I de siste dagene har Alma-Ata og andre byer i Kasakhstan vært preget av anti-kinesiske demonstrasjoner.
Foranledningen til protestene, som finner sted bare noen dager før den kasakhstanske presidenten Kasym Zjomart Tokaev 11.–12. september skal besøke Beijing, er en avtale fra 2015 om opprettelsen av 55 kinesiske bedrifter og virksomheter på kasakhstansk territorium.
Tolv av prosjektene i denne avtalen, som har en samlet verdi på 27 milliarder dollar, har allerede blitt gjennomført. I år er det snakk om fullføringen av fem prosjekter, heriblant byggingen av to kraftverk og et kjøttforedlingskombinat. Og ytterligere 11 prosjekter er i ferd med å bli realisert.
Myndighetene hevder at samarbeidet med Kina vil føre til tusenvis av arbeidsplasser. Deltakerne i de anti-kinesiske demonstrasjonene, derimot, hevder at det ikke dreier seg om opprettelsen av nye virksomheter, men om flyttingen av kinesiske fabrikker til Kasakhstan, og at det vil være kinesere som arbeider der.
Protestene er også knyttet til en endring av Jordloven som gjør det mulig for utlendinger – les kinesere – å kjøpe landbruksjord. Da Jordloven ble endret i 2016, fant det sted landsomfattende protestdemonstrasjoner.
Demonstrantene anklager myndighetene for å inngå ufordelaktige avtaler med kineserne som vil gjøre Kasakhstan finansielt avhengig av Kina, slik Kirgisia og Tadsjikistan er. De spør seg også om hvorfor Kasakhstan som har store egne finansielle ressurser, blant annet i form av et pensjonsfond, hvis ressurser ofte blir sløst bort på ulønnsomme prosjekter, aktivt inviterer kinesisk kapital.
Dosym Satpaev, en kasakhisk politolog Nezavisimaja Gazeta har intervjuet, har følgende forklaringer på de anti-kinesiske protestene: For det første har Kina historisk sett vært en fiende. For det andre mistenker mange myndighetene for å inngå dårlige avtaler med kineserne. Og for det tredje har mange reagert negativt på den kinesiske behandlingen av den uighurske befolkningen i Xinjiang.
Den kinesiske ambassadøren i Kasakhstan har anklaget ”visse krefter” – les USA – for å ha frembrakt urolighetene for å fremme egne geopolitiske interesser.
Igor Pankratenko, nestleder for det moskvabaserte Senter for strategiske vurderinger og prognoser, derimot, hevder at det er lokale eliter som har organisert opptøyene: ”Kinesiske investeringer og økonomiske prosjekter tar man seg av i hovedstaden og fratar dermed lokale myndigheter muligheten for å selge deres viktigste vare – administrative ressurser – til kineserne – handel med tillatelser, lisenser, visaer, kontroller, alt det som embetsmenn på mellomste og laveste nivå, og også de ansatte i politiet, kan bedrive. Og i Kasakhstan, som i resten av det postsovjetiske området, er dette deres ”bein”, foruten hvilket det ville være meningsløst å arbeide og trist å leve.”
Ett er sikkert. Forholdene i Kasakhstan, et enormt land med 19 millioner innbyggere i hjertet av Sentral-Asia som har rike naturressurser, og som står for over 60 prosent av verdiskapningen i regionen, har stor innvirkning på hele Sentral-Asia. Kasakhstan er også tiltenkt rollen som transportknutepunkt i Kinas ”Nye Silkevei”-prosjekt, en gigantisk plan for å knytte sammen Asia, Europa og Midtøsten. Det som skjer i Kasakhstan, følges derfor utvilsomt med argusblikk i Moskva, Beijing og andre steder.
Fra redaksjonen. Profilert Politikk og samfunn. Forsidebildet er hentet fra https://commons.wikimedia.org/. Innlegget er først publisert den 6.sept på Nistads egen blogg, https://nistadblog.wordpress.com/2019/09/06/anti-kinesiske-protester-i-kasakhstan/
