende tidspunkt med minst mulig ytre forstyrrelser rundt når det skal gis viktige beskjeder, f.eks. ting som er viktig å huske. God ide med en form for belønning , f.eks. ros, positive tilbakemeldinger, mens barnet trener på å høre etter og følge beskjeder.
Gi ”gode beskjeder”, dvs. formuler budskapet positivt, f.eks. fortell barnet hva hun skal gjøre, ikke hva hun ikke skal gjøre.
2. Barn med ADHD blir lett distrahert av omgivelsene eller av egne tanker mens de gjør med en aktivitet eller er på vei til/fra. Det gjør at de skifter mellom ”av og på” mens de holder på med noe, eller at de låser seg fast i en annen overgangs-aktivitet. De blir derfor ofte ikke ferdig med ting i tide, og går fram og tilbake mellom uferdige oppgaver og aktiviteter.
Alt som kan planlegges, bør planlegges. Ved faste aktiviteter og oppgaver som skjer rutinemessig, kan det lages en plan og avtale med barnet som gjør aktiviteten forutsigbar, slik at det ikke blir behov for mange påminnelser, forsinkelser etc. hver gang aktiviteten skjer. Ettersom barn med ADHD ofte ikke reagerer bra på endring av rutiner og i overganger, er det alltid lurt men en plan B, dersom planer skulle endres. Det er også lurt med en fast påmminelse i forkant av aktiviteten. Hvor lenge i forkant bør tilpasses barnets tempo. Både ved planlagte aktiviteter og tilfeldige situasjoner er det enkelt å bruke en form for alam/påminnelsesfunksjon som en slags huskelapp, f.eks. innstille en påminnelse på en bestemt kl. slett eller tidslengde.
Eksempel: Familien samles til relativt fast tid til middag, barnet kommer ofte sent. Forklar på et rolig og passende tidspunkt hvorfor det er viktig for familien at alle samles til middag, gjør en enkel avtale om at barnet selv passer på å komme til middag (med en passende belønning i en treningsperiode). Lag en digital påminnelse med barnet, slik at han påminnes av f.eks. mobilen ca. 5-10 min. før han skal komme til middag.
Eksempel: Barnet får beskjed om å gjøre noe eller er på vei ut med familien og er sen, eller går tilbake for å hente noe og blir borte. I slike mer åpne situasjoner, vær kreativ og finn gode ”cues” som barnet kan bruke for å unngå å bli distrahet, eller for lettere få tilbake fokus. Man kan f.eks. avtale at barnet trener på å telle i hodet når han er på vei til og fra noe. Mobil, digital klokke etc, kan også brukes som tidstaker (med lyd/lys-varsel), og barnet kan trene på å automatisere en slik påminner-verktøy i kjente og hyppige situasjoner. Viktig å huske at oppmerksomhetsevnen kan trenes, både gjennom automatisering av atferd, og direkte stimulering, f.eks. treningsprogrammer og app’er.  
3. Barn med ADHD kan også ha lav prosesseringshastighet da mange inntrykk skal bearbeides.
Alltid beregn god tid for forberedelser, og planlegg aktiviteter og avtaler ut fra barnets tempo. Disse barna kan spesielt streve med i gangsetting, og trenger derfor gode rutiner (fast tidspunkt og varighet, god tid, skjerming,  pauser) for planlagte aktiviteter f.eks. lekser, og spesielt i overganger. Det kan være god hjelp å trene med barnet ”å komme i gang” i en treningsperiode, men det er viktig at barnet også lærer gode strategier for å automatisere å komme i gang, slik at han på sikt blir selvstendig på dette. Prosesseringshastighet kan trenes, og det finnes gode programmer og app’er for det.
4. Barn med ADHD mister ofte ting og glemmer eiendeler og avtaler.
Enkel teknologi kan hjelpe å huske bedre. Tren med barnet enkel kalender/alarm funksjon for både påminnelser i forkant av avtaler og aktiviteter, og som ”sjekk-ut” funksjon. For eksempel lag ”huskelapp” i kalender med varsel og kort tekst, for sjekke det om barnet har med og har gjort det en skal etter en aktivitet, oppgave etc.
5. Barn med ADHD kan streve med å holde seg til regler. Dårlig impulskontroll gjør det vanskelig for barnet å utsette eller regulere ønsker og impulser, og å tenke/reflektere på konsekvenser og hvorfor regler bør overholdes.
