Det er nasjoner som straffer blasfemi og frafall fra islam, ikke Koranen.
Den pakistanske advokaten Saif Maook var i Norge i vinter og deltok på et arrangement i regi av Stefanusalliansen. Maook arbeider iherdig for menneskerettigheter og for at blasfemimistenkte i det muslimske Pakistan, som oftest er kristne, skal slippe fri. Maook kom med en oppsiktsvekkende uttalelse i går om at Koranen påbyr dødsstraff for blasfemi og for frafall fra islam. Hvem er han til å overprøve Guds ord, sier han. Når han senere blir intervjuet av Abid Raja så legger han til at han kan ikke kan returnere til Pakistan og forvente å komme inn i landet dersom han skulle si noe annet. Jeg er glad for at han sa det om lover i Pakistan. For i Koranen er det ingen straffer beskrevet for verken frafall fra islam eller for blasfemi. Selv om Maook sier at Koranen foreskriver det.
Blasfemi
Koranen er full av diskusjon rundt blasfemi. Den norske Ahmadiyya muslimen og Imam Yasir Fawzi har tidligere stilt spørsmålet om hvorfor det typisk aldri refereres til spesifikke vers i Koranen, når muslimer og andre forsvarer straff for blasfemi? Koranen er full av diskusjon rundt blasfemi, skriver han. Det er ikke slik at Koranen bare diskuterer og fordømmer blasfemi. Den har klare retningslinjer om hva en muslim skal gjøre når han eller hun utsettes for slikt:
”Hvis man sitter et sted der det gjøres narr av Allah og hans tegn, skal man gå vekk fra et slikt sted, helt til samtaleemnet endres(4:141 og 6:69).”
Muhammad er ikke den første som blir hånet. Koranen forteller at enhver profet har blitt gjort narr av (15:12, 36:31 og 43:8). Derfor blir Muhammad også bedt om vise tålmodighet(20:131) og heller lovprise Gud(15:99). De som spotter skal overlates til Gud. Han sier selv at han vil ta seg av dette(15:96).
Det er ingen passasjer i Koranen som foreskriver straff for blasfemi.
Frafall fra Islam
Når det gjelder frafall fra Islam og konvertering så er situasjonen ikke fullt så bra. Det står nemlig i Koranen skal frafall straffes, men det står ikke hvordan. Er det Guds straff eller er det opp til mennesker å bestemme? For å forsvare straff for frafall har det blitt vist til dette Koranverset: (9,66): «Unnskyld dere ikke! Dere falt fra etter at dere antok troen. Om Vi unnskylder noen av dere, så vil Vi straffe andre fordi de var syndere».
Det er alt som står om straff for frafall i Koranen.
Islamforsker Knut Vikør mener at i dette sitatet så betyr stor V i VI at det er Gud som taler og at naturlig tolkning blir at det ikke er mennesker som skal straffe. Ser en til hadith fortellingene derimot så foreskrives det dødsstraff for frafall. Men disse fortellingene kan sees i kontekst av situasjonene de er framkommet i, mener Knut Vikør. Han vektlegger f.eks. at da mange etter Muhammads død forsøkte å bryte ut, ble straffen konkretisert i hadither. https://www.aftenposten.no/Derfor-er-det-vanskelig-for-muslimer-a-forlate-islam
Koranen viktigere enn hadiths
Det er Koranen som er Islams viktigste bok. Det er felles utgangpunkt for alle muslimer. Det er klart at en fordømmelse av en troshandling eller trosytring kan føre til bruk av vold, noe som også har skjedd ved at det i hadiths har blitt tolket på den måten. Men det skjer altså først og fremst i dag fordi enkelte land foreskriver straffer og dødsstraff for tro. Det er veldig bra at advokaten sier dette. Det er modig. Det er ikke Koranen vi voksne bør bli redde for, det er mennesker. Om Koranen foreskriver straffer i det hinsidige så betyr ikke det automatisk at vi mennesker skal lage straffer for hverandre. Vend det andre kinnet til, sa Jesus. Gå vekk fra stedet der Allah hånes, sa Muhammad.
Det er ingen tvang i religionen står det i Koranen. Hos nasjoner, derimot, der finnes det tvang. I mange land som i Pakistan, Saudi-Arabia, Iran og Indonesia er det religionstvang og ofte harde straffer for blasfemi og frafall fra Islam. Da det ikke er grunnlag for å si at det i Koranen foreskrives noen konkrete straffer, – heller motsatt når det gjelder blasfemi, så må det handle om noe annet enn Koranen. De fleste mennesker tror jeg nok ikke vil risikere slike straffer `bare` fordi de skal kunne si hva de vil om Islam. Det er lett å tie stille dersom en blir truet med straff fra myndighetene. Myndighetene har voldsmonopol og kan fengsle deg når som helst med loven i hånd. Dette uttrykker advokaten når han sier han ikke kommer tilbake inn i Pakistan om han skulle mene at han er uenig i dødsstraff for frafall og blasfemi.
