Den svakeste regjeringsstarten på 2000-tallet

0
458
Oslo, sett fra Hasle som ligger i Grunerløkka bydel

Jessheim 10. desember

Ap + Sp-regjeringen har mistet over 100 000 velgere siden valget. Nye «Omikron»-tiltak demper neppe fallet.

Regjeringen så seg nødt til å komme med strengere Korona-restriksjoner denne uken: Gjeninnføre metermål, munnbind, kohorter, antallsbegrensinger på besøk i hjemmet, skjenkestopp etter kl 24.00 m.m. Man har åpenbart ventet i det lengste med dette, men usikkerheten rundt omikron ble en utløsende faktor for nok en gang å innføre sosialt dempende tiltak som griper inn i borgernes frihet.

«Vente og se»-holdningen, som har preget regjeringens kommunikasjon fram til nå, ble på denne ukens pressekonferanse med statsminister Støre, finansminister Vedum, helseminister Kjerkol, Folkehelse-Stoltenberg og Helsedirektør Guldvog, avløst av tydeligere alvor, kraftigere signaler og konkretisering av tiltak. Samtidig registrerte jeg at elementet av anbefalinger var mer framtredende enn påbud.

Avdempet kriseforståelse

Høyres oppslutning i regjeringsposisjon svingte tidvis i takt med utviklingen av pandemien. Da alvoret var på sitt høyeste, i mars-mai 2020 og januar-februar 2021, steg partiets oppslutning klart. Mens tilslutningen falt tilbake i mer «normale» perioder. Om Ap, og muligens Sp, kan få en tilsvarende «krise-effekt» nå, gjenstår å se. De første målingene som kommer etter de aller siste tiltakene, blir derfor ekstra interessante å følge. Jeg tror ikke regjeringen vil få noen positiv «krise-effekt» denne gang. Først og fremst fordi kriseforståelsen er mer avdempet nå. To år har snart gått siden første nedstenging, og folk har lært seg å leve med pandemien. Mange mener de siste restriksjonene var helt nødvendige, og noen ønsker det strengere, dette kan slå gunstig ut for regjeringen. Tilliten til myndighetenes håndtering er fortsatt generelt god, det kan også hjelpe regjeringen. Men tilliten viser en synkende tendens de siste ukene og månedene, og de kritiske røstene er sterkere. Området har også blitt mer politisert – fordi Korona-håndtering ikke lenger er noen «unntakstilstand», men en del av også den politiske hverdagen.

Ap lekker til Høyre og SV

Ap og Sp holdt bra på oppslutningen de første ukene etter valget og maktskiftet, men de siste opinionstallene viser en foruroligende tendens, sett med regjeringsøyne. Oppslutningen har dalt fra 40 prosent ved valget til under 36 prosent nå på gjennomsnittet av desembermålingene. Et fall på fire prosentpoeng utgjør om lag 120 000 velgere. Begge regjeringspartiene har færre lojale velgere enn før. En del av dem har satt seg på gjerdet, men de mister også velgere til andre partier. Ap har økende lekkasjer til særlig H og SV, i følge bakgrunnstallene. Mens Sp lekker litt til omtrent alle partier. Altså en stikk motsatt matrise av hva partiet har opplevd de siste årene.

Les om siste måling for Ap: https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2021/12/11/195808781/arbeiderpartiet-stuper-pa-ny-maling

Likhetstrekk med 2009

Jeg var nysgjerrig på hvordan denne regjeringsstarten står seg i et komparativt perspektiv. Så jeg har derfor gått igjennom alle opinionstall siden 2005 og sett på regjeringspartienes utvikling i tilsvarende periode etter stortingsvalgene. Det er mest nærliggende å sammenligne dagens regjering med 2005. Da, som nå, overtok Ap og Sp makten etter en borgerlig regjering av H+KrF+V. Med den forskjell at SV var en del av den rødgrønne regjeringen den gangen. 2005-varianten oppnådde 48 prosent ved valget, opplevde et markant opinionsløft i oktober og var oppe i nesten 53 prosent, før man falt tilbake og var omtrent tilbake på sitt valgnivå i desember. «Boosten» for Ap+SV+Sp[1]regjeringen etter 2005-valget var særlig drevet fram av et sterkere Ap, men også SV hadde fin framgang i disse første ettervalg-ukene.

