Det levende havet | Industrifiske ødelegger marine økosystemer

0
223

Fra redaksjonen. Dette innlegget er et utdrag og en bearbeidet sammenfatning av en lengre artikkel publisert i NOAHs ark, se referansen til slutt i innlegget. 

Fiske- og fangstindustriene skader livet i havet på flere måter; ved at man svært effektivt fanger dyr, ved at man også fanger dyr man ikke er ute etter – såkalt «bifangst»,  og til slutt ved å sope med seg hele habitater i samme slengen.

Økosystemene i havet må fungere

Havet er livets vugge, her oppsto de tidligste forstadiene til dyr.[1] Havet er det største økosystemet på jorden, og helt essensielt for den økologiske og klimatiske balansen på vår planet.[2] 70% av jordens overflate består av vann, og 99 % av arealer med liv befinner seg i havet. [3] På ganske få år har menneskelig utnytting ødelagt for økosystemer som har tatt millioner av år å utvikle. Og dyrene som bebor naturen under havflaten har fått føle menneskenes evne til å legge verden under seg i like stor grad som dyrene på land.

Livet i havet trues, men hva er den største trusselen? Da FNs naturpanel avga sin første rapport om naturens tilstand i 2019, var de ikke i tvil om hva som var den totalt sett mest ødeleggende faktoren. Den ene setningen som ble valgt ut på twitter for å representere rapporten, var: «I marine økosystemer er det direkte utnytting av organismer (spesielt fiskeri) som har hatt den største relative negative effekten på naturen siden 1970.» Til og med fiskerinasjonen Norge innrømmer at fiskeriene er den største menneskeskapte påvirkningen på økosystemene i havet.[39]

Faktum er at flere forskere er bekymret for at utnyttingen av havdyr nedtones som problem av medier og myndigheter, og at andre problemer avleder kritisk oppmerksomhet fra fiskeindustrien. «Havet står overfor mange trusler, og klimaendring og plastforurensing får mesteparten av oppmerksomheten i media», uttalte Angelo O’Connor Villagomez fra forskningsinstituttet Pew Trust, da FNs naturpanel lanserte sin rapport. Han mente det var viktig å bli minnet på at fiskeriene tross alt er hovedproblemet.[41] [41] «UN report: Ocean biodiversity in peril due to overfishing and climate change», seafoodsourcee.com, 31.05.19.

Blant de viktige økosystemtjenestene havet står for, er produksjonen av halvparten av jordens oksygen, og ikke minst absorberer havene 23% av menneskeskapt COhvert år. Sunne havmiljøer er dermed – i likhet med store naturskoger – en svært viktig del av kampen mot klimaendringene. Mangroveskog lagrer fire ganger mer CO2 enn skog på land.[19] 90% av overskuddsvarmen som skapes ved klimaendringer blir også absorbert av havet.[20]

Men store deler av de viktige habitatene i havet er truet. Over 35% av den totale mangroveskogen i verden har gått tapt på et par tiår, og i noen viktige habitater har over 70% gått tapt.[21] De hogges for å gjøre plass til fiskeoppdrett, spesielt rekefarmer.

De skadelige industrifiskemetodene

Grotesk trålfiske

Fiskeindustriens garn fjerner enorme mengder havdyr fra deres økosystemer. Men hele 25% av dem «går tapt» i svinn. Som om ikke det var nok, dør også store mengder dyr i fiskeriene som «bifangst». Dyr som klassifiseres som bifangst kastes ofte ut igjen i havet, døde eller døende. I følge FNs Food and Agricultural Organisation blir det årlig dumpet omtrent 9,1 millioner tonn, ca. 10% av den årlige fangsten, både bifangst og planlagt fangst som ikke er «ønsket». FAO anslår at bifangst fra fiskeindustrien årlig berører 20 millioner individer av truede og/eller vernede arter.[55]

Rapporteringsplikten for bifangst overholdes ikke i Norge

Den internasjonale hvalfangstkommisjonen anslår at 300 000 hvaler og delfiner drepes som bifangst årlig, og at dette nå er den største trusselen mot dem. Men data for total påvirkning av bifangst på ulike dyrearter finnes ikke.[56] Selv om det egentlig er rapporteringsplikt for bifangst i Norge, melder Fiskeridirektoratet at rapportering av bifangst av for eksempel sjøpattedyr er «nesten fraværende».[57] Det finnes ingen tilgjengelige tall på norsk bifangst. Marine Stewardship Council, som sertifiserer fiskerier etter «bærekraftsstandarder» – og selv ble kraftig kritisert i Seaspiracy-dokumentaren for å tillate store mengder bifangst – har kritisert Norge for manglende rapportering av bifangst av sjøfugl, sjøpattedyr og koraller.[47]

