Fint du bruker uttrykket “universell basisinntekt” og ikke borgerlønn. Borgerlønn er en forutsetning for InnGruppe-Demokratiet (IGD), men som det ligger i ordet BORGER, er dette en lønn som skal avgjøres demokratisk av borgerne selv. “Universell basisinntekt” blir noe helt annet, og er som du sier et forskjønnende uttrykk for fattigkasse, hvor borgerne ikke har den ringeste innflytelse.
Problemet er at dette skjer i et kapitalistisk samfunn der målet ikke er maksimal lykke, men maksimal profitt. Det er økonomi og makt som gjør at millioner vil bli rammet, ikke teknologien i seg sjøl. Det er også sannsynlig at de herskende elitene vil innføre universell basisinntekt for å unngå for stor sosial uro. Gitt de rådende maktforholda vil det bli en form for fattigkasse der folk får nok til ikke å gå under, men der de parkeres i evig lavtlønn og uten noe arbeidskollektiv å forholde seg til, altså minstetrygd med et penere navn. – Pål Steigan
En borgerlønn må videre, som du påpeker, være rotfestet i et arbeidsliv hvor alle er deltakere. I IGD er alle tilsluttet en produksjonscelle, også uføre, utviklingshemmede, pensjonister etc, hvor man yter hva man kan, innenfor den tiden vi demokratisk har bestemt at vi vil arbeide. Med robotiseringen behøver ikke dette bli mer enn 2-3 dager per uke.
There are several prerequisites in order to stabilise such an organisation, of which three are most important:
1. A political solution to sustainability must include democratic control over production and economy.
2. Production must be for the purpose of sustainability, not profit.
3. Civil salaries must include all and be decided democratically.
-Terje Bongard
Og kom ikke her med at IGD legger til rette for gratispassasjerer og snyltere. Tvert imot er inngruppa det beste middelet for å avsløre og kontrollere gratispassasjerer!!!
Så hvorfor utreder vi ikke MEDOSS, når IGD kan løse de gigantiske sosiale og miljømessige problemene vi står overfor. Vel, det dreier seg om teflonveggen, som Bongard til slutt møtte, hvor all kunnskap som utfordrer det bestående preller av.
Jeg har for lengst mistet tellingen: I løpet av de siste 20 årene, og særlig de siste fire etter at boka kom ut, har jeg skrevet mange kronikker og intervjuer, holdt 60-70 foredrag, 30-40 radioinnslag, og faktisk et lite innslag på frokost-TV for en tiårs tid siden. Grunnen til at jeg forteller dette er en viktig side av å tro på “offentlig debatt”, “opplysning”, det å få fram budskap: Det er Kampen om Sannheten som rår. Selv om man får arenaer og talerstoler er det ikke gitt at man får gjennomslag i store samfunn. Facebookfølelsen er falsk, bare noen ganske få blir synlige. I løpet av de siste 20 årene har jeg vært i talløse “debatter”, hvor menneskets behov for å “vinne” har preget ordskiftet: “Det er ikke om å gjøre å komme fram til erkjennelse og sannhet, det er om å gjøre å vinne diskusjonen”.
Et eksempel er en radiodebatt mellom meg og kjønnsforsker Jørgen Lorentzen, året før han fikk gjennomgå av Harald Eia (2008/09?). Vi “debatterte” medfødte kjønnsulikheter i atferd, som jo ikke finnes for kjønnsforskere. Med en slik “mening” åpner det seg et utall scenarier: Jeg spurte ham om det er teoretisk mulig å tenke seg en kultur hvor gamle menn selger sex i mørke portrom, og betales godt av unge jenter. Etter en del om og men, og ved hjelp av programlederen svarte Lorentzen motvillig at “alt er mulig!”. Han er langt fra alene om å “mene” dette, men grunnen til at jeg nevner ham er fordi han fremdeles er leder for Norsk Faglitterær Forfatterforening, og har stor innflytelse på om jeg får støtte til å skrive flere lærebøker. Jeg ser det selvfølgelig som nytteløst å søke. Lorentzen viser nettopp den egenskapen som er viktigere enn noe annet i omgang med mennesker: Fortsett å stå oppreist, hold på statusen, uansett. I hele menneskets evolusjonshistorie har denne strategien virket, og den virker ennå. – Terje Bongard
Hadde ikke Norges forskningsråd avvist MEDOSS i 2014, ville vi kunnet avskaffet kapitalismen i Norge til neste år!
Relatert
Det er håpløst, og vi gir oss ikke
Borgerlønn som menneskerettighet!
Can bytes save the future? The money value delusion
Borgerlønn – første skritt mot en deflasjonssikker økonomi
Kommentaren er basert på en artikkel av Pål Steigan.
Har hatt en diskusjon med Kjell Magne Fagerbakke med utgangspunkt i denne artikkelen her: https://www.facebook.com/groups/111326778900813/permalink/1814346445265496/
Tar med et par av egne kommentarer:
«Ja, det er vel kun jeg som har definert borgerlønn som noe som må bestemmes demokratisk av borgerne selv, og ikke av politikerne eller andre. Men jeg står fast på at min definisjon av borgerlønn er den beste. Videre legger jeg til grunn at borgerlønn skal utfase profittmotivet og erstatte penger med inngruppa som limet i samfunnet. Hvis ikke blir det bare smøring i det kapitalistiske maskineriet, og det er dette vi må til livs.»
«Nei, jeg er ikke ironisk, og for meg er Terje Bongard den store guru på borgerlønn. Borgerlønn skal ikke finansieres, tilgjengelige økosystemtjenester skal kartlegges, deretter skal vi demokratisk fordele økosystemtjenestene vha. symbolet «penger». Borgerlønna blir slik under demokratisk kontroll vha. RID-modellen. Akkurat slik det er beskrevet i kapittel 6. Skattelette blir ikke et tema med RID-modellen, da den eliminerer skatt, på samme vis som profitt.»
«Ære være deg for din innsats, Øyvind. Et par ting: Det bør hete samfunnslønn, da mister vi færre tilhengere på venstresida. Og det er ikke økosystemtjenester vi skal fordele demokratisk, det er prissettingen av dem som må bestemmes demokratisk.» – Terje Bongard