Det er en god ide å forklare barnet hvorfor det er viktig med regler, men gjerne i en god situasjon, og  ikke midt i en krangel. Det er viktig å hjelpe barnet til å se behovet for regler fra andres perspektiv, ved å gjøre ”regler” til noe barnet kan relatere til, f.eks. vise til barnets egne regler for hvordan han vil ting skal være, hva han mener er bra/ikke bra, hva han forventer av andre, osv. Viktig å være konsekvent når det gjelder grensesetting. Det er ikke gunstig å ha mange kompliserte regler. Velg ut noen få regler som du/dere mener er aller viktigst at barnet følger hjemme, som  innetid, leggetid, spilletid, oppgaver, lekser. Gå igjennom dem sammen med barnet på et egnet tidspunkt med god stemning, ingen forstyrrelser.
Lag en avtale med barnet med f.eks. konkrete belønninger for å følge regler, og konsenvenser for regelbrudd tilpasset alder og type krav. Det er veldig viktig å være konsekvent med belønning og konsekvens. Motstand og utagering fra barnets side i starten er en naturlig del av prosessen. Gi ikke etter for utagering eller utmelding. Heller revider avtalen og gjør den mer tilpasset barnets forutsetning.
Det å være konsekvent i vår sammenheng betyr at foreldre følger avtalen konsekvent, men også at barnet opplever at de snakker med en stemme og står sammen om avtalen.
6. Mange barn med ADHD reagerer på impuls når de stilles krav, når de må tilpasse seg andre og utsette ønsker og behov, når planer endres eller når de får beskjed om noe de ikke liker/ønsker. De kan i tillegg streve med emosjonell regulering, noe som kan vise seg som humørsvinginger eller kraftige reaksjoner i form av sinne og aggresjon.
Det er en god ide å forberede barna på situasjoner og trene på endringer i rutiner. Gjerne gi kort beskjed om det som forventes eller minn om avtalen. Når uenighet, regelbrudd, eller krav i en avtale fører til utagering og krangel, er det vanlig at barn diskuterer og manipulerer. Gjenta gjerne kort avtalen og det som forventes av barnet, men unngå avsporing, unngå å argumentere eller kommentere andre temaer. Våre kognitive evner svikter når vi er i affekt, dvs. når vi er veldig sinte, redde, det hjelper derfor lite med å diskutere og argumentere i en krangel. Unngå eskalering, ro ned situasjonen.  
7. Vansker med vedvarende oppmerksomhet og impulskontroll hos barn med ADHD gjør at de faller ut når det blir for mange ord. Det fører til irritasjon og mer uro hos disse barna.
Det kan være en god hovedregel å holde seg til korte samtaler og enkelt språk. Snakk gjerne med barna over en felles aktivitet. Mange tenker at det å snakke sammen mens man gjør noe annet distraherer. Lette (fysiske) aktiviteter som ikke krever mye oppmerksomhet, sykling, løping, kaste basket, gå tur, passer bra i denne sammenhengen.    
8. Mange barn med ADHD kan ha trekk av opposisjonell atferd i tillegg til impulsiviteten. Det gjør det enda vanskeligere å forholde seg til regler og krav, og å ha et positivt forhold til voksne rundt.
Ungdomsutviklingsmodellen, Barn og unges psykiske helse | Ungdomsutviklingsmodellen | Debatt1, er en god inspirasjon til hvordan møte vanskelig atferd hos barn og ungdom med ADHD. Hovedideen bak den er å utfordre den vanskelige atferden indirekte, gjennom å stimulere og invitere til positiv atferd som er uforenlig med den negative atferden, istedenfor å konfrontere direkte, f.eks. med trusler og straff.
Eksempel: Ovenfor barn som spiller for mye nett/dataspill, istedenfor å krangle og true med å sette inn restriksjoner og sanksjoner (ofte uten hell), finn en oppgave, prosjekt eller en fellesaktivitet i tiden barnet bruker på spilling.  Aktiviteten bør selvsagt gå på noe barnet liker å gjøre. Alle ideer om å engasjere barnet i positive prosjekter og aktiviteter som enten der og da, eller på sikt resuderer spilling, er bra.
9. Barn med ADHD og/eller atferdsproblemer strever ofte med dårlig selvbilde og selvfølelse. De gjør stadig dårlige valg og handler mye på impuls, så de havner i vanskelige situasjoner og i konflikt med andre.
Positivt fokus på talenter og evner, og mestringsfremmende aktiviteter, gjerne fellesaktiviteter med voksne og familien og oppgaver/arbeid med tilpasset grad av ansvar, både reparerer lavt selvbilde hos barna, og samtidig forsterker god relasjon til foreldrene og andre voksne.
Fra redaksjonen. Profilert barn og unges psykiske helse.
Har du meninger og erfaringer om barn og unge (eller voksne) med ADHD som du vil dele, ikke nøl med å bruke kommentarfeltet nedenfor! Du kan også sende eget innlegg til
eller til
Facebook kommentarer

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here