Å måtte dø fordi man ytrer sin mening er både primitivt og ekstremt. Jeg vil kalle det for mord, ikke for straff. De som bestemmer slike lover i de ulike nasjonene legger til rette for (videreføring av) samfunn der vold og drap kan legitimeres fordi noen sa noe krenkende/galt. Dessverre får vi glimt av samme tankegang i vårt eget rettsvesen, der vi nylig hørte om et eksempel om en kones utroskap mot mannen sin, som gjorde at mannen banket opp kona, men som utløste forståelse og straffereduksjon for mannen og ble betegnet som `berettiget harme` av retten. https://www.dagbladet.no/kultur/strafferabatt-for-krenkelse/67372643
Det vises generelt for stor forståelse for bruk av vold for å løse konflikter og problemer. Det gjelder i alle land i hele verden. Det må det bli en slutt på.
Det er ingen tvang i religionen. Det er nasjoner som påfører tvang.
Andre kilder:
https://idag.no/verdt-a-risikere-livet-for-a-gjore-det-rette/19.30310
Profilert Livssyn og dialog. Først publisert på D1 mars `19. Foto: Elisabeth Hoen
Jeg registrerer at du henviser til en norsk oversettelse av koranen, som ikke er i overensstemmelse med de mest anerkjente engelske utgavene – verken i innhold eller vers-nummerrering. Personlig foretrekker jeg Dr. Muhammad Mohsin Khan, da denne er supplert med tafsir-henvisninger (fiqh) i parantes.
Sura 4:141 er 4:140 i Mohsin Khan. Sura 6:69 er 6:68 i min kilde.
Koranen omtaler abrogasjon i sura 2:106 (Mohsin Khan)
«Whatever a Verse (revelation) do We abrogate or cause to be forgotten, We bring a better one or similar to it. Know you not that Allah is able to do all things?
Ovennevnte 2 vers (4:140 og 6:68) er følgelig abrogert (gjort ugyldig) til fordel for det voldelige Sverdverset (Sura 9:5), som lyder:
Sura 9:5 (Mohsin Khan)
Then when the Sacred Months (the 1st, 7th, 11th, and 12th months of the Islamic calendar) have passed, then kill the Mushrikun (See V.2:105) wherever you find them, and capture them and besiege them, and lie in wait for them in each and every ambush. But if they repent and perform As-Salat (Iqamat-as-Salat), and give Zakat, then leave their way free. Verily, Allah is Oft-Forgiving, Most Merciful.
Den som gjør seg skyldig i blasfemi begår apostasi og er ikke-muslim (Mushrikun).
Videre er sura 2:256 (Det er ingen tvang i religion) som du henviser til også abrogert etter N?sikh-prinsippet og erstattet med Sverdverset (Sura 9:5).
Kilde: https://wikiislam.net/wiki/List_of_Abrogations_in_the_Qur%27an#Surah_4
Koranoversettelsen til Dr. Muhammad Mohsin Khan kan leses her: https://www.searchtruth.com/chapter_display.php?chapter=2&translator=5
.
Takk for kommentar!
Når det gjelder sverdverset så forstår jeg det som en spesifikk historisk hendelse, ikke som en generell oppfordring. Det er flere som tolker det slik. Faren her er dersom en rabiat islamist har bestemt seg for å gå til krig. Slik IS bestemte seg for det. Da kan slike vers brukes som mal, noe de vel også prøvde å gjøre helt i begynnelsen. Sånn sett er det selvsagt ikke bra, men det er ikke en generell oppfordring til muslimer, tenker jeg. En bør se på det som en historisk hendelse.
Jeg er så klart klar over at det er nærliggende tolkninger som er både voldelige og diskriminerende i Islam, og også basert på tekstene. Men slik jeg forstår det så er det ingen klare oppfordringer til den ene eller andre loven i Koranen, slik noen nasjoner har bestemt dødsstraff for både frafall og blasfemi.
Jeg er sterkt uenig i at Sverdverset kun har begrenset gyldighet som ”en historisk hendelse”, og skal her begrunne min påstand.
Koranen er helt klar på dette, og her bør vi merke oss abrogasjonsreglene som står skrevet i sura 2:106 (se mitt første innlegg). Koranen er ikke kronologisk nedtegnet. ”Åpenbaringene” i Mekka, frem til år 624 har gjennomgått en abrogasjon etter N?sikh-prinsippet, og erstattet med vers som ble ”åpenbart” i Medina fra 624 ff, da Muhammed ble «profet», krigsherre og karavanerøver.