Skraper opp havbunnen

Fiskeri har stor påvirkning på bunnøkosystemene i tillegg til å desimere artene, og trålfiske er det redskapet som i størst grad skader havbunnen. På verdensbasis blir 25% av havdyrene fanget med trål.[49] (Dette foregår ved at tusenvis av fisker klemmes sammen i store trålposer. Den individuelle lidelsen til hver enkelt fisk tas overhode ikke hensyn til. Det industrielle fiskets mål er å fange mest mulig fisk, og er så effektivt at den nå utgjør den største faren for havenes økosystemer.) Bunntråling er det mest utbredte fisket i EU, men i EUs «strategi for biodiversitet 2030» har landene skrevet under på at «det er med bekymring man kan konstatere at bunntrål-fiskeriet fortsatt forstyrrer havbunnen i de europeiske farvann».[50] Denne bekymringen ble av representanter for fiskeriene karakterisert som «ikke mindre enn en katastrofe og direkte opprørende».[50]

Trål er også det mest vesentlige fangstredskapet for norske fiskerier, og over halvparten av fangsten fanges med trål.[51] Det nest mest brukte redskapet er andre former for nøter – altså garnposer som store mengder fisk fanges inn i. Førsteamanuensis ved UiT, Roger Larsen skrev i 2021 at «utviklingen i fiske med bunntrål har gått fra vondt til verre».[52]

I 2021 regnet forskere for første gang ut klimaavtrykket fra trålfiske.[71] Det viste seg at når de tunge nettene ble dratt langs havbunnen, verdens største karbonlager, ble ett gigatonn (1 milliard tonn) COfrigjort årlig. De 26 miljøforskerne bak studien pekte på ti land som slipper ut mest COfra trålfiske – og Norge var blant dem. The Guardian regnet ut at verdens trålfiske slipper ut minst like mye COsom verdens flytrafikk.[72] Disse «nye» utslippene snur opp ned på Norges utregninger av klimagassutslipp. Mens norsk fiskerinæring hevder de står for 2,7% av landets utslipp og produserer «klimavennlig» mat,[73] regnet NRK ut at utslipp fra tråling alene vil øke Norges totale klimagassutslipp med 50%.[74]

Havvern

Havarert havavtale

Per i dag er kun 7,4% av havområdene i verden beskyttet, ifølge IUCN.[98] Bare 1,2% av internasjonalt farvann er vernet.[99] For norsk territorielt farvann er 3,6% vernet.[100] Men «vern» betyr ikke at havdyrene ikke utnyttes. En undersøkelse fant at bare 1% av verneområdene i europeisk hav, hadde reelt vern.[101]

Mange land, inkludert Norge, sluttet seg i 2015 til FNs bærekraftsmål, herunder mål om å verne 10% av havområdene innen 2020.[102] Disse målene ble ikke nådd. I 2016 anbefalte International Union for Conservation of Nature (IUCN) at man økte ambisjonene og vernet 30% av globale hav fra fangst og fiske.[103] I 2017 vedtok FNs generalforsamling at de skulle komme til en juridisk bindende avtale om havvern.[104] I 2020 opprettet FN et havpanel,[105] og i januar 2021 vedtok 50 land at 30% hav globalt skal vernes innen 2030.[99] Norge sluttet seg til målet sammen med nå 100 land.[101] Dette målet er imidlertid ikke juridisk bindende, og i mars 2022 samlet landene seg for å inngå den bindende havavtalen med fokus på internasjonalt farvann – «The High Sea Treaty». Men siste forhandlingsdag kom uten resultat – den mye omtalte havavtalen hadde nådd politisk havari.[104]

Kanskje gikk mye galt allerede før landene satte seg ved forhandlingsbordet? Forskningsinstituttet Pew Trust advarte om at noen land hadde prøvd å ekskludere fiskerivirksomhet fra avtalen.[106] Hva var så Norges rolle? NRK kunne i år avsløre at Norge systematisk jobber mot vern av hav i internasjonale fora.[101] Norge fikk eksempelvis fjernet ambisjon om strengt vern for 10% av havet fra OSPAR-avtalen, har trenert og blokkert avtaler om verneområder i Antarktis, fikk skrinlagt et forslag om å verne isområder i Arktis, torpederte vern i Weddellhavet slik at fiskerinæringen fikk innpass i verneplanen, hindret vern av havbunnen i verneområde i Nord-Atlanteren og stemte mot et FN-moratorium på oppstart av gruvedrift i havet.

