Jeg har hatt en jobb, hvor jeg var 4 uker på, og 4 uker av. Derfor har jeg bodd i Mandal om sommeren, og i Burundi om vinteren.
Vi har en residens som ligger helt i nord-enden av Lake Tanganyika. Du kan se den på Google Earth, men det er ikke så interessant, fordi du ser stort sett bare taket:-)
Stedet heter Kajaga. Min kone trengte noe kjøtt til middag. Så jeg tok en liten cabriolet vi hadde, for den var kjapp, og kjørte vestover, mot Gatumba, for å gå på markedet der. Det er ca 4 km å kjøre, nær grensen til Kongo.
På veien så jeg mange små skolebarn som var på vei hjem. Når jeg så disse 6-åringene, med korte ben, som måtte gå så langt, syntes jeg litt synd på dem. Jeg stoppet med en gruppe der, åpnet døren, og spurte «Gatumba?» «Yes» sa de og hoppet inn. Så var det flere grupper på veien, som jeg tok på. Etterhvert hadde jeg vel 15 barn i den lille bilen. To på fanget, fire i passasjersetet, og resten bak. Der var det ikke veldig stor plass. Når jeg snakket med min kone, kalte jeg alltid bilen for «Du og jeg, og tannbørsten»
Barna jublet og sang, og de som satt på fanget, fikk lov til å styre. Jeg kjørte forsiktig, slik at jeg ikke skulle miste noen. Likevel var det en hvis skepsis som dukket opp i hodet mitt da jeg så en politikontroll 200m fram. Hvordan skal de reagere på dette? Jeg stoppet, og politiet sa masse ting jeg ikke forsto, men barna begynte å prate, de forsvarte meg! Så endte det opp med at politisjefen kom og sa: «Han hvitingen der, er snill med barna våre og kjører de hjem fra skolen. Slipp ham forbi!». Så kjørte jeg forsiktig videre!
Da vi kom til Gatumba, slapp jeg alle av. Der var foreldre og familie og så dette synet. De jublet da vi kom. Kan du tenke det det synet, med 15 burundiske barn, med de fine hvite tennene, som gliste fra øre til øre?
Det var dagens gode gjerning. Det var så lite for meg, men det ga så mye! Så høflige burundiske barn er. De er virkelig veloppdragne! Og så blir de så fornøyd, for så lite:-)
Bujumbura er en storby, men på samme måte en landsby. Dagen etterpå visste alle i byen hvem jeg var……