N?sikh innebærer at de siste ”åpenbaringer” fra Medina overstyrer de tidligere vers fra Mekka-perioden, da islam var ”weak” og hadde få tilhengere. Jeg vil anbefale å se denne video av religionsviter David Wood, med tittelen ”Three Stages of Jihad”:
https://www.youtube.com/watch?v=ERou_Q5l9Gw
Verken du eller jeg har definisjonsmakt i islam. Sunnitradisjonen utgjør ca 90% av alle verdens muslimer, og koranforståelsen er tolket i Tafsir-litteraturen, som er islams eneste godkjente tolkning:
Tanwîr al-Miqbâs min Tafsîr Ibn ‘Abbâs – Sura 9:5 (Sverdverset)
________________________________________
{ ??????? ???????? ?????????? ????????? ???????????? ?????????????? ?????? ??????????????? ??????????? ?????????????? ???????????? ?????? ????? ???????? ????? ???????? ???????????? ??????????? ??????????? ??????????? ?????????? ??????????? ????? ??????? ??????? ???????? }
(Then, when the sacred months have passed) then after the day of immolation when the month of Muharram passes, (slay the idolaters) whose treaty is for fifty days (wherever ye find them) whether in the Sacred Precinct or outside it, during the sacred months or at any other time, (and take them (captive)) imprison them, (and besiege them) in their homes, (and prepare for them each ambush) on every road they tread for trade. (But if they repent) from idolatry and believe in Allah (and establish worship) and acknowledge the five daily prayers (and pay the poor-due) acknowledge the payment of the poor-due, (then leave their way free) if they wish to go to the House of Allah. (Lo! Allah is Forgiving) He forgives whoever repents, (Merciful) towards whosoever dies in a state of repentance.
Al-Azhar universitetet er sunni-islams høyborg og øverste religiøse autoritet. I 2014 nektet de øverste lærde ved Al-Azhar å stemple IS/ISIL som apostater. Ergo mener de at IS/ISIL gjør nøyaktig det koranen, sunnah og sira pålegger dem å gjøre, også i vår tid. Her faller ditt argument ”kun en historisk hendelse”:
https://www.al-monitor.com/pulse/originals/2015/02/azhar-egypt-radicals-islamic-state-apostates.html
Koranen gir også klar melding om at koranens tekst er Allahs endelig budskap til alle verdens muslimer, er uforanderlig og gyldig til alle tider:
Sura 6:115 (Mohsin Khan)
And the Word of your Lord has been fulfilled in truth and in justice. None can change His Words. And He is the All-Hearer, the All-Knower.
Samme budskap kan leses i sura 85:22: https://imgshare.io/image/sura-85-22.7Hwt
.
Hei!
Jeg tviler ikke på du har satt deg godt inn i tekstene. Jeg er og kjent med Mekka og Medina periodene. Jeg kan godt argumentere for de voldelige sidene ved islam, for de finnes. Men jeg kan ikke se at det er et 1-1 forhold med at et spesifikt vers erstatter et annet, slik du sier. Slik jeg tolker sverdverset så er det et vers som kan brukes som inspirasjon for hvordan gå fram i en krig. Men så må mennesker først bestemme seg at de vil gå til krig. Gjør de de så er det en mulig oppskrift å bruke. Jeg tolker det ikke slik at alle muslimer bare kan drepe ikke-muslimer for å fremme sin tro. Medina perioden er en fortelling om hendelser og det som blir sagt og gjort på sees i lys av de hendelsene. Det er ihvertfall mulig å tolke det annerledes enn du gjør.
Du sier: Al-Azhar universitetet er sunni-islams høyborg og øverste religiøse autoritet. I 2014 nektet de øverste lærde ved Al-Azhar å stemple IS/ISIL som apostater. Ergo mener de at IS/ISIL gjør nøyaktig det koranen, sunnah og sira pålegger dem å gjøre, også i vår tid. Her faller ditt argument ”kun en historisk hendelse”»
Man må registrere seg på nettsiden for å lese artikkelen, men første setning på den som er mulig å lese så står det at en som tror ikke kan blir kalt for apostat. Så det kan ha å gjøre med kun det – ikke at en ikke tar avstand fra handlingene deres.
Takk igjen for kommentarer Egil Korsnes – og med innestemme på dette temaet og, jeg setter pris på det. Jeg argumenterer ikke her for å overbevise noen om at islam ikke har mange problemer med både vold og diskriminering, men når det gjelder sitater fra akkurat Koranen på disse temaene, så mener jeg at det ikke er her hovedproblemene er.
Sitat: «… men første setning på den som er mulig å lese så står det at en som tror ikke kan blir kalt for apostat.»
Her tar du feil. For å ta et eksempel, så beskylder sunni og shia hverandre gjensidig for å være vantro. De leser den samme koranen som befaler at vantro skal drepes.