En hval er verdt tusen trær

I februar 2022 publiserte FN nok en klimarapport, og ga nå en klar anbefaling om å verne opptil 50% av natur på land og i hav.[107] Vern er viktig fordi dyrene, når de får fred til å leve sine liv, opprettholder økosystemenes livsviktige prosesser. Og store dyr – de som mennesker er mest ivrige på å fange med sine garn, kroker og harpuner – er de viktigste allierte i å bevare naturen.

De siste årene har forskning på hvaler i stadig større grad vist at de er havets helter. Stikk i strid med Norges offisielle påstand om at man må drive hvalfangst for «miljøets skyld», viser forskning at hvalene er essensielle i å legge til rette for andre arters næringsgrunnlag. De transporterer næringsstoffer i vannmassene, og skaper blant annet næringsgrunnlag for mange flere krillfisker enn de spiser.[108] Ved rollen de spiller i å opprettholde havøkosystemene, bidrar hvalene også til å fange karbon, og forskere har uttalt at «en hval er verdt tusen trær» i kampen mot klimaendringene.[109]

Biologiprofessor Anne Sverdrup-Thygeson skriver i boken «På naturens skuldre» (2020): «Slik trærne i Amazonas er en biologisk pumpe som påvirker vannets evige kretsløp, driver de store hvalene et pumpesystem som flytter næring både vertikalt og horisontalt gjennom havet.» Levende hvaler er best for havet, men også etter sin død er de viktige deler av havøkosystemene – og hvalfangst fjerner dem fra dette systemet. I 2017 ble Norge oppfordret av EU-Parlamentet til å «stanse all kommersiell hvalfangst».[110] I 2022 viser en rapport fra Vitenskapskomiteen at det er «vanskelig å beregne bestandsstørrelse» av vågehval, og at «kunnskapen om grunnleggende biologiske egenskaper som migrasjon, reproduksjon og demografi er mangelfull».[111] Men havets helter blir fortsatt møtt med harpuner i norske farvann.

På samme vis som hvalene er viktige for opprettholdelse av havøkologien, viser forskning fra 2020 at det samme gjelder fisker, særlig de største. Om mennesker lar flere store fisker være igjen i havet, vil det bidra til å redusere frigjøring av COtil atmosfæren. Levende fiskers rolle som «karbonsluk» har ikke hatt fokus i forskningen tidligere, sier studien. Forskerne anslår at verdens fiskerier slipper ut like mye COsom 4,5 millioner biler årlig ved å fjerne fiskene fra økosystemene, og uttaler: «Fiskebåter produserer drivhusgasser ved å bruke drivstoff. Og nå vet vi at det å fjerne fiskene slipper ut drivhusgasser som ellers ville blitt lagret i havet.» Løsningen er å begrense og forhindre fisket, ifølge studien.  [112]

Må få fred

Vi må kort og godt slutte å drepe havdyrene – slutte å spise dem, bruke dem til produkter eller ta livet av dem «tilfeldig». Havdyrene er våre allierte og vår redning om vi lar dem være i fred. Det er utilgivelig og uforståelig at våre politikere lar kortsiktig grådighet stå i veien for den kunnskapen vi nå har.

Kilder:

  • [1] Earliest known animal was a half-billion-year-old underwater blob, New Scientist, 20.09.18.
  • [2] «The forgotten half of the planet: The high seas», Nobel Fredssenter, 10.06.21.
  • [3] «Living Ocean”, science.nasa.gov, per 30.03.22.

[39] «Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold», St. Meld. 14 (2015-       2016), Klima- og miljødepartementet.