Dagens regjering holdt «bare» valgnivået sitt de første ukene, de fikk altså ikke et tilsvarende oktober-løft. 2021-regjeringens opinionsutvikling ligner i stedet mer på det den rødgrønne regjeringen opplevde etter 2009- valget; stabilitet først og deretter fall i november og desember. Men fallet i år ser ut til å bli brattere.

Solberg-regjeringen(e) startet sterkere

Det er også interessant å sammenligne dagens regjering med forrige gang det var topartiregjering. Altså H+Frp i 2013 og 2017. Den blå regjeringen opplevde begge ganger en flat opinionsutvkling etter valget. H gikk noe fram, men Frp falt noe – slik at summen totalt sett ble stabil. Solberg-regjeringene holdt klart bedre på oppslutningen fram til nyttår enn det dagens regjering ser ut til å gjøre. Et annet poeng er at dagens regjering er den eneste av disse som har hatt under 40 prosent oppslutning ved valget, riktignok marginalt mindre enn H+Frp i 2017. Pr. 10. desember 2021 har dagens regjering sunket til å bli den desidert svakeste, målt i prosent, av alle disse. Vi bør her igjen huske at den rødgrønne regjeringen av 2005 og 2009 bestod av tre partier.

Hva skyldes Støre-regjeringens store tilbakegang etter 2021 valget?

Jeg vil peke på tre forklaringshypoteser som i sum kan gi et inntak til forståelse:

  1. Strømprisene

Prisene på nødvendighetsgodet strøm er svært høye for tiden, og regjeringens svar på å møte har inntil nylig vært i det blå. Dette er viktigere enn Korona for mange velgere nå, noen av dem virker å være tilbøyelige til å gi regjeringen deler av skylden for krisen. En strømkrisepakke er nå kommet. https://e24.no/olje-og-energi/regjeringen-med-krisepakke-til-stroemkundene Oppfatningen av innholdet i den kan være avgjørende for den videre opinionsutviklingen i det korte bildet.

  1. Stortingspresident-sakene

Den store, negative oppmerksomheten rundt stortingspresident Eva Kristin Hansens tvilsomme boligdisposisjoner, som førte til hennes avgang, tok mye fokus en periode. I tillegg utspant det seg en maktkamp innad i Ap i.f.m. utpekelsen av hennes etterfølger, Masud Gharahkhani. Dette ga velgerne nok en påminnelse om at det fortsatt er sterke fronter og indre strid i Ap, en strid som de utad klarte å bilegge de siste månedene før valget.

3. Rødgrønn splid

Entusiasmen rundt den rødgrønne valgseieren fikk seg kjapt en smell da SV trakk seg ut av regjeringsforhandlingene. Uenigheten ble ytterligere synliggjort gjennom budsjettforhandlingene mellom de tre partiene. Før valget hadde man en felles «fiende»; Solberg-regjeringen, som forente dem. Etter valget har den indre spliden i den rødgrønne blokken kommet tydeligere fram for velgerne. Svakere utgangspunkt Ap+Sp-regjeringen har snublet etter de første meterne. Det er fortsatt langt igjen til første mellomtid i 2023, og det er fullt mulig å komme tilbake i godt driv til 2025. Men Støre-regjeringen har nå skaffet seg et mye svakere utgangspunkt enn regjeringene før dem.

 

Fra redaksjonen. Profilert Valg 2021. Foto: Daniel Charles Hextall, Unsplash 

Innlegget er først delt som analysebrev.

Svein Tore Marthinsen er en erfaren valganalytiker og kjøper tilgang til meningsmålinger, andre undersøkelser, og analyserer data for å dele med andre. En kan abonnere på hans politiske analyser via nyhetsbrev ved å vippse til 92237487 (500 kr, helt år – 300 kr, halvt år) og oppgi e-post. Se mer på blogg: https://sveintoremarthinsen.blogspot.com/

 

Vil du skrive om politikk, valg eller andre emner, send ditt innlegg til

Velkommen!

Din mening gir mening! 

Facebook kommentarer
Forrige artikkelTV2 fremmer konspirasjonsteorier om ulv
Neste artikkelSjåvinisme og industri preger norsk husdyrhold: Ribbe er dyreplageri
Statsviter. Forfatter og foredragsholder. Spesialområder: valganalyse, sosial kommunikasjon og demokrati. https://foredragsformidling.no/svein-tore-marthinsen/

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here