Den danske psykologen Nicolai Sennels har en interessant graf på dette:
http://10news.dk/wp-content/uploads/2014/12/ComparingQuranIS.png
.
Det er vel da andre, som du sikter til, som var enige i at krig var greit for å få en islamsk stat? Jeg skal ikke argumentere mot deg at det er mange muslimske org og land som praktiserer sin tro på en måte som misbruker andre og som ikke respekterer andres tro. Men sverdverset mener jeg handler om en hendelse og ikke at muslimer kan drepe andre dersom de er uenig i tolkning av troen. Men det vil alltid finnes dem som vil krige og da er sverdverset veldig uheldig. Personlig skulle jeg ønske at vold og drapsbeskrivelser ikke er del av en religiøs tro. Men det kan tolkes historisk og er ikke noe man er pålagt på gjøre.
Er det ikke nok å si etter ordet «På fruktene skal treet kjennes » ? Om treet blomstrer, eller Koranen er aldri så vakker og fri for vold – rundt 50 stater der fokm har denne boka som rettesnor, de er lite å beundre. Selv om mange av dem har både menneskelig og økonomisk kapital i overflod. Jeg er ikke særlig religiøs, men jeg tenker ofte – fri og bevare Norge for dette. Men jeg er redd det er for seint.
Takk for kommentar, Olav Nisi.
Her har jeg fokusert på norske forhold og hvilke muligheter jeg mener vi har her i Norge til å påvirke tolkninger av Islam. Når vi ikke har en statlig overbygning som støtter opp om det vi mener er uønskede praksiser, så blir det mulig å se på Koranen med nye øyne – og ikke som del av en maktstruktur som har som mål å bestemme over andres liv. Fordi det i religionens skrifter står om `en sannhet` osv, så er ikke religion egnet til å styre et land. Når det gjelder blasfemi og frafall fra Islam så viser min tekst at en nærliggende tolkning er at ingen mennesker skal iverksette noen straff.
Menneskerettighetene vi holder høyt i Europa er ikke entydig når det gjelder religionsfriheten. Den friheten kan bøyes om en mener en praksis urettmessig går utover en annen. Å ytre noe skal ikke føre til døden. Det blir en svært overdreven straff uansett hvordan en tenker og tror. En må ikke bruke vold mot en som er ikke-voldelig. Når en begynner med det er en blitt en voldsmann da og kan ikke gjemme seg bak en tro eller ideologi for å rettferdiggjøre sine handlinger. Den som slår først er den skyldige. Derfor synes jeg det er veldig viktig, som du og sier Olav, at en slik tankegang om å kunne bruke vold mot ikke-voldelige handlinger ikke må få slå rot i Norge.
I en ganske ny norsk oversettelse av Koranen så står det i 4.35 at om en mann mistenker opprør fra sin kone så kan han straffe henne. Dette er straff på mistanke grunnet frykt. Det er også en skadelig tankegang. Å få en slik passasje `rett i fleisen` på det norske språk liker jeg ikke og jeg ønsker at passasjen skal endres. Det er verre å lese den på norsk, og når jeg gjør det tenker jeg at islam bringer med seg en tankegang om at en kan straffe folk uten at de har gjort noe galt, så lenge en selv frykter. Vi kan ikke ha mange muslimske menn flyende rundt i vårt samfunn som tror de kan eie kvinner og begrense dem, ved at de kan gi forebyggende straff til dem så de ikke får mulighet til å bli frie. Legg på de som også tror på voldelige straffer for ikke-voldelige handlinger, så sier det seg selv at mistanke, frykt og troen på vold er oppskrift til å lage et helvete.
Jeg tror de fleste mennesker vil leve i fred og kjærlighet og å ha det bra. Alt som har med det å straffe folk for hva de gjør galt er en egen kategori, og i det er typisk religioner autoritære og strenge. Forskjellen fra før var kanskje at nå visste folk reglene på forhånd og hadde mulighet til å unnslippe straff om de fulgte reglene i Islam eller annen religion. Med globalisering er vi til slutt nå alle like. Alle mennesker har lik verdi – vi ser hverandre og vi ser likheter framfor forskjeller, så da kan vi ikke lenger skille så skarpt på islam, kristendom og jødedom lengre…og som det vel står i Koranen til slutt: målet er at alle skal bli muslimer. Nå, det går jo ikke..og handler en utfra det så vil det gå galt fordi en aldri kan hvile før alle mener det samme som en selv. Noen vil da gå over grensa og tvinge folk når de ikke klarer å overbevise dem med ord. Som en kone kan tvinges i 4.35. Så da kan en heller tenke seg at Islam egentlig er del av og hører til noe større og vi bør dyrke våre likheter framfor forskjeller.