  • [19] Marine News: Global Marine and Polar Programme, IUCN, Nr. 15., Juni 2020.
  • [20] «UN Report: Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’; Species Extinction Rates ‘Accelerating’», un.org. Mai 2019.
  • [21] Agarwal et. al, «Getting the shrimp’s share. Mangrove deforestation and shrimp consumption, assessment and alternatives», IDDRI, 15.01.19.
  • [55] «The State of World Fisheries and Aquaculture 2020», FAO. Sustainability in action, 2020.
  • [56] iwc.int/bycatch.
  • [57] «Manglende rapportering av bifangst av sjøpattedyr kan få store følger», Fiskeridirektoratet, 12.01.21.
  • [47] NOU 2019: 21. (2019). Framtidens fiskerikontroll. Nærings- og fiskeridepartementet.
  • [49] Amoroso et. al., «Bottom trawl fishing footprints on the world’s continental shelves», Provedings of the National Academy of Sciences, Vol. 115, Nr. 43, 23.10.18.
  • [50] «EU nærmer sig et forbud mod bundtrawl, efter afstemning i Europa-Parlamentet», Fiskeforum.dk, 10.06.21.
  • [51] «Fangst fordelt på redskap”, Fiskeridireektoratet, statistikk innhentet 2022.
  • [52] «Bunntrål – en feilslått velsignelse?», Fiskeribladet, 02.07.21.
  • [71] Sala et. al., «Protecting the global ocean for biodiversity, food and climate», Nature Vol. 592, 17.03.21.
  • [72] «Bottom trawling releases as much carbon as air travel, landmark study finds», The Guardian, 17.03.21.
  • [73] «Utslipp skal halveres», fiskarlaget.no, 13.05.20.
  • [74] «Dramatisk utslippsøkning i Norge om vi regner med tråling av havbunnen», nrk.no, 23.03.21.
  • [98] «Marine and Polar», IUCN. iucn.org. 30.12.20.
  • [99] «UN ocean treaty is ‘once in a lifetime’ chance to protect the high seas», The Guardian, 10.03.22.
  • [100] «Vernede områder», SSB, 22.03.22.
  • [101] «Slik motarbeider Norge vern av havet», nrk.no, 18.03.22.
  • [102] UN Environmental Programme, Goal 14: Life below water, 29.12.20.
  • [103] «Over-fishing a worse threat to oceans than climate change», reutersevents.com, 22.01.19.
  • [104] «FN blei ikkje einige om ein global havavtale», nrk.no, 18.03.22.
  • [105] «Ny redningsplan for verdenshavene», fn.no, 07.12.20..
  • [106] Karan, «High Seas Treaty Must Reflect Critical Role of Fish in Marine Ecosystems», Protecting Ocean Life on the High Seas, pewtrusts.org, 14.03.22.
  • [107] «Climate change: a threat to human wellbeing and health of the planet. Taking action now can secure our future», ipcc.ch, 28.02.22.
  • [108] «Solving the Krill Paradox: Researchers Find Whales Eat (and Poop) Far More Than Previously Thought», Stansford University, scitechdaily.com, 04.11.21.
  • [109] Chami et. al., «Nature’s solution to Climate Change», Finance & Development Vol. 56, Nr. 4, Desember 2019.
  • [110] «Sandberg skuffet over EUs holdning til norsk hvalfangst», ABC Nyheter, 13.09.17.
  • [111] «Kunnskapsoppsummering om vågehval», Rapport fra Vitenskapskomiteen 2022:01, 15.02.22.
  • [112] «Leaving more big fish in the ocean can reduce carbon dioxide emissions», earopeanscientist. com, 30.10.20.

 

Fra redaksjonen. Innlegget er et sammensatt utdrag fra artikkelen https://www.dyrsrettigheter.no/havet/det-levende-havet/. (10.06.22)

Les mer: I orginalversjonen drøftes også overfiske, plastforurensning, `spøkelsesfiske` med etterlatte fangstfiskeredskaper, temperaturøkninger og fiskeoppdrett.

Debatt1 har lagt til undertitiler og satt sammen ulike avsnitt i kortversjonen publisert her.

Bilder fra Jeremy Bishop, Swanson Chan, NOAA fra Unsplash

Facebook kommentarer
Forrige artikkelKrigen i Ukraina begynte 2. juni 2014
Neste artikkelSkrivetips for amatører #10
Veterinær og Leder i NOAH - for dyrs rettigheter.

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here